Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Har barnet mitt astma?

Angstfri etter behandling på Voksentoppen

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Livet til 14 år gamle Oline var preget av angst og uro, og frykten for peanøtter styrte hverdagen hennes. – Hun kunne våkne midt på natten og spørre om vi hadde spist nøtter, sier mamma Merete.

Denne reportasjen ble først publisert i vårt medlemsblad AstmaAllergi i 2020. Bli medlem for å motta bladet i din postkasse fire ganger i året. 

Oline Moe Halvorsrød går i niende klasse og bor i Tønsberg sammen med mamma, pappa og to eldre søsken. Hun ser ut som en helt vanlig niendeklassing når jeg treffer henne og moren Merete på Rikshospitalet i Oslo. Men Oline og Merete forteller om et år preget av mye angst og frykt. Det hele startet på en leirskole i 2019.

– Jeg har alltid visst at jeg ikke tåler peanøtter, og det har egentlig gått veldig greit. Da jeg dro på leirskole i fjor, var det første gang jeg var alene uten mamma og pappa en lengre periode. Det var flere som spiste peanøtter der, og papir og rester lå slengt rundt. Da slo frykten til. Jeg fikk skikkelig panikk, og jeg ble veldig redd. Redd for å bli syk og verste fall dø, forteller Oline.

Et tøft år 

I tiden etter leirskolen ble hverdagen til Oline og familien mer og mer preget av frykten hennes. Alle matvarer måtte sjekkes nøye, gjerne flere ganger, og Oline spurte hele tiden om de hun var sammen med hadde spist nøtter.

– Det påvirket hverdagen vår veldig. Vi hadde en kalender hengende på veggen, og der satte vi et kryss hver gang Oline spurte oss om vi hadde spist nøtter eller om det var nøtter i maten. Det ble over 20 kryss hver dag. Hun kunne til og med våkne opp midt på natten og være bekymret for om noen i huset hadde spist nøtter. Det gikk så langt at hun ble engstelig for om hundene våre hadde fått i seg noe som inneholdt peanøtter, forteller Merete.

– Jeg var også redd for å ta i dørhåndtak, i tilfelle det var spor av peanøtter på dem, legger Oline til.

Til slutt fikk hun en henvisning til Barneavdeling for allergi og lungesykdommer på Rikshospitalet, også kalt Voksentoppen.

Behandlingen

Jenta jeg nå møter på Rikshospitalet er ikke redd lenger. Dagen vi treffes markerer nemlig slutten på en behandling som begynte i mai.

– Behandlingsløpet som Oline nå har vært igjennom går ut på å få avklart hvilke matvarer hun må holde seg unna, og hvilke hun kan spise fritt. Vi får rett og slett kartlagt hele hennes allergibilde, sier Vibeke Landaas. Hun jobber som klinisk ernæringsfysiolog på Voksentoppen, der de har lang tradisjon med å utføre matprovokasjoner for å bekrefte eller avkrefte matallergier hos barn.

Hun forteller at målet med denne typen behandling er at barn og unge med allergi skal kunne leve så normalt som mulig. Konsultasjonen Oline hadde med Vibeke før hun startet behandlingen ga noen klare antydninger til hvordan de skulle gå frem for å få oversikt over allergiene hennes.

– Vi visste fra før at hun hadde en sikker allergi mot peanøtter, og under konsultasjonen fortalte Oline selv at hun hadde spist både hasselnøtt og valnøtt flere ganger uten tegn til allergisk reaksjon. Da manglet vi bare cashew- og pistasjnøtt for å få avklart hele nøttebildet hennes. I tillegg hadde hun for flere år siden reagert ganske kraftig etter å ha spist linsegryte, så det var også noe vi måtte undersøke nærmere med en provokasjon, sier Landaas.

Du kan lære mer om allergi mot nøtter og peanøtter her >>

Nøttestøv

Selv om de visste at Oline var allergisk mot peanøtter, ønsket de likevel å gjennomføre en provokasjon med peanøttstøv. Dette er den eneste måten å finne ut nøyaktig hvordan pasientene reagerer, og i hvilken grad de må bry seg om omgivelsene med tanke på peanøtter.

– En ting er at hun ikke skal spise peanøtt, men behøver hun å være bekymret for at andre spiser det rundt henne? Eller at noen skal ta på henne når de har spist peanøtter? Dette var noe som satte unødvendig store begrensinger for Oline, så å eksponere henne for peanøttstøv er egentlig det viktigste vi har gjort i denne sammenhengen, sier Landaas.

Oline forteller at hun var veldig spent før hun møtte opp for å eksponeres for nøttestøv.

– Jeg gruet meg veldig. Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Jeg måtte sitte i et lite rom mens de ristet en skål med peanøtter i, slik at støvet fra nøttene ble virvlet opp i luften. Dette gjorde de først midt på bordet, og så nærmere og nærmere. Etter hvert fikk jeg holde en nøtt og lukte på den, og til slutt la jeg den på armen. Jeg var sikker på at jeg kom til å få en reaksjon, men det skjedde ingenting! Den dagen bidro enormt til å dempe angsten min, sier Oline.

