Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Bli medlem - nå er det gratis ut året!

Hva er matallergi og matintoleranser?

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Matvareoverfølsomhet betyr at vi reagerer på enkelte bestanddeler i en matvare. Vi skiller mellom immunologiske reaksjoner som matallergi, og ikke-immunologiske reaksjoner som for eksempel intoleranser. Opplever du å reagere på mat er det viktig å gå til lege for å få gjennomført en grundig utredning, slik at du får stilt riktig diagnose og ikke unødvendig må utelate matvarer fra kostholdet.

Hva er matallergi?

Ved matallergi reagerer kroppens immunforsvar på ett eller flere proteiner i maten. Selv svært små mengder protein kan være nok til å utløse en reaksjon.

Det skilles mellom IgE-mediert allergi og ikke-IgE-mediert allergi, hvor førstnevnte forekommer hyppigst.

IgE-mediert matallergi kan oppstå i alle aldre, og kjennetegnes ved at symptomene som regel kommer raskt etter eksponering, fra få minutter til to timer etter inntak. Symptomene kan komme fra ett eller flere organsystem, og variere i alvorlighetsgrad. Mistanken om allergi kan forsterkes ved å måle forhøyede verdier av IgE-antistoff mot enkelte matvarer i blodet.

Hos barn er melk, egg, peanøtter, trenøtter, hvete, fisk og soya de matvarene som hyppigst gir allergi. De fleste barn utvikler heldigvis toleranse mot melk, egg, hvete og soya før de når skolealder. Allergi mot fisk, peanøtter og nøtter vedvarer derimot ofte inn i voksen alder. Sammen med allergi mot skalldyr, og kryssallergi (pollenrelatert matallergisyndrom), som vanligvis oppstår i ungdom og voksen alder, er dette de vanligste årsakene til matallergi i den voksne befolkningen. 

Ikke-IgE-mediert matallergi kan sees hos små barn. Reksjoner som er ikke-IgE-medierte inntreffer ofte over to timer etter inntak av den aktuelle matvaren. I og med at symptomene oppstår senere enn ved IgE-mediert allergi, kan den utløsende årsaken være vanskeligere å identifisere.  Vi kjenner ikke alle mekanismene bak ikke-IgE-mediert allergi og vi har derfor ingen gode diagnostiske verktøy i form av blodprøver eller hudtester for å undersøke toleranse. I disse tilfellene må det derfor foretas en eliminasjon og reintroduksjon av mistenkte matvarer i kosten. Melkeprotein er absolutt vanligste årsak, men også soya, egg og hvete er beskrevet som triggere. Prognosen ved ikke-IgE-mediert allergi er god, og de fleste har vokst av seg denne typen allergi innen 1-2 års alder.

Det finnes flere varianter av ikke-IgE-mediert allergi. Du kan lese mer om de vanligste formene her>>

Symptomer på matallergi

Symptomer på matallergi kan være både milde, moderate og alvorlige. Det er ingen fasit på hvordan en reaksjon arter seg, og reaksjonen kan variere mellom hver eksponering, avhengig av andre påvirkninger. Vanlige symptomer på matallergi er kløe og ubehag i munn og svelg, hudreaksjoner og mage-tarmsymptomer, men også reaksjoner fra andre deler av kroppen, eksempelvis luftveiene, kan oppstå.

Små barn kan i tillegg reagere med uro, dårlig nattesøvn, dårlig tilvekst, blod i avføringen, oppbluss av eksem og andre mer diffuse symptomer. Dette kan være et tegn på matallergi, men er da ofte ikke-IgE-mediert.

Anafylaktisk sjokk, også kalt allergisk sjokk, er en akutt allergisk reaksjon med symptomer fra flere organer samtidig. Reaksjoner kan være hevelser i munn, svelg og slimhinner, pustebesvær, kvelningsfornemmelse, oppkast og eventuelt bevisstløshet. Allergisk sjokk er alvorlig, men sjeldent. Dette kan kun oppstå ved matallergi, og ikke ved andre former for matoverfølsomhet.

