Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Valle Marina

Cøliaki og hveteallergi

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Nyttig å vite om cøliaki og hveteallergi

Enkelte barn og voksne kan bli syke av å spise hvete og andre glutenholdige kornsorter. Årsaken kan være hveteallergi/intoleranse eller cøliaki. 

Behandlingen er i hovedsak den samme, nemlig glutenfri kost. Men det er likevel viktig å få stilt rikig diagnose, slik at man unngår å må leve på en unødvendig streng diett. 

Hva er hveteallergi?

Hveteallergi er en immunologisk reaksjon på et eller flere av proteinen i hveten. Hvilke proteiner man reagerer på varier, men ofte dreier det seg om glutenprotein. Vanlige symptomer er eksemforverring, elveblest, magesmerter, oppkast eller løs avføring, men alle typer reaksjoner kan forekomme. Personer som er ekspinert for store mengder hvete, for eksempel bakere, kan utvikle luftveissymptomer på hvetestøv, uten at de reagerer på hvete i maten. Laboratorietester (blodprøver og/eller hudtest) som tyder på at hvete ikke tåles, bør derfor alltid vurderes sammen med symptomer og erfarte matvarereaksjoner.

Aktivitetsutløst hveteallergi er en sjeldnere form for allergi, der den allergiske reaksjonen kun inntreffer i forbindelse med fysisk aktivitet. Personene tåler altså både kornvarer og fysisk aktivitet hver for seg, men reagerer allergisk når hveteinntak etterfølges av fysisk aktivitet. Dette er vanligvis beskrevet som ”hveteavhengig aktivitetsindusert anafylaksi”, men mindre alvorlige symptomer, som elveblest er også vanlig. Behandlingen innebærer eliminasjon av glutenholdig korn de siste 4-6 timene før aktivitet.

Hvete, samt flere av de vanligste kornslagene våre som rug og bygg innholder et felles protein som kalles gluten. Hvis det er glutene i hveten man regagerer på kan man også ha sykdommen cøliaki eller glutenintoleranse. 

Hveteallergi er derfor ikke det samme som cøliaki. Siden kornvarer brukes mye og er viktige kilder til næringsstoffer i norsk kosthold, er det viktig å få stilt en riktig diagnose slik at kostholdet blir riktig og ikke unødvendig strengt.

Hva er Cøliaki?

Cøliaki er en tarmsykdom, der tarmvevet blir betent når det kommer i kontakt med gluten. Tarmskaden gir redusert opptak av næringsstoffer, og oppdages derfor ofte på grunn av feilernæring eller dårlig tilvekst hos barn.

Mange har også mage-/ tarmsymptomer, som utspilt mage, magesmerter eller løs avføring.

Man antar at omtrent 1 % av befolkningen har cøliaki, selv om det er langt færre enn dette som er kjent med sin diagnose. Behandlingen innebærer livsvarig og streng eliminasjon av alt korn som inneholder gluten.

Når gluten elimineres heles tarmen, ernæringsstatus gjenopprettes og cøliakeren blir helt frisk.

Hvordan behandles hveteallergi og cøliaki?

Begge sykdommene behandles med glutenfri kost, med andre ord eliminasjon av hvete, rug, bygg, spelt og glutenholdig havre. 

​​Til forskjell fra cøliaki anbefales ofte hveteallergikere å starte med glutenfri kost. Deretter kan kornsortene havre, bygg og rug prøves ut i samråd med lege eller ernæringsfysiolog. Det er relativt mange som tåler havre, mens kryssreaksjon på bygg og rug er mer vanlig. Dette er avhnegig av hvilket protein man reager på. 

Hvis kornsortene havre, bygg og rug tåles, kan disse benyttes. For øvrig følges rådene for en glutenfri kost. 

Det er viktig å presisere at et betydelig høyere antall barn og voksne har antistoffer mot hvete i kroppen uten at de reagerer klinisk når de spiser hvete. Disse vil derfor feilaktig slå ut på prikktester og andre allergiprøver. Spesielt gjelder dette personer som også har allergi mot gresspollen.

Hvilke næringsstoffer må du være oppmerksom på ved hveteallergi eller cøliaki? 

Spesielt når man må fjerne alle glutenholdige kornslag, forsvinner det samtidig vikte kilder til fiber, jern, b-vitaminer og sporstoffer. Mange glutenfrie erstatningsprodukter inneholder lite fiber og andre næringsstoffer, og det kan derfor være lurt å benytte naturlig glutenfrie kornprodukter, og å lage brød, knekkebrød og müsli selv. 

