Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Forebygg allergiske sykdommer helt fra start

Matallergi og introduksjon av fast føde

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Det er mange spørsmål som melder seg i forbindelse med at barnet gradvis skal gå over fra morsmelk/morsmelkerstatning til inntak av fast føde. Kanskje har barnet atopisk eksem? Hva om barnet i løpet av de første seks månedene allerede har utviklet matallergi, eller kanskje har mor eller far hatt allergier selv? Hvordan skal du gå frem når dette er tilfelle? Og hvordan kan du vite om barnet er allergisk mot mat?

Timing for introduksjon

Helsedirektoratet anbefaler fullamming frem til barnet er seks måneder, dersom mor og barn trives med det. Det er imidlertid trygt å introdusere fast føde i form av smaksprøver og tilpasset mat, fra fire måneders alder.

Barn som er arvelig disponert for allergi, barn med alvorlig atopisk eksem og i noen tilfeller barn med moderat atopisk eksem, har økt risiko for matallergi. Til denne gruppen ble det tidligere gitt råd om å utsette introduksjon av potensielt allergene matvarer, som egg, nøtter og skalldyr. Dette er ikke lenger en anbefaling. Flere studier peker nå på det motsatte. Å introdusere barnet for allergene matvarer fra det er fire til seks måneder gammelt, mens mor fortsatt ammer, kan være gunstig for å forebygge matallergi hos denne gruppen. De allergiene som er best studert med hensyn til dette, er mot egg og peanøtt. Det er imidlertid viktig å påpeke at det foreløpig ikke foreligger noen anbefaling om tidlig introduksjon av matvarer, før barnet er fylte seks måneder.

Introduksjon av nye matvarer

Generelt anbefales det at maten som tilbys barnet er variert med tanke på smak, sammensetning og konsistens. Babyen kan smake på de fleste matvarer. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at når barnet har passert seks måneder vil babyens eget jernlager være relativt tomt. Morsmelk inneholder svært lite jern, og babyen har derfor behov for andre jernkilder. På dette tidspunktet er det viktig at fast føde introduseres. Grøt laget på jernrikt korn, eksempelvis havre og hirse, er en god måte å øke barnets inntak av jern ved oppstart av fast føde.

Introduksjon av nye matvarer til et barn som er disponert for matvareallergi eller som allerede har utviklet en allergi, kan virke skremmende. Mange velger derfor å introdusere alle nye matvarer, enten det er frukt, grønt eller allergene matvarer, èn og èn, i en periode over 2–3 dager. Dette for å være sikker på at barnet ikke får en reaksjon. Dette er ikke nødvendig. Å bruke så lang tid på tilvenning av alle matvarer, kan medføre at det tar uker, kanskje måneder å oppnå godt mangfold i barnets kosthold, med tanke på næringsstoffer, strukturer og konsistenser, og kan derfor få konsekvenser på andre plan. Så, med mindre det er anbefalt av barnets lege eller annet helsepersonell er det kun nødvendig med forsiktig introduksjon av de vanligste allergene matvarene (eks: melk, egg, fisk, hvete og nøtter).

Introduksjon av meieriprodukter

Fra et allergiforebyggende ståsted er det en fordel om barnet også introduseres for melkeprotein fra starten av, eksempelvis gjennom vanlig barnegrøt, som ingrediens i annen barnemat, og etter hvert som pålegg og i middagsretter. For at ikke melkeinntaket skal gå på bekostning av jernberiket mat, anbefales det å vente med melk som drikke inntil barnet er ett år. Morsmelkerstatning er beriket med jern, og vil derfor være et bedre valg enn vanlig kumelk første leveår, dersom det er behov for annen melk enn morsmelk.

PRAKTISKE TIPS TIL INTRODUKSJON AV FAST FØDE

• Små smaksprøver kan trygt gis til barn fra de er fire til seks måneder gamle. Dette kan gjøres ved for eksempel å ta litt av den aktuelle matvaren på lillefingeren og la barnet suge det i seg. Dette er så små mengder at det verken går utover barnets ammefrekvens eller appetitt.

• Hos barn med økt risiko for matallergi: Introduser én og én av de vanligste allergene matvarene, som melk, egg, fisk og nøtter, over en periode på to til tre dager. Dette for å finne ut om barnet reagerer allergisk. Det er ikke nødvendig med forsiktig introduksjon av andre matvarer.  

• Introduser nye matvarer tidlig på dagen når barnet skal være våkent en stund, slik at du kan følge med på eventuelle reaksjoner.

• Det er normalt at barnets avføring og avføringsmønster endrer seg i forbindelse med introduksjon av fast føde. Det hjelper ofte at mor tilbyr morsmelk parallelt med overgangen til fast føde. Morsmelken inneholder enzymer og hjelpestoffer som bidrar til at barnet fordøyerden nye maten lettere.

• Avføringsfrekvensen kan endre seg, da avføringen ofte blir hardere og endrer farge i forbindelse med at barnet spiser annen mat enn morsmelk. Når babyen har startet med fast føde som måltid og ikke bare som smaksprøver, bør den ha daglig avføring. Dersom man ser at babyen blir treg i magen, kan det for eksempel hjelpe å gi litt sviskesaft/sviskemos i tillegg, eller maltekstrakt. Dersom dette ikke hjelper, bør du kontakte fastlege for å unngå kronisk forstoppelse hos barnet og forhindre plager.

• Det er vanlig at litt mageknip og luftplager melder seg i forbindelse med oppstart av fast føde. Du bør derfor trappe opp mengdene i et langsomt tempo.

• Barn blir ofte røde rundt munnen, på haken og i kinn i forbindelse med spising, dette er også normalt. Et slikt oppbluss skyldes flere forhold; Matvaren kan inneholde stoffer som gir rødhet hos barna, dette kan for eksempel være kaviar, makrell i tomat (tomatsaus), frukter som inneholder mye syre (kiwi, ananas, sitruser, grønt eple) eller kanel. Matsøl på huden kan i noen grad begrenses ved å smøre en fet krem rundt munnen på barnet før måltidet (eks hvit vaselin). Denne vil fungere som en barriere, og beskytte huden mot kontakt med maten. Dersom barnet skal spise fruktbiter selv, kan det være lurt å dele dem opp i biter slik at det ikke blir så mye mat rundt munnen.