Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Forebygg allergiske sykdommer helt fra start

Hva er matallergi- og intoleranse?

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Nyttig å vite om allergisk og ikke-allergisk matvareoverfølsomhet.

Hva er matvareoverfølsomhet?

Matvareoverfølsomhet er overfølsomhet overfor bestanddeler av matvarer. Vi skiller mellom allergi og ikke-allergisk matoverfølsomhet (intoleranser).

Ved matvareallergi vil kroppens immunforsvar reagere på et eller flere proteiner fra maten som den opplever som ”farlige” inntrengere. Selv små spormengder av maten som ikke tåles kan være nok til å utløse en allergisk reaksjon. Reaksjonene kommer vanligvis raskt etter inntaket av matvaren og kan i noen tilfeller være svært alvorlige.

Ved andre typer matvareoverfølsomhet, slik som intoleranser, er ikke immunsystemet involvert på samme måte som ved allergi. Symptomene som oppstår kan likevel ligne på en allergisk reaksjon. Symptomene kommer ofte litt langsommere, er mindre alvorlige og er ofte avhengige av mengde mat som inntas. Betegnelsen intoleranse brukes ofte på tilstander der det observeres en matvarereaksjon, uten at det vises med laboratorietester. 

Overfølsomhet mot mat kan skyldes ulike faktorer. Overfølsomhet kan både være enzymatisk betinget, toksisk/farmakologisk, skyldes mikroflora, eller være neuroendokrint.  

Det finnes flere former for matvareoverfølsomhet. For eksempel:

Laktoseintoleranse: Skyldes manglende eller redusert aktivitet av enzymet laktase i tynntarmen. Ved redusert laktaseaktivitet klarer ikke enzymene å fordøye all laktosen (melkesukkeret) vi får i oss, spesielt når vi inntar store mengder på en gang. Når ikke tynntarmen har kapasitet til å fordøye all laktosen, vil noe av laktosen bevege seg ufordøyd videre til tykktarmen og vi kan oppleve ubehag. Laktoseintoleranse kan gi generelle magesmerter, oppblåsthet og løs mage. Det er ikke farlig, men ubehagelig. Genetisk laktoseintoleranse inntrer ofte ved førskolealder.

Du kan lese mer om laktoseintoleranse her >>

Irritabel tarm (IBS): Noen personer med irritabel tarm har også matoverfølsomhet. Det er gjerne IBS-pasienter med diaré som kan streve med at tungt fordøyelige karbohydrater, såkalte FODMAPs, skaper problemer. Ufordøyde karbohydrater trekker med seg væske fra tarmen, og du kan få diaré. Karbohydratene blir i tillegg mat for bakteriene i tykktarmen. Når bakteriene får nyttiggjøre seg av disse karbohydratene, kan du få gassdannelse og luftsmerter. 

Cøliaki: En autoimmun sykdom. Du får en immunrespons der kroppens immunceller bryter ned tarmtottene ved inntak av gluten. Gluten finnes i hvete, bygg, rug og triticale. Symptomer på cøliaki kan være vage, og jernmangel og uttalt slitenhet kan være eneste symptom. Mange opplever imidlertid magebesvær i form av forstoppelse, diaré og magesmerter i tillegg til luftproblematikk. Livslang glutenfri diett er eneste behandling, og helt nødvendig for at tarmslimhinnen skal være frisk. Det er viktig at cøliaki ikke forveksles med glutenintioleranse. Cøliaki forekommer hos cirka én prosent av befolkningen, og kan debutere i alle aldre, også hos voksne.  

Vanlige former for matoverfølsomhet

Hos små barn er allergi mot melkeprotein, egg, fisk, nøtter, skalldyr og belgfrukter (erter, peanøtter, bønner, soya, lupin og linser) vanligst. Mange av matallergiene kalles for barneallergier, fordi barnet ofte vokser av seg hele eller deler av allergien. Allergi mot fisk, skalldyr/bløtdyr, trenøtter og peanøtter er noe man oftere tar med seg inn i voksenlivet. 

Etterhvert som barnet blir eldre, kan det utvikle pollenallergi. Ved pollenallergi er det ikke uvanlig at det oppstår kryssreaksjoner mot rått eple, pære, gulrot, hasselnøtter, mandler og/eller steinfrukter. Ofte dreier dette seg om mildere reaksjoner i form av kløe i munn og svelg.  

Du kan lese mer om kryssallergi her >>

Spesielt barn med atopisk eksem kan ha ikke-allergiske overfølsomhetsreaksjoner overfor sitrusfrukter, jordbær og tomater. Disse reaksjonene er mengdeavhengige og kan føre til kløe og oppbluss av eksemet.

Reaksjoner på tilsetningsstoffer forekommer, oftest i form av ikke-allergisk overfølsomhet og gir milde plager.

Symptomer

Reaksjonene kan være alt fra milde til alvorlige, og ved allergi kan de potensielt være livstruende. Kløe i munn og svelg og svelling i slimhinnene kalles oralt allergisyndrom og er typisk ved kryssreaksjoner på matvarer, slik ofte pollenallergikere opplever.