Les mer om håndtering og behandling av anafylaksi her>>

Kryssallergi

Kryssallergi betyr at det utløses en allergisk reaksjon mot et stoff, for eksempel en matvare, fordi du har en underliggende allergi, for eksempel pollenallergi. Immunforsvaret vårt tar rett og slett feil. Det kan forekomme ulike typer kryssallergi, men pollenrelatert matallergisyndrom, hvor du reagerer på en matvare fordi du har pollenallergi, er mest utbredt. Dette er den vanligste formen for matallergi blant den voksne befolkningen i Norge. Eksempelvis skyldes allergiske reaksjoner mot frukt og grønnsaker som oftest kryssallergi.

Vanlige symptomer på kryssallergi er kløe og hevelser i munn, nese, lepper og hals (oralt allergisyndrom). Dette er ubehagelig, men sjelden farlig. Symptomer i mage/tarm og hud forekommer også, men sjeldent alene. Anafylaksi oppstår ytterst sjeldent ved kryssallergi.

Les mer om kryssallergi her>>

Andre kjente kryssallergier:

  • Ved middallergi forekommer det av og til kryssreaksjoner med skalldyr og bløtdyr.
  • Ved lateksallergi kan du ha kryssreaksjoner med kiwi, avokado og banan.
  • Ved gresspollenallergi viser allergitester ofte positivt utslag på hvete og belgfrukter, men dette er sjelden forbundet med allergisymptomer.

Alfa-gal-allergi; Kjøttallergi

Denne allergien skiller seg fra alle andre allergier vi kjenner til, fordi den utløses av et karbohydrat og ikke et protein. Kjøttallergi oppstår ikke som følge av at vi spiser kjøtt, men som følge av flåttbitt, som senere kan gi allergisk reaksjon ved inntak av rødt kjøtt. Symptomene oppstår som regel 2-7 timer etter et måltid, og er ofte alvorlige. Alfa-gal-allergi kan påvises ved hjelp av en IgE-test hos legen.

Her kan du lese om Aina som fikk kjøttallergi etter flåttbitt >>

Eosinofil Øsofagitt

Eosinofil øsofagitt er en kronisk betennelse i spiserøret, og kalles også allergi i spiserøret. Hovedsymptomet hos voksne er problemer med å svelge mat, mens hos barn presenterer det seg ofte med litt mer diffuse plager og dårlig vekst.

Vi vet ikke akkurat hva som er årsaken til eosinofil øsofagitt, men tilstanden ser ut til å være knyttet til genetiske, immunologiske og miljømessige faktorer. Den ser ut til å ha en sammenheng med andre allergiske sykdommer, da opp mot 70 prosent av pasientene er atopikere. Mange har matallergi eller reaksjoner på luftbårne allergener som pollen. På samme måte som ved matallergi, ser også eosinofil øsofagitt ut til å trigges av bestemte matvarer. Blodprøver vil ofte vise et forhøyet nivå av antistoffet IgE.

Les mer om eosinofil øsofagitt her >>

Hva er matintoleranser og annen matoverfølsomhet? 

Ikke-allergisk matoverfølsomhet, slik som intoleranser, involverer ikke immunforsvaret. Symptomene kan i prinsippet ligne på de som oppstår ved allergi, men kommer som regel fra mage- og tarmkanalen, og oppstår gjerne to til fire timer etter matinntak. Symptomene avhenger også i større grad av mengden mat som er spist. Noen tåler litt, andre tåler mer. Symptomer ved ikke-allergisk matoverfølsomhet er sjeldent farlige, men de kan oppleves svært ubehagelig og gi påfølgende redusert livskvalitet.

