For femte gang har Tobias Fremmerlid reist fra Grimstad til Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) på Oslo universitetssykehus. Tidligere har han gjennomført kostprovokasjon for tran, makrell i tomat, reke og krabbe. Denne dagen er det tunfisk som står på menyen.
Rydder opp
RAAO er et av de første etablerte tilbudene innen kostprovokasjon for voksne her i landet.
– Vi har begynt på toppen av isfjellet og forsøker å få ryddet opp i pasientenes kostholdsrestriksjoner. Det kan være komplisert å måtte holde seg unna visse matvarer, det er sosialt hemmende og kan være direkte usunt fordi du ikke får i deg næringsstoffer du trenger. I stedet for å være et sosialt lim i hyggelige sammenhenger blir mat noe farlig som du skal holde deg unna, og den frykten kan også føre til angst og sosial isolasjon, forteller sykepleier og koordinator Ingvild Gaare-Olstad ved RAAO.
Enkelte pasienter har vært på nippet til å gå ut av arbeidslivet, fordi jobben deres har krevd at de kommer i kontakt med allergener.
– Så kommer de hit og det viser seg at de likevel ikke er allergiske mot, eller de har utviklet toleranse for, matvarer de har holdt seg unna hele livet fordi de fikk beskjed om det i barndommen. Det er fantastisk å kunne bidra til at folk kan bli stående i arbeidslivet, og det er god samfunnsøkonomi å tilby utredningen, sier Gaare-Olstad.
Helt trygt
Uken før en kostprovokasjon skal pasienten holde seg unna allergitabletter.
– Vi ber om en liste over medisiner pasienten bruker og gir beskjed om hvilke de skal holde seg unna uken før. Dagen for kostprovokasjonen skal de spise en lett frokost bestående av matvarer de er sikre på at de tåler, for hvis vi provoserer på tom mage kan pasienten bli uvel, sier Gaare-Olstad.
Tobias Fremmerlid har tatt plass i stolen på kontoret til sykepleier Inger Johanne Furuberg. I løpet av dagen får han tunfisk i en åpen kostprovokasjon i økende doser fra 1, 3, 10, 30 til 100 gram med 30 minutters intervaller mellom hver dose.
– Det første jeg gjør er å legge inn perifert venekateter i pasientens arm, slik at vi kan gi medisiner og væske raskt hvis det skulle komme en alvorlig reaksjon. Skulle det skje setter vi først autoinjektor med adrenalin i låret, og hvis reaksjonen forverrer seg gir vi ytterligere medisin i samråd med legen, sier hun.
Foran hver provokasjon måler Furuberg også pasientens blodtrykk og puls, og tar en PEF-måling (pusteprøve) på pasienten.
– Det er viktig med disse objektive målingene i tillegg til det pasienten selv opplever av symptomer. Til sammen gir det et klart bilde på eventuelle reaksjoner, sier hun.
Så får Fremmerlid servert nok en skål med hermetisert tunfisk sammen med et glass vann.
Kan spise krabbe
– Det betyr mye for meg å få ryddet opp i matallergiene mine. Jeg har hatt atopisk eksem, astma og allergier siden jeg var baby, og har hele livet holdet meg unna fisk, skalldyr, nøtter og kiwi. Etter at jeg har vært her på RAAO tidligere har jeg fått vite at jeg faktisk kan spise både reker, krabber og makrell, og det har mye å si, ikke minst for en som er fra Grimstad og er glad i å fiske og lyse etter krabber. For første gang har jeg faktisk kunnet spise det jeg selv har fanget, og det er fantastisk, sier han.
Tidligere har Fremmerlid reist hjem mens kameratene har hatt krabbefest med selvfangede krabber.
– Jeg var redd for at jeg skulle bli dårlig bare av å være i samme rom, men nå vet jeg at det går helt fint. Jeg gleder meg til å delta på krabbefester, og endelig kunne spise makrellen jeg fisker selv, sier han.
Diett uten grunn
Allergi innebærer at kroppens immunforsvar reagerer på naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer, kalt allergener, og begynner å produsere antistoffet IgE. Når man så blir eksponert for allergenet, vil cellene i kroppen kunne frigi stoffer som gir den allergiske reaksjonen.
