Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Vet du forskjellen på matallergi og overfølsomhet?

Kuldeallergi

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
På vinteren er det mange nordmenn som opplever en plage som er assosiert med kulde, nemlig kuldeelveblest. Man kaller det ofte kuldeallergi, selv om det ikke er en faktisk allergi, men en overfølsomhetsreaksjon.

Symptomene for denne tilstanden kan variere veldig. Noen får det bare ved veldig sterk kulde, mens andre kan oppleve sterke reaksjoner selv ved små temperaturforandringer. For oss som bor i Norge med kaldt klima betyr dette at disse plagene kan oppstå relativt brått, for eksempel hvis man bare skal ut og kaste søppel uten å ha dekket seg godt til. Dette vil igjen kunne oppleves både plagsomt og innskrenkende i livsutfoldelsen, samtidig som at det for enkelte kan bli livsfarlig og invalidiserende med potensielt alvorlige reaksjoner. Ved avkjøling er det de eksponerte områdene som i størst grad blir hovne. Elveblesten vil kunne gi vabler som flyter inn i hverandre og som klør, og det kan også kjennes ømt. I ansiktet kan dette føre til at lepper og øyne hovner opp og det kan se ganske voldsomt ut. Rundt hender og ledd kan det føre til hevelse som gjør det vanskelig å bevege seg. For de med mer alvorlig tilstand av kuldeurtikaria kan hevelsene komme inni munnen, halsen og luftveiene. Slike reaksjoner kalles angioødem. Dette kan være veldig alvorlig hvis hevelsene sperrer for luftveiene og hevelsene i lungene kan gi astmasymptomer og pusteproblemer.

Plager i hverdagen

Hvis man har denne tilstanden er det enkelte situasjoner som kan trigge symptomer. Overgangen fra varmt til kaldt når man går tur, dusjing i litt kaldt vann og bading kan utløse reaksjon. Hvis man møter på en kald strøm i vannet man svømmer i kan dette for de med mer alvorlig kuldeurtikaria føre til reaksjoner som blodtrykksfall og uvelhet. Det betyr at man må være forsiktig med svømming i havet da faren for drukning er tilstede. Man må derfor ta forholdsregler som å aldri bade alene og vurdere å avstå fra slike aktiviteter hvis man har mye plager.

Behandling

Denne formen for elveblest kan være svært plagsom, og selv om man ikke har gode tall på hvor mange sliter med dette i Norge, er inntrykket at det er flere tusen personer som opplever symptomer. Det er vanligvis relativt lett å diagnostisere denne tilstanden basert på sykdomshistorie sammen med å utføre en lokal kuldetest hos legen. Behandlingen består i størst mulig grad å unngå det man reagerer på. Du vil ofte kunne få utskrevet antihistaminer (allergitabletter) som vil kunne dempe reaksjonene noe. Det har også vært vanlig å skrive ut søvndyssende antihistaminer du kan bruke på kvelden for å dempe kløe, og gjøre det lettere å sovne når man har utbrudd. Man kan også velge å bruke kløstillende kremer hvis det hjelper. Noen får utskrevet kortisontabletter, dette er ofte aktuelt for de med uttalte symptomer, og du tar da tabletter så snart hevelsene oppstår. Dette må gjøres i samråd med, og følges opp av behandlende lege. For de som lider av de alvorligste gradene av urtikaria hvor hevelsene kan føre til livstruende tilstander (angioødem), så er det aktuelt å skrive ut adrenalinpenn. Adrenalinet sprøytes inn under huden og har rask effekt. Hevelsene vil da gå ned og man kan fortsette med å behandle symptomene med antihistaminer og kortison i tablettform.
Et nytt gjennombrudd i behandling av kronisk urtikaria er en biologisk medisin som heter Xolair. Dette gis som injeksjon hver 4.uke og tilbys til de pasientene som ikke opplever bedring fra sine symptomer av annen tilgjengelig behandling.