Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Parfymefri uke 2020

Hva er kryssallergi?

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Kryssallergi skyldes at enkelte av proteinene i pollen ligner på proteinene i maten. Immunforsvaret vårt leser derfor proteinene fra maten feil, og tror at det er pollen. Dette kan gi allergiske reaksjoner.

Pollenallergi kan være mer enn ille nok i seg selv, men dessverre kan det også medføre at det oppstår reaksjoner mot matvarer, såkalte kryssallergier.

Hva er kryssallergi?

Kryssallergi betyr at det utløses en allergisk reaksjon mot et stoff, for eksempel en matvare, fordi du har en underliggende allergi, for eksempel pollenallergi. Det kan forekomme ulike typer kryssallergi, men pollen-mat syndrom er mest utbredt og er den vanligste formen for matallergi blant den voksne befolkningen. 

Årsaken til kryssallergi er at enkelte av proteinene i pollen ligner på proteinene i maten. Immunforsvaret vårt leser derfor proteinene fra maten feil, og tror at det er pollen. Dette kan gi allergiske reaksjoner. Kryssallergi er svært sjelden alvorlig og er ikke det samme som en klinisk allergi, men kan oppleves ubehagelig og ikke minst frustrerende.

Hvem kan få kryssallergi?

Det er ofte de som er hardest rammet av pollenallergi som er mest utsatt for å få kryssallergier. Bjørkepollenallergikere er særlig utsatt. Opp mot 80 prosent av alle med allergi mot bjørk oppgir at de også reagerer på en eller flere matvarer som er beslektet med bjørkepollenproteinet. Hvilken pollenallergi du har er avgjørende for hvilke kryssreaksjoner du er disponert for (se oversikt under).

For de fleste er kryssallergien(e) kun fremtredende i pollensessongen, og de kan fint spise alle matvarer ellers i året. Andre kan oppleve kryssreaksjoner året rundt, men symptomene forverres da gjerne i løpet av pollensesongen. De må da helt eller delvis unngå å spise matvarene de reagerer på. Mange av matvarene tåles likevel når de blir kokt, stekt eller hermetisert.  Dette fordi proteinene blir denaturert (endret) når de utsettes for varme og fordøyelsesenzymer. Immunforsvaret vil da ikke lenger gjenkjenne dem. 

Det er ikke alle allergikere som har kryssallergi, og om du reagerer på en eller flere matvarer er individuelt. Husk derfor at det er ingen grunn til å utelate andre matvarer enn de som faktisk gir ubehag! 

Vanligste kryssallergier ved pollenallergi (pollen-mat syndrom):

  • Bjørk, hassel, or, salix (veier, selje, pil): Eple (rå)*, pære (rå), stenfrukter som fersken, nektarin, kirsebær, morell, plomme, aprikos, mandel og mango, potet (rå), gulrot (rå), hasselnøtt, paranøtt, valnøtt, peanøtt, selleri, kiwi, tomat, jordbær og soya
  • Timotei og andre gressarter: Belgfrukt som bønner, erter, linser og peanøtter, hvete, bygg, rug og havre, tomat 
  • Burot: Selleri**, purreløk, løk, hvitløk, urter, urtekrydder og urtemedisin (persille, basilikum, oregano, koriander med flere), paprika, solsikkefrø og honning

Andre kjente kryssreaksjoner:

  • Det kan oppstå kryssallergi mellom matvarer, eksempelvis peanøtt og soya 
  • Mennesker med allergi mot lateks kan oppleve reaksjoner på kiwi, avokado og banan
  • Ved middallergi kan det forekomme reaksjoner på skalldyr og bløtdyr

*Undersøkelser fra Tyskland viser at ved provokasjon av ulike eplesorter, kunne enkelte sorter tolereres. Det kan derfor være en idé å forsøke ulike sorter. Røde epler tåles ofte bedre en grønne. Man kan også skrelle eplet og la det ligge og lufte seg en stund for å minske graden av symptomer.

**En burotallergiker med overfølsomhet for selleri tåler som regel ikke verken fersk eller kokt selleri, i motsetning til bjørkepollenallergikeren som ofte tåler kokt selleri.

Hvilke symptomer gir kryssallergi? 

Oralt allergisyndom med lokale symptomer som kløe og ubehag i munn og svelg er det vanligste symptomet. Enkelte oppgir at de klør helt ut i ørene og at de får hevelser og små blemmer på leppene, i ganen og bak i svelget. Andre typiske symptomer som kan forekomme ved kryssallergi er hudreaksjoner som eksem og elveblest, samt mage- og tarmsymptomerSymptomene pleier å komme relativt raskt, i løpet av 2-10 minutter etter inntak, og de er som oftest milde og forbigående.

Ved svært sjeldne tilfeller kan flere organsystemer involveres, og i verste fall kan anafylaktisk sjokk oppstå.

Du kan lese mer om anafylaksi her >>

Hvordan behandles kryssallergi?

For dem som er sterkest rammet er eneste behandling å unngå de matvarene som gir reaksjoner. Les da innholdsfortegnelsen på matvarene nøye. For de med mildere reaksjoner kan det være et alternativ å kutte enkelte matvarer fra kostholdet i pollensesongen. 

Legemidler spiller en underordnet rolle i den forebyggende behandlingen av kryssreaksjoner. Man kan forsøke antihistaminpreparater, men effekten er usikker. Det er imidlertid viktig å behandle pollerallergien så godt som mulig for å forebygge irritasjon i slimhinnene. Dersom slimhinnene er svært irriterte er også sannsynligheten for reaksjon høyere. Immunterapi for matvareallergen er ennå ikke praktisk mulig, men kan tenkes som en mulighet i fremtiden. Nye studier tyder på at immunterapi/allergivaksinasjon med pollenallergen kan ha positiv virkning på kryssreaksjonene.

Hvilken behandling som gir best effekt er avhengig av symptomene du har. Det finnes både reseptfrie legemidler og reseptbelagte medisiner. Legen din kan gi deg god og kyndig veiledning på dette. Medisinering bør helst starte før pollensesongen starter, det gir best effekt. 

Les mer om utredning og behandling av pollenallergi her>>

Vær oppmerksom på at du kan få falske-positive prøvesvar på laboatorietester når du har pollenallergi. Eksempelvis kan en gresspollenallergiker få positive utslag på rug og hvete, uten at det er av betydning. Symptomer er avgjørende for hvilke hensyn du må ta. Ikke unngå matvarer for sikkerhets skyld.