– Noen kan ha hatt en reaksjon etter et måltid én gang, og så holdt seg unna den matvaren de tror de reagerte på i ettertid. Enkelte finner selv ut at de slett ikke var allergiske – eller at de har utviklet toleranse – ved at de ved et uhell får i seg litt av matvaren og at det går bra. De som er flinke med å overholde dietten sin sitt kan risikere å gå hele livet uten å få i seg mat som de faktisk tåler, sier Gaare-Olstad.
De matvarene som oftest blir testet på RAAO er fisk, skalldyr, nøtter og gluten.
– Men vi kan i utgangspunktet gjennomføre kostprovokasjoner på alle matvarer. Her foregår alt i et trygt testmiljø slik at pasienten kan være sikker på at resultatene er korrekte, sier hun.
Det er nemlig ikke slik at man nødvendigvis er allergisk og skal holde seg unna alle matvarer man får utslag på i en standard allergitest.
– Blodprøver og prikktester viser kun sensibilisering eller også kryss-sensibilisering som ikke automatisk betyr allergi. Kryssreaksjoner hvor man kan få en lett reaksjon med for eksempel kløe i munnen er vanlig, og gir ikke samme diettbehov som en primærallergi utløser. Kostprovokasjon er gullstandard for å påvise eller avkrefte om det foreligger allergi. Det er viktig for pasientene å få sortert ut hva de faktisk tåler og ikke tåler, slik at de ikke unødig går på årelange dietter, sier hun.
Tunfisk inn på menyen
Tobias Fremmerlid viser ingen tegn til reaksjon etter dosene med tunfisk, og hvis han fortsatt er symptomfri etter fire timers observasjon kan han trygt føre enda en matvare han aldri har spist til handlelista si neste gang han skal i matbutikken. I samråd med lege settes det opp en plan for innføring av den nye matvaren i kostholdet, og det settes opp telefonkontakt med pasienten dagen etter provokasjonen for å avklare om det har dukket opp mildere symptomer etter utskrivning.
– Det er fint å vite at jeg faktisk kan spise mange matvarer jeg har holdt meg unna hele livet. Det er definitivt verdt alle turene til Oslo, sier han.
Tre ulike metoder
Det er tre måter å gjennomføre en kostprovokasjon på: Åpen, enkel blindet eller dobbelt blindet.
Åpen provokasjon betyr at både pasient/pårørende og lege/sykepleier vet hva provokasjonen inneholder. Denne provokasjonsformen er egnet når vi forventer objektive symptomer. Ved uklar positiv provokasjon, kan det bli behov for å bekrefte allergien gjennom dobbelt blindet provokasjon.
Blindede provokasjoner gjøres over tid, med skille mellom aktiv og placebo (gjerne over flere dager eller uker).
Enkel blindet provokasjon betyr at pasient/pårørende ikke vet når provokasjonen inneholder aktivt stoff, men at sykepleier/lege vet. Denne provokasjonsformen brukes ikke ved RAAO, da det kan gå ut over tillitsforholdet mellom behandler og pasient, samt at også sykepleier og lege kan la observasjonene bli påvirket av å kjenne til eksponeringen.
Dobbelt blindet provokasjon regnes som gullstandard og gir mest presise resultater. Da vet verken lege/sykepleier eller pasient når provokasjonen inneholder aktivt stoff. Denne metoden benyttes i forskning, men den anbefales også særlig der det er uklare, diffuse symptomer, og der det forventes subjektive symptomer uten støtte i objektive funn.
Når provokasjonsdoser blindes er både utseende, konsistens og smak lik på aktiv dose og placebodose. RAAO gjennomfører mange slike provokasjoner ved at pasienten får med seg provokasjonsmaten hjem, og selv rapporterer symptomene. Så sammenlikner RAAO til slutt de ulike provokasjonsukene, og hvis pasienten har hatt symptomer, så ser de om det samsvarer med når det var aktiv provokasjon. Det danner et godt grunnlag for å veilede til videre diett eller til reintroduksjon av matvarer.