Mens allergi er en reaksjon mot proteiner, kan overfølsomhetsreaksjoner være rettet mot mange ulike substanser i maten. For eksempel, ved laktoseintoleranse skyldes symptomene at du har manglende eller redusert evne til å bryte ned melkesukker. Ved overfølsomhet mot biogene aminer, for eksempel histamin i histaminrik eller histaminfrisettende mat, har kroppen redusert evne til å bryte ned disse. Matvarer med høyt innhold av biogene aminer, som for eksempel enkelte typer rødvin og modne oster, vil da kunne gi symptomer. Mennesker som har irritabel tarm kan reagere på en eller flere grupper av karbohydrater i kostholdet.

Med unntak av laktoseintoleranse, har vi ingen gode kliniske tester som kan påvise intoleranser eller annen overfølsomhet. Eliminering og reintroduksjon av mistenkt matvare fra kosten, under veiledning av lege eller ernæringsfysiolog, er derfor anbefalt. 

Irritabel tarm (IBS)

Irritabel tarm (IBS) kjennetegnes ved fordøyelsesplager som ikke skyldes annen organisk sykdom. IBS kan ramme begge kjønn, og i alle aldre, men forekomsten er hyppigere hos kvinner enn menn. Symptomene kan svinge mellom magesmerter, oppblåsthet, diaré og forstoppelse, og lindres ofte ved avføring. Tilstanden er vanlig, og anslås å ramme mellom 8-25 prosent av den norske befolkningen. Lav FODMAP-diett har vist god effekt på denne tilstanden.

Intoleranse ved atopisk eksem

Enkelte frukter kan irritere huden hos personer med atopisk eksem, spesielt små barn. Dette gjelder gjerne histaminfrigjørende matvarer som sitrusfrukt, jordbær, tomater, ananas og nøtter. Også sjokolade, svinekjøtt, krydder og benzosyre kan ha slik effekt. Disse reaksjonene er mengdeavhengig, og kan føre til kløe og oppbluss av eksemet.

Les mer om atopisk eksem og mat her >>

Cøliaki

Cøliaki skiller seg fra både matallergi og annen matoverfølsomhet. Cøliaki er en autoimmun sykdom, der immunforsvaret lager antistoffer mot kroppens eget enzym, som følge av en reaksjon på proteinet gluten. Det medfører at det oppstår en kronisk betennelsessykdom i tarmen, hvor tarmtottene blir ødelagt. Cøliaki forveksles ofte med glutenintoleranse (ikke-cøliakisk glutensensitivitet), som er en mildere type reaksjon på gluten hvor det ikke oppstår en betennelsestilstand i tarmen. Symptomene kan være relativt like.

Muligheten for å utvikle cøliaki er til stede allerede fra fødselen av, men symptomene oppstår først når man spiser glutenholdig mat. Noen blir raskt syke når de blir introdusert for glutenholdig barnemat, andre utvikler symptomer gradvis over måneder eller år. De aller fleste får stilt diagnosen i voksen alder. Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) er det to diagnosetopper for cøliaki, ved introduksjon av fast føde, og i 30-40 års alder.

Les mer om cøliaki her>>

Hvorfor er utredning av matallergi og annen matoverfølsomhet viktig?

Matoverfølsomhet har i dag blitt en folkesykdom, og det ser ut til at forekomsten fortsetter å øke. Hele én av fire nordmenn mener de reagerer på enkelte matvarer, og det oppgis en enda høyere forekomst blant barn. Kontrollerte studier viser imidlertid at forekomsten av matallergi og intoleranse er betydelig lavere, noe som kan tyde på at spesielt mange barn, men også voksne, lever på en unødvendig streng diett.

Det å fjerne matvarer fra kosten kan være svært utfordrende både sosialt sett og med hensyn til ernæring. Det er derfor viktig at en diagnose stilles på faglig grunnlag før du fjerner matvarer fra kostholdet ditt. Dette er også viktig for å utelukke andre underliggende årsaker til symptomene du opplever. Mistenker du at du eller barnet ditt har allergi eller annen overfølsomhet, ta kontakt med lege.