Mamma Merete kan bekrefte at forsøket med nøttestøv hadde stor innvirkning på Oline:

– Det er som to helt forskjellige verdener. Hun er så mye tryggere og roligere nå enn hun var før sommeren. Det kunne for eksempel ta en evighet å plukke lørdagsgodt fordi Oline måtte lese innholdet på alle boksene. Nå plukker hun bare det hun har lyst på, smiler Merete.

Mistenker du at du har en matallergi? Her kan du lese mer om utredning av allergi >>

Nøtter og linser

Som en avslutning på behandlingsløpet, har Oline nå tilbragt de to siste dagene på Voksentoppen. Her har hun, sammen med sykepleier Bente Haugdal Bugge, utført provokasjon for cashewnøtt og pistasjnøtt, og i dag skal hun prøve linser. Denne gangen er ikke Oline særlig nervøs.

– Det føles veldig trygt å gjøre dette her på sykehuset. Selv om jeg skulle få en alvorlig reaksjon, vet jeg at jeg får hjelp med en gang. I går spiste jeg fem doser med cashew- og pistasjnøtter. Det gikk veldig greit. Jeg spiste til sammen litt over fire gram av hver nøtt, og jeg merket ingenting, sier Oline.

I dag er planen å gjøre det samme med kokte linser. Linsene får hun servert med makaroni og ketchup. Etter første dose, som er på tre gram, begynner det så smått å klø i ørene. Kløen gir seg ganske fort, og omtrent tre kvarter senere er det klart for andre servering. Denne gangen med ti gram linser. Midt i det lille måltidet begynner hun å merke noe. Det klør i munnen mens hun spiser.

– Jeg har en prikkete og rar følelse i hele munnen, forteller hun.

Sykepleier Bente Haugdal Bugge følger nøye med og ber Oline gi beskjed når kløen har gitt seg eller om det blir verre. 40 minutter senere er symptomene borte. Bente kommer for å diskutere med Oline og Merete hvordan de skal gjøre det videre.

– Siden du reagerte såpass fort ved forrige dose, har jeg ikke lyst til å gi deg 30 gram nå. Jeg er ikke interessert i å kjøre deg inn i anafylaksi, sier hun.

Anafylaksi, også kalt allergisk sjokk, er en akutt og livstruende allergisk reaksjon. Bente vil derimot gjerne repetere dosen på ti gram når kløen har gitt seg igjen. Litt senere spiser Oline en ny skål med ti gram linser med makaroni, og igjen begynner det å klø. Denne gangen får hun også et lettere utslett i ansiktet, men det roer seg med litt smøring.

Du kan lære mer om anafylaksi her >>

– Siden hun reagerte igjen, er vi nå helt sikre på at hun ikke tåler linser. Samtidig vet vi at hun får ganske milde symptomer, selv etter å ha inntatt til sammen 23 gram. Det er liten fare for at hun vil få i seg større mengder enn det ved et uhell, sier Bente.

Linser er en belgfrukt, og Bente sier at det dermed er sannsynlig at Oline også vil kunne reagere på kikerter, bønner og erter.

– Disse kan hun fint prøve å smake forsiktig på hjemme for å se om det klør. Det kommer helt an på hvor interessert hun er i å ha dem i kostholdet sitt, sier Bente.

Oline forteller at hun har spist grønne erter hele livet uten problemer og at hun gjerne vil smake på bønner og kikerter.

– Jeg kommer nok til å prøve, men jeg vil være forsiktig. Først en, så to, så tre og så videre, sier hun.

Full oversikt

Nå er Oline og Merete klare til å reise hjem til Tønsberg. Det har vært to lange dager, men de er veldig fornøyde med resultatet.

– Det føles veldig bra å ha oversikt over hva jeg ikke tåler. Jeg kan ikke spise peanøtter, og jeg kan ikke spise linser. Det er ganske enkelt å forholde seg til. Det er også godt å vite at jeg ikke trenger å være bekymret hvis noen spiser nøtter i nærheten av meg, sier Oline.

Ernæringsfysiolog Vibeke Landaas er også svært fornøyd med utfallet.

– Behandlingen til Oline har gått veldig bra. Vi har lykkes med å klarlegge hvilke matvarer Oline må unngå på grunn av allergi og hva hun kan spise. Samtidig har vi fått senket skuldrene hennes litt rundt peanøttallergien. Matallergi kan skape mye angst hos unge og medføre unødvendig store begrensninger i hverdagen deres. Målet vårt er at familiene skal vite nøyaktig hvilke allergener barnet må unngå, og at de skal være trygge på hvordan de forholder seg til allergihygiene, spormerking og luftbåren eksponering. Vi har dessverre eksempler på at allergi kan brukes i mobbing, for eksempel ved at andre barn kaster peanøtter på de som er allergiske for å skape engstelse. Da er det godt å vite at man ikke trenger å være redd, avslutter Landaas.

Du kan lese mer om kostprovokasjon her >>

Har du spørsmål om mat og ernæring? Som medlem i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) får du tilgang til eksklusiv ernæringsrådgivning. Les mer og meld deg inn her >>