Det finnes ulike glutenfrie fiberblandinger på markedet, som kan brukes for å gjøre bakverket grovere. Eksempler på dette er Fiberhusk (fås kjøpt på helsekost), profiber og linfrøskall. Slike fiberblandinger vil ikke bare øke fiberinnholdet i bakverket, men vil også gjøre deigen fyldigere og bakverket saftigere. En kan også bruke linfrø i kosten for å øke fiberinntaket.

Hvor finnes hvete/gluten?

Det meste av norske kornprodukter og bakervarer inneholder hvete/gluten, samt en rekke samensatte produkter og produkter basert på glutenholdig korn. 

Vær alltid oppmerkosm på mel, gryn, hele korn, kim eller kli av hvete, rug, bygg, havre, triticale, dinkel og spelt. Brød, knekkebrød, flatbrød, lomper, kjeks, kaker, boller, frokost- og kornblandinger, müsli og liknende. Pasta og fedigsauser og supper, sprøstekt løk, soyasaus og maltholdige matvarer. 

Ellers brukes hvete/gluten i en rekke sammensatte retter så vær også oppmerkosm på pudidnger og fromasjer, griljert og panert mat, gratenger, nudler, fylt sjokolade, drops, lakris og marsipan. Smågodt i løsvekt, farseprodukter som pølser, fiskekaker, kjøttboller, leverpostei og liknende, noen typer dressinger og marinader, samt en del ølsorter. 

Hva kan en hveteallergiker spise?

Hvetefritt og glutenfritt kosthold vil i praksis være nokså likt. Hveteprotein finnes ikke i rene produkter av melk, egg, kjøtt, fisk, skalldyr, frukt, nøtter, olje, belgfrukter eller grønnsaker. Mange påleggstyper er også uten hvete.

Hvetestivelse inneholder kun svært små rester med hveteprotein, og kan derfor brukes av de aller fleste med hvetallergi eller cøliaki.

Mange med hveteallergi og cøliaki tåler også havre. Havre er en fjernere slektning av hvete, den er næringsrik og har høyt innhold av fiber. Vanlig havre kan imidlertid inneholde litt hveteforurensning, og anbefales derfor ikke brukt. Man kan få kjøpt glutenfri havre som kan brukes av både hveteallergikere og cøliakere.

Barn med nylig påvist cøliaki anbefales å vente med å introdusere havre til deres symptomer har dabbet av. Tidspunktet for dette kan variere, men for de fleste barn vil ca 3 mnd etter oppstart av glutenfritt kosthold være et egnet tidspunkt. Voksne, som nylig har fått diagnostisert cøliaki, trenger ikke vente med å introdusere glutenfri havre i kosten.

Det finnes et stort utvalg av næringsrike, naturlig glutenfrie meltyper, frø og kornprodukter.

Liste over gluenfrie meltyper, frø og kornprodukter finner du her>> 

Eksempler er: bokhvete, Guarkjernemel, Garfavamel, Amaranthmel, Hirsemel/hirseflak, johannesbrødkjernemel, jyttemel, mel av kikerter, mandler, kokos, potet, ris, soya og mais, gresskarfrø, solsikkefrø, sesamfrø, Tarakjernemel, topiokamel og teffmel. 

Vær obs på at noen av produktene kan være malt og pakket i et hveteforurenset miljø. Det eksisterer dessverre ingen oversikt over dette. 

Glutenfrie produkter, som melblandinger, pasta, kjeks, knekkebrød og frokostblandinger kan brukes. Noen av disse inneholder hvetestivelse, men her er mengden av hveteprotein så liten at de fleste hveteallergikere tåler det.

Velassorterte dagligvarebutikker har glutenfrie produkter, og det samme gjelder for en del helsekostforretninger. Mange hveteallergikere baker brød selv, men det er også enkelte bakere som selger egnede glutenfrie varer. De lokale cøliakiforeningene har oversikt over aktuelle bakere.

Siden hvete brukes i mange sammensatte matvarer, er det viktig å lese ingredienslistene nøye!

Hvordan vet man om matvarene inneholder gluten?

