Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Vil du støtte barna på Geilomo? Vipps til 136990

Hveteallergi

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Nyttig å vite om hveteallergi - NAAFs faktaark.

Hva er hveteallergi?

Enkelte barn og voksne kan bli syke av å spise hvete og andre glurenholdige kornsorter. Årsaken kan være hveteallergi eller cøliaki.

Hveteallergi er en reaksjon på et eller flere av proteinen i hveten. Hvilken reaksjon som oppstår kan variere. De som er disponert for allergi reagerer ofte på hvetestøv (for eksempel ved baking), uten at de reagerer på hvete i maten. Laboratorietester (blodprøver og/eller hudtest) som tyder på at hvete ikke tåles, bør derfor alltid vurderes sammen med symptomer og erfarte matvarereaksjoner.

Hvete, samt flere av de vanligste kornslagene våre som rug og bygg innholder et felles protein som kalles gluten. Hvis det er glutene i hveten man regagerer på kan man ha sykdommen cøliaki eller glutenintoleranse. Cøliaki innebærer at man må leve på glutenfri kost resten av livet for å unngå å bli syk.

Hveteallergi er derfor ikke det samme som cøliaki. Siden kornvarer brukes mye og er viktige kilder til næringsstoffer i norsk kosthold, er det viktig å få stilt en riktig diagnose slik at kostholdet blir riktig og ikke unødvendig strengt.

Hvilke reaksjoner gir hvete hos en hveteallergiker?

Hveteallergikere kan reagere forskjellig på inntak av produkter med hvete. Eksempler på reaksjoner, er diaré, magesmerter, kolikk, forverring av eksem, astma og i hverste fall pustebesvær og allergisk sjokk.

Aktivitetsutløst hveteallergi er en sjeldnere form for allergi, der den allergiske reaksjonen kun inntreffer i forbindelse med fysisk aktivitet. Personene tåler altså både kornvarer og fysisk aktivitet hver for seg, men reagerer allergisk når hveteinntak etterfølges av fysisk aktivitet. Dette er vanligvis beskrevet som ”hveteavhengig aktivitetsindusert anafylaksi”, men mindre alvorlige symptomer, som elveblest er også vanlig. Behandlingen innebærer eliminasjon av glutenholdig korn de siste 4-6 timene før aktivitet.

Hvordan behandles hveteallergi?

Matvareallergi behandles ved å utelate matvarer som ikke tåles fra kostholdet.

​​Ved hveteallergi anbefales det å ofte å starte med glutenfri kost. Deretter kan kornsortene havre, spelt, bygg og rug prøves ut i samråd med lege eller ernæringsfysiolog. Det er relativt mange som tåler havre, mens kryssreaksjon på bygg og rug er mer vanlig. 

Hvis kornsortene havre, bygg og rug tåles, kan disse benyttes i grøt, brød m.m. For øvrig følges rådene for en glutenfri kost. 

Det er viktig å presisere at et betydelig høyere antall barn og voksne har antistoffer mot hvete i kroppen uten at de reagerer klinisk når de spiser hvete. Disse vil derfor feilaktig slå ut på prikktester og andre allergiprøver. Spesielt gjelder dette personer som også har allergi mot gresspollen.

Hvilke næringsstoffer må du være oppmerksom på? 

Spesielt når man må fjerne alle glutenholdige kornslag, forsvinner det samtidig vikte kilder til fiber, jern, b-vitaminer og sporstoffer. Mange glutenfrie erstatningsprodukter inneholder lite fiber og andre næringsstoffer, og det kan derfor være lurt å benytte naturlig glutenfrie kornprodukter, og å lage brød, knekkebrød og müsli selv. 

Det finnes ulike glutenfrie fiberblandinger på markedet, som kan brukes for å gjøre bakverket grovere. Eksempler på dette er Fiberhusk (fås kjøpt på helsekost) og pofiber. Slike fiberblandinger vil ikke bare øke fiberinnholdet i bakverket, men vil også gjøre deigen fyldigere og bakverket saftigere. En kan også bruke linfrø i kosten for å øke fiberinntaket.

