Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Valle Marina

Hva er matallergi- og intoleranse?

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Nyttig å vite om allergisk og ikke-allergisk matvareoverfølsomhet.

Hva er matvareoverfølsomhet?

Matvareoverfølsomhet er overfølsomhet overfor bestanddeler av matvarer. Vi skiller mellom allergi og ikke-allergisk matoverfølsomhet (intoleranser).

Ved matvareallergi vil kroppens immunforsvar reagere på et eller flere proteiner fra maten som den opplever som ”farlige” inntrengere. Selv små spormengder av maten som ikke tåles kan være nok til å utløse en allergisk reaksjon. Reaksjonene kommer vanligvis raskt etter inntaket av matvaren og kan i noen tilfeller være svært alvorlige.

Ved andre typer matvareoverfølsomhet, slik som intoleranser, er ikke immunsystemet involvert, men symptomene som oppstår kan ligne på en allergisk reaksjon. Symptomene kommer litt langsommere, er mindre alvorlige og er avhengige av mengde mat som er spist. Betegnelsen intoleranse brukes ofte på tilstander der det observeres en matvarereaksjon, uten at det vises på laboratorietester. 

Det finnes flere former for matvareoverfølsomhet. To eksempler er: 

Laktoseintoleranse: Skyldes manglende eller redusert aktivitet av enzymet laktase i tynntarmen. Ved redusert laktaseaktivitet klarer ikke enzymene å fordøye all laktosen (melkesukkeret) vi får i oss, spesielt når vi inntar store mengder på en gang. Når ikke tynntarmen har kapasitet til å fordøye all laktosen, vil noe av laktosen bevege seg ufordøyd videre til tykktarmen og vi kan oppleve ubehag. Laktoseintoleranse kan gi generelle magesmerter, oppblåsthet og løs mage. Det er ikke farlig, men ubehagelig. 

Cøliaki: En kronisk betennelsestilstand hvor tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt. Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på proteinet gluten som finnes i mange typer mel, blant annet bygg, rug og hvete. Typiske symptomer er løs og hyppig avføring, magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet. Det er nødvendig med en livslang glutenfri diett for å holde sykdommen i sjakk. Det er viktig at cøliaki ikke forveksles med glutenintioleranse.

Vanlige former for matoverfølsomhet

Hos små barn er allergi mot melkeprotein, egg, fisk, nøtter, skalldyr og belgfrukter (erter, peanøtter, bønner, soya, lupin og linser) vanligst.  Spesielt barn med atopisk eksem kan ha ikke-allergiske overfølsomhetsreaksjoner overfor sitrusfrukter, jordbær og tomater. Disse reaksjonene er mengdeavhengige og fører oftest til kløe og oppbluss av eksemet.

Hos eldre barn og voksne er allergi mot nøtter (peanøtter, hasselnøtter og mandler), rå gulrot, epler, pærer og andre steinfrukter og skalldyr det vanligste. Laktoseintoleranse inntrer som regel gradvis fra 3-5 års alder eller senere. 

Hvetemelallergi er ikke en vanlig diagnose, men kan gi alvorlige reaksjoner, også i forbindelse med anstrengelser.  Cøliaki (glutenallergi) forekommer hos ca 1 % av befolkningen og kan debutere i alle aldre, også hos voksne.  Reaksjoner på tilsetningsstoffer forekommer, oftest i form av ikke-allergisk overfølsomhet og gir milde plager.

Symptomer

Reaksjonene kan være alt fra milde til alvorlige, og noen ganger livstruende. Kløe i munn og svelg og svelling i slimhinnene kalles oralt allergi syndrom og er typisk ved kryssreaksjoner på matvarer, slik ofte pollenallergikere opplever.

Typiske symptomer fra mage- og tarmkanalen er oppblåst mage, smerter, diaré og kvalme. Hudsymptomer som elveblest, eksemforverring og kløe er også vanlige, særlig hos små barn.

Allergisk sjokk (anafylaksi) er sjeldent, men meget alvorlig og krever rask behandling. Det kjennetegnes ved hevelse i svelget, pusteproblemer, ofte oppkast, og kan utvikle seg videre med blodtrykksfall og bevisstløshet.