Norge følger EUs regelverk for merking av glutenholdig kornslag i mat. Dette innebærer at ingredienser som inneholder gluten eller som er basert på et glutenholdig kornslag alltid må deklareres, selv om mengden er liten.

Ingredienslistene på sammensatte matvarer vil informere forbrukeren om innholdet i varen. I følge matinformasjonforskriftene skal alle produkter tilsatt gluten (derunder hvete) merkes i ingrediensliseten. Hvis man er usikker på hva ordene i ingredienslisten betyr, bør man finne ut av dette eller unngå å spise matvaren.

Selv om det skal gå tydelig frem dersom ingrediense inneholder gluten bør man være obs når det står:

Hveteprotein, hvetekim, gluten, mel, grahamsmel, gryn, korn, kli, kruskakli, kostfiber, triticale, spelt, dinkel, durumhvete, rug, bygg, (vanlig) havre, couscous, bulgur, kamut, dhurra, malt, maltekstrakt, semulegryn, strøkavring eller nudler.

Det er viktig å lese ingredienslisten på matvaren nøye, fordi mange halvfabrikata og ferdigprodukter inneholder gluten.

Hva betyr glutenfri? 

I tillegg til at glutenholdige ingredienser alltid skal deklareres, kan også produkter, som er modifisert med tanke på å redusere gluteninnhold, merkes spesielt med at de er glutenfrie.

I januar 2012 kom et nytt regelverk på dette. I en overgangsperiode på tre år vil både nytt og gammelt regelverk for merking av glutenfrie produkter brukes. Regelverket deler inn produktene i to kategorier:

1) Produkter som inneholder maksimalt 100 mg gluten per kilo vil med det nye regelverket merkes ”Svært lavt gluteninnhold”. Inntil nylig har disse produktene vært merket ”Glutenfri”.

2) Produkter som inneholder maksimalt 20 mg gluten per kilo skal i følge nytt regelverk merkes ”Glutenfritt”. Disse produktene har til nå vært merket med ”Naturlig fri for gluten”.

Begge kategorier av produkter kan inneholde hvetestivelse, så lenge de holder seg under den angitte øvre grensen for gluteninnhold.

Matlaging

Både personer med cøliaki og hveteallergi vil kunne reagere på selv ørsmå mengder med gluten. Derfor er det svært viktig med god matvarehygiene.

Det innebærer at man ved matlaging sørger for å bruke rene hjelpemidler som bestikk, skjærefjøl, brødkniv, bakeboller og annet liknende utstyr. Det er ikke mulig å bruke samme brødrister, da det er vanskelig å rengjøre den godt nok. Det anbefales derfor egen brødrister.

Eventuelt kan man bruke toastposer, som kan vaskes og brukes flere ganger (kan også brukes i toastjern). Når man skal lage vafler er det tilstrekke at man steker et par vafler først, som ikke spises av den som ikke tåler gluten.

Det er lett at det støver kraftig når man baker, og man skal av den grunn ikke bake glutenholdige bakverk samtidig som man baker glutenfritt bakverk.

Cøliakere må ha eget smørepålegg som margarin, leverpostei, smørost og liknende, for å unngå smuler fra glutenholdig brød. Det gjelder både i hjemmet og i barnehage, SFO og på jobben.

Baking

Baking med glutenfritt mel kan oppleves utfordrende. Det gjelder spesielt gjærbakst. Vær forbredt på at deigen blir mer klissete, og dermed ikke er like lett å jobbe med. Brøddeig og annen gjærbakst bearbeides enklest i kjøkkenmaskin.

Det er viktig å smøre formene ekstra godt med olje eller margarin, eller bruke bakepapir. En brødbakermaskin passer også godt til glutenfri brødbakst. Det finnes utallige gode tips på internett, som vil gjøre det å bake glutenfritt til en mindre frustrerende opplevelse.

Glutenfritt brød blir fort tørt. Det er derfor lurt å fryse det ned i skiver, som kan tines raskt på kjøkkenbenken eller i en brødrister, slik at brødet kan spises ”ferskest” mulig.

Det kan være lurt å smøre matpakken med frosne brødskiver og la skivene tine i matpakken, slik at en får ”ferskt” brød til lunsj.

Norsk cøliakiforening har til enhver tid en oppdatert alfabetisk liste over alle glutenholdige ingredienser. Denne bør være med på handleturen, da det kan være en utfordring å huske alle ord som betyr gluten.

Fakta om hvete er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.