Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hva er allergi?

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Mer enn 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner én eller flere ganger i løpet av livet. Her kan du lese nyttig informasjon og fakta om allergi.

Hva er allergi?

Ordet allergi kommer fra gresk, og betyr endret reaksjonsmønster. Allergi betyr således endringer i kroppens reaksjonsmåte på stoffer som forekommer naturlig i omgivelsene våre, og som i utgangspunktet er ufarlige. Disse stoffene kalles allergener, og de mest vanlige stammer fra husstøvmidd, muggsopp, pelsdyr, næringsmidler, legemidler, metaller og pollenkorn fra gress og trær. 

Hos allergikeren vil det settes i gang produksjon av antistoff IgE når han eller hun kommer i kontakt med et allergen. Dette antistoffet binder seg til overflaten av betennelsesceller som mastceller og basofile granulocytter. Slike celler finnes blant annet i luftveienes slimhinner, i blodet og i huden. Ved ny kontakt med det samme allergenet binder dette seg til IgE-antistoffet. Dermed frigjøres det kjemiske substanser som histamin, som forårsaker symptomer som kløe, tett nese, hoste og pustebesvær.

Hvem får allergi?

Arv spiller en stor rolle for utviklingen av allergi. Hvis en av foreldrene er allergisk, er sjansen for at barnet skal utvikle allergi cirka 40 prosent. Der begge foreldrene har allergi, er risikoen cirka 60- 80 prosent.

Matallergier er vanligst hos små barn. De aller fleste vokser den av seg. Luftveisallergier oppstår oftest  i 8–12 års alder, men også her er det mange som vokser allergien av seg etter noen år. Det ser imidlertid ut til å være en tendens at stadig flere utvikler luftveisallergi senere i livet, og at den varer lengre. Noen få får sterke symptomer både av pollen, midd og dyr livet ut.

Forekomst av allergier

Mer enn 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner én eller flere ganger i løpet av livet. Hos de fleste dreier det seg om milde symptomer. Mer alvorlige allergiplager sees hos 10-20 prosent. Det hersker en bred internasjonal enighet om at allergiforekomsten har økt de siste tiårene. Mye tyder på at livsstilsfaktorer som endring i kosthold og miljøet rundt oss (usunt inneklima og forurensning ute) kan være av betydning. I tillegg kommer redusert mikrobiell stimulering og endring i bakteriefloraen vi omgir oss med.

De siste årene har den såkalte hygienehypotesen fått mye omtale. Den opprinnelige hygienehypotesen sier at infeksjoner beskytter mot astma og allergi. Denne hypotesen har man stort sett gått bort fra. Den nye hygienehypotesen sier enkelt sagt at det er sunt med bakterier og sopper, så lenge de ikke gir infeksjoner.

Hvilke symptomer kan allergi gi?

Symptomene varierer, alt etter årsaken til reaksjonen og hvilken del av kroppen som er involvert.

Pollenallergi gir først og fremst plager fra nese og øyne, men kan også forårsake symptomer som hodepine, slapphet, tretthet og nedsatt konsentrasjonsevne. Mange pollenallergikere kan oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen. Dette kalles kryssallergi. Årsaken til dette er at de allergifremkallende stoffene i pollen ligner på proteiner i maten.

Du kan lese mer om kryssallergi her >>

Ved kraftig allergisk reaksjon kan allergisk sjokk oppstå. Dette innebærer blant annet plutselig og livstruende blodtrykksfall. Årsaken kan være injeksjon (vaksine, medikament eller røntgenkontrastmiddel), insektstikk (blant annet vepsestikk), legemidler eller matvarer.
Symptomer ved kontaktallergi og matallergi- se egne faktaark.

Her kan du lese mer om allergisk sjokk >>

Hvordan stille diagnosen?

Riktig diagnose er viktig for at behandlingen skal bli best mulig. Ta kontakt med din lege hvis du tror at du har allergi.

Hvis undersøkelse foretas mens plagene er akutte, som for eksempel ved høysnue, kan funnene være ganske typiske for allergi. En vanlig legeundersøkelse kan ofte ikke avdekke om det dreier seg om allergi, hyperreaktivitet, uspesifikk kjemisk overfølsomhet eller noe annet. Da trengs det spesielle allergitester i form av blod- eller hudtester (prikktest eller lappetest). Antihistaminer skal ikke tas de siste syv døgn før hudtesting, fordi disse kan hemme testreaksjonen. Det er svært viktig at leger som forordner blodprøver i diagnose av allergi også kan tolke resultatene.

Ingen allergitest er 100 prosent pålitelig. Det er fullt mulig å ha allergi uten at allergitestene slår ut, eller omvendt. Derfor er sykehistorien aller viktigst i kartlegging av allergi. Det er ingen nedre eller øvre aldersgrense for å ta en allergitest.

Hvordan få utført test

Ved mistanke om allergi skal fastlegen kontaktes. Noen fastleger utfører selv tester, eller du får en henvisning til spesialist. Gjennom nettstedet ”Fritt sykehusvalg Norge” og et gratis telefonnummer, 800 41 004, kan du få informasjon om mulighetene til å  velge utrednings- og behandlingssted . Gjennom dette nettstedet, får du relevant informasjon . Se https://helsenorge.no/velg-behandlingssted

Behandling av allergi

Hvis det er mulig, skal du unngå kontakt med det du reagerer på. For matvarer kan dette være vanskelig, og for pollen nesten umulig. Derfor kan det være nødvendig å behandle allergiske symptomer med medikamenter. Det finnes mange behandlingsmuligheter, og legen vil gi deg den behandlingen som er best for deg.

Medisiner til lokalbehandling av nese og øyne er nesespray/pulver med steroider, øye og nesedråper med antihistamin, kromoglyater og nedocromil.

I tablettform finnes ulike typer antihistamin og antileukotriener.

Innhalasjonsmedisiner gis ved symptomer fra de nedre luftveier. Lokale steroider har en sentral plass, ofte i kombinasjon med et eller flere andre inhalasjonspreparater.

Andre behandlingsformer er immunoterapi /allergivaksinasjon.

Kortikosteroider, som sprøyter eller tabletter, anbefales ikke som behandling, og bør bare brukes i situasjoner der en ikke kommer i mål med annen behandling, og der det er behov rask behandling av alvorlige symptomer.

Adrenalinpenn (EpiPen eller Jext) kan brukes for å forebygge allergisjokk. Dette er en sprøyte med adrenalin som skal settes umiddelbart ved symptomer på en alvorlig allergisk reaksjon. Kontakt alltid lege/113 når det oppstår allergisjokk.

SOS-kapsel: Et ledd i å forebygge alvorlige allergiske reaksjoner, er at personen bærer seg et merke i form av armbånd eller tilsvarende. De fleste apotek selger eller vil kunne skaffe denne.

Forebygging av allergi

Allergi kan muligens forebygges hvis barnet får brystmelk de første fire til seks månedene. Gravide bør ikke røyke, og barn må ikke utsettes for tobakksrøyk. Du bør tilstrebe et best mulig inneklima.

Du kan lese mer om forebygging av allergi i vår brosjyre, Et liv uten allergisk sykdom >>

Fakta om allergi er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd