Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Du kan hjelpe barna på Geilomo barnesykehus

Eosinofil Øsofagitt

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Eosinofil øsofagitt er en kronisk betennelse i spiserøret. Hovedsymptomet hos voksne er problemer med å svelge mat, mens hos barn presenterer det seg ofte med mer diffuse plager og dårlig vekst. Flertallet av pasientene er atopikere.

Hva er eosinofil øsofagitt?

Eosinofil øsofagitt kalles også allergi i spiserøret og er definert som en kronisk spiserørsbetennelse med opphopning av eosinofile granulocytter (en type hvite blodceller) i spiserørets slimhinne.

Vi vet ikke akkurat hva som er årsaken til eosinofil øsofagitt, men tilstanden ser ut til å være knyttet til genetiske-, immunologiske- og miljøfaktorer. Det ser også ut til å være en sammenheng med andre allergiske sykdommer, og noen forskere mener at eosinofil øsofagitt må sees som en del av den allergiske marsjen. Opp mot 70 prosent av pasienter med eosinofil øsofagitt er atopikere, og mange har matallergi eller reaksjoner på luftbårne allergener som pollen. På samme måte som ved matallergi, ser også eosinofil øsofagitt ut til å trigges av bestemte matvarer.

Det er rapportert en økende forekomst av eosinofil øsofagitt siden 90-tallet. Selv om forekomsten har økt på grunn av mer oppmerksomhet rundt tilstanden, er det mye som tyder på at det også foreligger en reell økning.

Hvilke symptomer gir eosinofil øsofagitt?

Hovedsymptomet hos voksne er dysfagi – problemer med å svelge maten, og mange forteller om årelange problemer med at mat setter seg fast, samt smerter ved svelging. Så mange som 60 prosent får diagnosen i sammenheng med at de er til endoskopisk fjerning av fastsittende mat i spiserøret. En del forteller også om halsbrann. Halsbrann i spiserøret kan bidra til å forverre eosinofil øsofagitt.

Små barn har ofte mer diffuse symptomer, med gulping, kvalme, oppkast og dårlig tilvekst, men etter hvert mer klassisk dysfagi.

I tillegg til disse symptomene har mange også allergiske symptomer som en del av totalbildet.

Hvem kan få eosinofil øsofagitt?

Mennesker som har, eller har hatt, andre allergier ser ut til å ha økt risiko for å få eosinofil øsofagitt.  Tilstanden sees hos både voksne og barn, men barn og unge voksne er mest utsatt, og forekomsten er tre ganger så hyppig hos menn/gutter som hos kvinner/jenter.

Det er også en genetisk faktor med i bildet, så dersom noen i familien din har eosinofil øsofagitt er det økt risiko for at du også kan utvikle sykdommen.

Hvordan diagnostiseres eosinofil øsofagitt?

Diagnosen stilles ved endoskopi med vevsprøver av spiserøret. Dette må gjøres av spesialist ved sykehus. De fleste vil ha innsnevringer, ringer i slimhinnen og et trangt spiserør. Vevsprøvene gir som regel en bekreftelse på diagnosen.

Funn fra vevsprøven er et krav for å fastsette diagnosen, men ikke alene. Symptomer på tilstanden må sees i sammenheng med sykehistorien.

Da opptil 70 prosent av personer med eosinofil øsofagitt også har andre allergiske sykdommer gjøres det ofte en generell allergiutredning i tillegg. Dette gjøres av alle barn, men ikke rutinemessig av voksne, da nytten av dette hos voksne er dårlig dokumentert. Blodprøver vil ofte vise forhøyet nivå av eosinofile blodceller og førhøyet nivå av antistoffet IgE.

Hos barn tas det ofte både total og spesifikke IgE -prøver, samt prikktester mot mat og luftbårne allergener. Denne utredningen kan fortelle noe om årsak til enkelte straksreaksjoner/allergiske reaksjoner, men utslag på enkelte matvarer betyr ikke nødvendigvis at det er den matvaren som gir eosinofil øsofagitt. Svarene på allergitestene kan også brukes som utgangspunkt for en eventuell eliminasjonsdiett, dersom det er aktuelt som et ledd i behandlingen.  

Hvordan behandles eosinofil øsofagitt?

Hvilken behandling som igangsettes er individuelt og basert på sykdomsbildet ditt. Den optimale behandlingen kjenner vi ikke enda.

Behandling av eosinofil øsofagitt er krevende, først og fremst fordi vi ikke er sikre på hvorfor sykdommen oppstår. Svært mange kommer imidlertid langt med å få forklart sykdommen, betydningen av å spise langsomt og å tygge maten godt. I praksis er det få voksne pasienter som trenger spesifikk behandling.

Diettbehandling:

Det har vist seg å være vanskelig å identifisere enkelte matvarer som forårsaker eosinofil øsofagitt. Diett hos barn der de vanligste matvarene som gir allergi som melk, egg, hvete, peanøtter, soya og sjømat utelates fra kostholdet, gir symptombedring hos om lag 70 prosent. Det har vist seg å være like effektivt som en eliminasjonsdiett basert på hudtester og måling av spesifikt IgE.

Elemtaldiett, eller aminosyrediett, hvor man spiser et kosthold fritt for proteiner kan være aktuelt for de som er aller verst rammet. En så begrenset diett er ikke aktuelt på lang sikt, men kan brukes som oppstartbehandling i et par uker, dersom du er motivert for det.

I de fleste tilfellene er imidlertid ikke symptomene alvorlig nok til å rettferdiggjøre en veldig restriktiv diett. Eventuell diettbehandling, spesielt hos barn, må gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog for at man skal unngå feilernæring og sikre stort nok energiinntak. Hos voksne er diettbehandling sjeldent aktuelt.

Syrehemming:

Hvis du samtidig har refluks blir du ofte satt på syrehemmende medikamenter, såkalte protonpumpehemmere. I tillegg til å behandle selve refluksen vil mange også oppleve bedring av dysfagiplagene sine samtidig. Noen opplever å bli helt frisk av syrehemmende behandling alene.

Kortikosteroider:

I noen få tilfeller vil det være behov for spesifikk medikamentell behandling, da som regel ved hjelp av steroider. Effekten av en slik behandling kommer raskt, men mange opplever å få symptomene tilbake når de slutter med behandlingen.

Endoskopisk behandling:

Alvorlige tilfeller der det foreligger innsnevringer i spiserøret, behandles med endoskopisk inngrep. Endoskopisk fjerning av fastsittende matbiter kan også være nødvendig.

Hvilken prognose har eosinofil øsofagitt?

Tilstanden er kronisk, men mange har lange og gode perioder. Det viktigste ved denne sykdommen er å behandle symptomene, da reduksjon av symptomer er vist å bedre livskvaliteten betraktelig hos de som er rammet.

Her kan du lese mer om eosinofil øsofagitt>>