Typiske symptomer fra mage- og tarmkanalen er oppblåst mage, smerter, diaré og kvalme. Hudsymptomer som elveblest, eksemforverring og kløe er også vanlige, særlig hos små barn.

Anafylaktisk reaksjon er sjeldent, men meget alvorlig og krever rask behandling. Det kjennetegnes av en systemisk reaksjon, og flere organsystemer er involvert. Man ser gjerne hud- og slimhinnereaksjoner (for eksempel elveblest, hevelse og rødhet på lepper, svelg eller i øyne), reaksjoner i mage-tarmsystemet (oppkast og diaré), i tillegg til tett pust og/eller blodtrykksfall og påfølgende tap av bevissthet (allergisk sjokk). 

Du kan lære mer om hvordan å håndtere anafylaksi her >>

Hvordan stilles diagnosen?

En diagnose stilles ved å se samlet på sykehistorie, symptomer og kliniske tester. Laboratorietester som blodprøver og prikktest (måler total og spesifikke IgE-antistoffer i blodet) er de vanligste testene, ofte i kombinasjon med kostforsøk.

Det er viktig å ikke fjerne viktige matvarer fra kosten uten en sikker diagnose. Dette gjelder særlig ved mistanke om cøliaki, fordi diagnosen blir nærmest umulig å stille etter at en glutenfri kost er påbegynt. I en utprøvingsfase kan de mistenkte matvarene kuttes ut i en periode, for deretter å gjeninnføre dem enkeltvis.

For å diagnostisere cøliaki og laktoseintoleranse finnes det gode tester. Det finnes ingen samletester i konvensjonell medisin for å påvise matvareoverfølsomhet generelt. Mange alternative behandlere tilbyr slike tester, med det er ikke dokumentert at disse viser hva de lover.

Barn med alvorlig allergi utredes og behandles ved barneklinikker. Rikshospitalet HF, Barneklinikken (Voksentoppen) er blant annet spesialiserte på barn med allergier. De regionale senterene for astma, allegi og overfølsomhet (RAAO) utreder og behandler voksne med komplisert allergisk sykdom. RAAO finnes i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. 

Les mer om utrdning av matoverfølsomhet her>>

Behandling

Et riktig sammensatt kosthold er svært viktig, særlig i barneårene. Eneste behandling ved matvareallergi er å unngå de matvarene du ikke tåler. Når du fjerner store matvaregrupper fra kostholdet, kan du gå glipp av viktige næringsstoffer og/eller energi og protein. Det er viktig at du får god veiledning for å imøtekomme ernæringsmessige behov. Et barn med melkeproteinallergi, eller flere matallergier, har ofte behov for vurdering av ernæringsstatus og individuelle kostråd, og bør henvises til klinisk ernæringsfysiolog for veiledning og hjelp. 

Det er ikke vanlig å ta faste medisiner ved matvareallergi. Personer som er utsatte for alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaksi) blir utstyrt med adrenalinpenn. Sprøyten settes som ”motgift” hvis du ved et uhell har fått i deg noe som ikke tåles, og bør settes så raskt som mulig dersom du utvikler anafylaksi. Etter at du har satt adrenalinpennen, skal du ringe 113 og si "Anafylaksi". Allergimedisiner som tas for andre allergitilstander (anthistaminer), som for eksempel pollenallergi, kan også dempe plagene som oppstår ved inntak av matvarer som ikke tåles, men er ikke førstelinjebehandling ved anafylaktisk reaksjon.

Prognose

Det er ikke uvanlig at et barn vokser av seg hele eller deler av allergien, og dette kan man monitorere gjennom sykehistorie og blodprøver. Det er derfor svært viktig at et barn med matallergi følges tett av barnelegen/spesialisten sin. Ofte med årlige kontroller, der man tar blodprøver for å undersøke om det er endringer i allergien.  Det kan da være aktuelt med kostprovokasjon for å undersøke om barnet kan tåle det man har vært allergisk mot.

Anafylaksiregisteret

Ved alvorlige reaksjoner på mat skal det sendes melding til Anafylaksiregisteret, som i dag driftes av Helse Bergen. Kriteriet for at tilfellet skal innrapporteres er at pasienten har oppsøkt lege innen 24 timer etter at matvaren ble spist og at det blir tatt blodprøver. Registeret er opprettet for å samle mer kunnskap om matreaksjoner, alvorlighetsgrad, hva det reageres på og hvem som rammes.

Ofte må personer med matvareallergi tilberede det meste av maten selv. Når ferdigmatprodukter brukes, er det viktig å alltid lese ingredienslisten nøye. Ved besøk på restaurant og spisested er det viktig å spørre om matens innhold og å informere om allergien eller matvareoverfølsomheten.

Forekomst av matallergi

Blant de minste barna fra ett til tre år har seks til åtte prosent reaksjoner på mat. I befolkningen for øvrig er det omkring fem prosent som har matvareallergi/-intoleranse hvis pollenrelaterte kryssallergier inkluderes. Mange flere er berørt i det daglige, da problemet har praktiske konsekvenser for familie og venner.

Du kan lese mer om matallergi hos barn og forebygging av allergi i vår brosjyre, Et liv uten allergisk sykdom >>

Fakta om matvareoverfølsomhet er utabeidet i samråd med NAAFs legeråd.