Les mer om hvordan matallergi og overfølsomhet utredes her >>

Hvordan behandles matallergi og matoverfølsomhet?

Et riktig sammensatt kosthold er svært viktig, særlig i barneårene. Eneste behandling ved matallergi eller annen matoverfølsomhet er å unngå de matvarene du ikke tåler. Ved matallergi skal det du reagerer på utelukkes fullstendig fra kostholdet, mens ved annen overfølsomhet må hver enkelt finne sitt toleransenivå.

Når du fjerner store matvaregrupper fra kostholdet, kan du gå glipp av viktige næringsstoffer. Det er derfor viktig at du får god veiledning for å imøtekomme de ernæringsmessige behovene, spesielt hvis du må utelate store, eller flere, matvaregrupper fra kosten, som melk eller gluten. Et barn med melkeproteinallergi, eller multiple matallergier, har behov for vurdering av ernæringsstatus og individuelle kostråd, og bør henvises til klinisk ernæringsfysiolog for veiledning å hjelpe. Dette for å sikre god vekst og utvikling.

Les mer om erstatning av allergener i kosten her>>

Det finnes per i dag ingen spesifikk medisinsk behandling for matallergi. Personer som er utsatt for alvorlige allergiske reaksjoner, slik som anafylaksi, vil bli utstyrt med adrenalinpenn. Dette forskrives av legen. Allergimedisiner som tas for andre allergitilstander, eksempelvis antihistaminer, kan bidra til å dempe milde og moderate plager som oppstår ved inntak av en matvare som ikke tåles.

Hva er forekomsten av matallergi og matoverfølsomhet?

Det finnes ingen landsdekkende undersøkelser i Norge som viser antall personer med allergi og intoleranser, kun studier som dekker mindre geografiske områder. Ulikheter i diagnosekriterier og forskjellige innsamlingsmetoder av data gjør det vanskelig å sammenligne studier. Vi vet imidlertid at forekomsten øker, og at det er flere som reagerer på en eller flere matvarer enn det man er i stand til å påvise med dagens testmetoder. Tallene vi opererer med stammer derfor fra mindre geografiske studier gjort i Norge, samt tall fra land det er nærliggende å sammenligne seg med.

  • Matallergi barn 0-3 år: 5-8 % 
  • Matallergi større barn og voksne: 1-3 % 
  • Kryssrekasjoner ved pollenallergi: 5 % 
  • Laktoseintoleranse: 1-3 %*
  • Cøliaki: ca 1 % (sannsynligvis underrapportert) 

* Gjelder i etnisk norsk befolkning. I andre befolkningsgrupper er forkomsten vesentlig mye høyere. Forekomst av laktoseintoleranse på verdensbasis er 70-80 %. 

Anafylaksiregisteret: Ved alvorlige reaksjoner på mat, skal legen melde dette til anafylaksiregisteret, som i dag driftes av Helse Bergen. Kriteriene for at tilfellet skal innrapporteres er at pasienten har oppsøkt lege innen 24 timer etter at matvaren blir spist, og at det blir tatt blodprøver. Registeret er opprettet for å samle mer kunnskap om matreaksjoner, alvorlighetsgrad, hva det reageres på og hvem som rammes.

Hjelp oss gjerne med informere legen om dette, slik at vi får bedre oversikt over matallergi i fremtiden. 

Ønsker du å lese mer om årsaken til at vi utvikler allergisk sykdom, hvorfor forekomsten øker eller hvordan vi kan forebygge allergi? Se vår brosjyre Et liv uten allergisk sykdom >>

Se også: NAAFs informasjonsbrosjyre om matallergi>>

Har du spørsmål om matallergi eller intoleranse? Som medlem av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) får du eksklusiv tilgang til hjelp fra vår dyktige ernæringsrådgiver. Du kan lese mer om våre medlemsfordeler og melde deg inn i NAAF her >>