Hvordan stilles diagnosen?

En diagnose stilles ved å se samlet på sykehistorie, symptomer og klisike tester. Laboratorietester som blodprøver og prikktest (måler total og spesifikke IgE-antistoffer i blodet) er de vanligste testene, ofte i kombinasjon med kostforsøk. Det er viktig å ikke fjerne viktige matvarer fra kosten uten en sikker diagnose. Dette gjelder særlig ved mistanke om cøliaki da diagnosen blir nærmest umulig å stille etter at en glutenfri kost er påbegynt. I en utprøvingsfase kan de mistenkte matvarene kuttes ut i en periode, for deretter å gjeninnføre dem enkeltvis.

For å diagnostisere cøliaki og laktoseintoleranse finnes det gode tester. Det finnes ingen samletester i konvensjonell medisin for å påvise matvareoverfølsomhet generelt. Mange alternative behandlere tilbyr slike tester, med det er ikke dokumentert at disse viser hva de lover.

Barn med alvorlig allergi utredes og behandles ved barneklinikker. Rikshospitalet HF, Barneklinikken (Voksentoppen) er blant annet spesialiserte på barn med allergier. De regionale senterene for astma, allegi og overfølsomhet (RAAO) utreder og behandler voksne med komplisert allergisk sykdom. RAAO finnes i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. 

Les mer om utrdning av matoverfølsomhet her>>

Behandling

Et riktig sammensatt kosthold er svært viktig og særlig i barneårene. Eneste behandling ved matvareallergi er å unngå de matvarene man ikke tåler fullstendig fra kosten. Næringsstoffer i matvarer som kuttes ut skal erstattes. Ved melkeproteinallergi er det blant annet viktig å sørge for nok kalsium, jod og B-vitaminer. For de minste barna er også inntaket av fett og proteiner viktig å følge med på. Små barn med kumelksallergi bør få en fullverdig melkeerstatning (på resept fra apotek).

Ved hvetefritt kosthold er det viktig å sørge for å få nok proteiner, fiber og mineraler. Inntaket av vitamin C kan bli lavt hvis mange frukt og grønnsaker unngås. Legen kan henvise vil klinisk ernæringsfysiolog for individuell kostveiledning etter at en diagnose er fastsatt.

Medikamenter

Personer som er utsatte for å få alvorlige livstruende allergireaksjoner bør utstyres med adrenalinsprøyte (Epipen og Epipen jr.). Sprøyten settes som ”motgift” hvis man ved et uhell har fått i seg noe som ikke tåles. Allergimedisiner som tas for andre allergitilstander, som for eksempel pollenallergi, kan også dempe plagene som oppstår ved inntak av matvarer som ikke tåles. Men det er ikke vanlig å ta faste medisiner ved matvareallergi.

Matallergiregisteret

Ved alvorlige reaksjoner på mat skal det sendes melding til Matallergiregisteret ved Folkehelseinstituttet. Kriteriet for at tilfellet skal innrapporteres er at pasienten har oppsøkt lege innen 24 timer etter at matvaren ble spist. Registeret er opprettet for å samle mer kunnskap om matreaksjoner, alvorlighetsgrad, hva det reageres på og hvem som rammes.

Ofte må personer med matvareallergi tilberede det meste av maten selv. Når ferdigmatprodukter brukes, er det viktig å alltid lese ingredienslisten nøye. Ved besøk på restaurant og spisested, er det viktig å spørre om matens innhold og informere om allergien eller matvareoverfølsomheten.

Forekomst av matallergi

Blant de minste barna fra ett til tre år har 5-8 % reaksjoner på mat. I befolkningen for øvrig er det omkring 5 % som har matvareallergi/-intoleranse hvis pollenrelaterte kryssallergier inkluderes. Mange flere er berørt i det daglige, da problemet har praktiske konsekvenser for familie og venner.

Fakta om matvareoverfølsomhet er utabeidet i samråd med NAAFs legeråd.