Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Årets pollenvarsel er i gang!

Hva er kryssallergi?

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Kryssallergi skyldes at enkelte av proteinene i pollen likner på proteinene i maten. Immunforsvaret vårt leser derfor proteinene fra maten feil, og tror at det er pollen. Dette kan gi allergiske reaksjoner.

Pollenallergi kan være mer enn ille nok i seg selv, men dessverre kan det også medføre at det oppstår reaksjoner mot matvarer, såkalte kryssallergier.

Hva er kryssallergi?

Kryssallergi betyr at det utløses en allergisk reaksjon mot et stoff, for eksempel en matvare, fordi man har en underliggende allergi, for eksempel pollenallergi. Det kan forekomme ulike typer kryssallergi, men pollen-mat syndrom er mest utbredt og er den vanligste formen for matallergi blant den voksne befolkningen. 

Årsaken til kryssallergi skyldes at enkelte av proteinene i pollen likner på proteinene i maten. Immunforsvaret vårt leser derfor proteinene fra maten feil, og tror at det er pollen. Dette kan gi allergiske reaksjoner. Kryssallergi er svært sjeldent alvorlig og er ikke det samme som en klinisk allergi, men kan oppleves ubehagelig og ikke minst frustrerende.

De vanligste symptomene på kryssallergi er kløe og hevelse i munn, nese, lepper og hals. Symptomer i mage/tarm og hud kan også forekomme.

Hvem kan få kryssallergi?

Det er ikke alle allergikere som har kryssallergi. Her er det derfor ingen fasit. Hvilken pollenallergi du har er avgjørende for hvilke kryssreaksjoner du er disponert for (se oversikt under). Det er heller ikke gitt at du vil reagere på alle nevnte matvarer. Husk at det er ingen grunn til å utelate andre matvarer enn de som faktisk gir ubehag! 

Vanligste kryssallergier ved pollenallergi (pollen-mat syndrom):

  • Bjørk, hassel, or, salix (veier, selje, pil): Eple (rå), pære (rå), stenfrukter som fersken, nektarin, kirsebær, morell, plomme, aprikos, mandel og mango, potet (rå), gulrot (rå), hasselnøtt, paranøtt, valnøtt, peanøtt, selleri, kiwi, tomat, jordbær og soya
  • Timotei og andre gressarter: Belgfrukt som bønner, erter, linser og peanøtter, hvete, bygg, rug og havre, tomat 
  • Burot: Selleri, purreløk, løk, hvitløk, urter, urtekrydder og urtemedisin (persille, basilikum, oregano, koriander m.fl.), paprika, solsikkefrø og honning

Andre kjente kryssreaksjoner:

  • Mat-mat syndrom: eksempelvis peanøtt og soya 
  • Latex-mat syndrom: kiwi, avokado og banan
  • Ved middallergi kan det forekomme reaksjoner med skalldyr og bløtdyr

Hvordan behandles kryssallergi?

For mange pollenallergikere forverres gjerne kryssallergien i løpet av pollensesongen, og en del må da helt eller delvis unngå å spise de matvarene man reagerer på. Mange av matvarene tåles likevel når de blir kokt, stekt eller hermetisert.  Dette fordi proteinene blir denaturert (endret) når de utsettes for varme og fordøyelsesenzymr. 

For de som er sterkest rammet er eneste behandling å unngå de matvarene som gir reaksjoner. Les da innholdsfortegnelsen på matvarene nøye.

Det er også viktig å behandle pollenallergien. Medisinering bør helst starte før pollensesongen starter, det gir best effekt. Hvilken behandling som gir best effekt er avhengig av symptomene du har. Det fins både reseptfrie legemidler og reseptbelagte medisiner. Legen din kan gi deg god og kyndig veiledning på dette. 

Vær oppmerksom på at du kan få falske-positive prøvesvar på laboatorietester når du har pollenallergi. Eksempelvis kan en gresspollenallergiker får positive utslag på rug og hvete uten at det er av betydning. Symptomer er avgjørende for hvilke hensyn du må ta. Ikke unngå matvarer for sikkerhets skyld.