Hvor finnes hvete?

Det meste av norske kornprodukter og bakervarer inneholder hvete. Ellers brukes hvete i en rekke sammensatte retter, som for eksempel sauser og supper. Pasta (makaroni, spagetti og lignende) er basert på hvete.  

Hva kan en hveteallergiker spise?

Hvetefritt og glutenfritt kosthold vil i praksis være nokså likt. Hveteprotein finnes ikke i rene produkter av melk, egg, kjøtt, fisk, skalldyr, frukt, nøtter, olje, belgfrukter eller grønnsaker. Mange påleggstyper er også uten hvete.

Mange med hveteallergi og cøliaki tåler også havre. Havre er en fjernere slektning av hvete, den er næringsrik og har høyt innhold av fiber. Vanlig havre kan imidlertid inneholde litt hveteforurensning, og anbefales derfor ikke brukt. Man kan få kjøpt glutenfri havre som kan brukes av både hveteallergikere og cøliakere.

Barn med nylig påvist cøliaki anbefales å vente med å introdusere havre til deres symptomer har dabbet av. Tidspunktet for dette kan variere, men for de fleste barn vil ca 3 mnd etter oppstart av glutenfritt kosthold være et egnet tidspunkt. Voksne, som nylig har fått diagnostisert cøliaki, trenger ikke vente med å introdusere glutenfri havre i kosten.

Det finnes et stort utvalg av næringsrike, naturlig glutenfrie meltyper, frø og kornprodukter. Eksempler på disse er: bokhvete, Guarkjernemel, Garfavamel, Amaranthmel, Hirsemel/hirseflak, johannesbrødkjernemel, jyttemel, mel av kikerter, mandler, kokos, potet, ris, soya og mais, gresskarfrø, solsikkefrø, sesamfrø, Tarakjernemel, topiokamel og teffmel.

Vær obs på at noen av produktene kan være malt og pakket i et hveteforurenset miljø. Det eksisterer dessverre ingen oversikt over dette. Korntyper som mais, ris, bokhvete og hirse er gode erstatningsprodukter. 

Glutenfrie produkter, som melblandinger, pasta, kjeks, knekkebrød og frokostblandinger kan brukes. Noen av disse inneholder hvetestivelse, men her er mengden av hveteprotein så liten at de fleste hveteallergikere tåler det.

Velassorterte dagligvarebutikker har glutenfrie produkter, og det samme gjelder for en del helsekostforretninger. Mange hveteallergikere baker brød selv, men det er også enkelte bakere som selger egnede glutenfrie varer. De lokale cøliakiforeningene har oversikt over aktuelle bakere.

Siden hvete brukes i mange sammensatte matvarer, er det viktig å lese ingredienslistene nøye!

Hvordan vet man om matvarene inneholder hvete?

Ingredienslistene på sammensatte matvarer vil informere forbrukeren om innholdet i varen. I følge matinformasjonforskriftene skal alle produkter tilsatt gluten (derunder hvete) merkes i ingrediensliseten. Hvis man er usikker på hva ordene i ingredienslisten betyr, bør man finne ut av dette eller unngå å spise matvaren.

Selv om det skal gå tydelig frem dersom ingrediense inneholder gluten bør man være obs når det står:

Hveteprotein, hvetekim, gluten, mel, grahamsmel, gryn, korn, kli, kruskakli, kostfiber, triticale, spelt, dinkel, durumhvete, rug, bygg, (vanlig) havre, couscous, bulgur, kamut, dhurra, malt, maltekstrakt, semulegryn, strøkavring eller nudler.

Det er viktig å lese ingredienslisten på matvaren nøye, fordi mange halvfabrikata og ferdigprodukter inneholder gluten.

Norsk cøliakiforening har til enhver tid en oppdatert alfabetisk liste over alle glutenholdige ingredienser. Denne bør være med på handleturen, da det kan være en utfordring å huske alle ord som betyr gluten.

Fakta om hvete er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.