Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Råd til deg med matallergisk barn i barnehagen

Hvilke rettigheter har matallergiske barn i barnehagen?

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Rundt fem prosent av barn i barnehagealder har matallergi. Hva de reagerer på, og hvor alvorlig allergien er, varierer. Barnehagen skal tilrettelegge for disse barna, men hvilken tilrettelegging som kan forventes, avhenger av barnets alder og allergiens alvorlighetsgrad. Det stilles krav til dokumentasjon. En grundig utredning er derfor første steg mot en trygg hverdag for barnet.

Barnehagen skal tilrettelegge ved matallergi 

Ifølge den nasjonale faglige retningslinjen for mat og måltider i barnehagen, skal barnehagen ta hensyn til barn med særlige behov knyttet til mat og måltider, herunder matallergi og matintoleranser. Det skal gis et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud til det allergiske barnet.

Det betyr at barn har krav på tilrettelegging ved matallergi, men behovet skal dokumenteres ved en grundig utredning av barnet. Hvilken tilrettelegging du kan forvente er individuelt, men skal gjenspeile dokumentasjonen som foreligger. Jo strengere tilrettelegging, jo strengere krav til dokumentasjon.

Foresatte har ansvar for å gi informasjon om hva barnet reagerer på, hvilke symptomer barnet kan få, graden av sensitivitet og hvilken behandling som brukes. Barnehagen må sørge for at den har de nødvendige opplysningene skriftlig, sørge for opplæring av ansatte og sikre at det foreligger gode rutiner for å ivareta det allergiske barnet, uten at det går på bekostning av resten av barnegruppen.

For å sikre at det allergiske barnets helse og sikkerhet blir ivaretatt, er det viktig å etablere et godt samarbeid mellom foresatte, lege/helsesykepleier og barnehagens ansatte. Kommunikasjon er avgjørende for et godt resultat, og at alle parter skal føle seg trygge.  

Helsedirektoratets veileder for håndtering av nøtteallergi i barnehager, beskriver nærmere hva som kreves av den enkelte part. 

Praksisen som beskrives for håndtering av nøtteallergi gjelder også for andre matallergier.

Hvilken tilrettelegging kan du forvente?

Det er flere hensyn som skal ivaretas når man innfører tiltak, både når det gjelder det allergiske barnet, og resten av barnegruppen. Gjennom gode rutiner skal det tilstrebes at det allergiske barnet ikke kommer i kontakt med det aktuelle allergenet. Det er viktig at alle ansatte skal kunne forhindre, men også gjenkjenne og behandle allergiske reaksjoner hvis uhellet først er ute.

Er det fare for at et barn kan få allergisk sjokk, må foresatte sørge for at barnehagen har adrenalinpenn tilgjengelig. Her er det viktig å følge med på utløpsdato og fornye injektoren ved behov. Alle ansatte skal vite hvor adrenalinpennen oppbevares og når og hvordan den skal brukes.

Les mer om håndtering av anafylaksi her>> 

Samtidig skal sosial funksjon sikres. Det bør tilstrebes at det allergiske barnet ikke føler seg annerledes. Barnehagen bør også ivareta barnas næringsstoffbehov.

Eksempel på tiltak som kan gjøres er:

  • Barnehagen bør ha fullverdige erstatningsprodukter tilgjengelig, for å sikre god ernæringsmessig kvalitet og variasjon i barnets kosthold.
  • Når det serveres mat i barnehagen, bør det tilstrebes at alle barn får servert den samme maten, så langt det lar seg gjøre. Dette kan gjøres ved at det lages en mindre porsjon av samme matrett tilpasset det allergiske barnet eller at matretten som serveres alle, tilpasses.  
  • Det allergiske barnet kan gjerne plasseres på enden av bordet, sammen med en voksen som kan observere og følge med i spisesituasjonen for å sikre at barnet ikke kommer i kontakt med allergene matvarer eller at barna bytter mat. Barnet bør ikke plasseres på eget bord eller i et eget rom, av hensyn til det psykososiale.
  • Hender bør vaskes både før og etter et måltid for å hindre kontaminasjon.
  • Godt renhold er viktig. De ansatte bør sørge for at matsøl på bord og gulv fjernes umiddelbart under et måltid, og at spiseplass og området rundt blir godt vasket etter at måltidet er over.
  • Bestikk og redskaper bør vaskes i kaldt vann før de settes i oppvaskmaskin.

Forbud mot matvarer frarådes 

Det er mye som tyder på at forbud mot enkelte matvarer i barnehagen kan virke mot sin hensikt. Et forbud bør unngås så langt det er mulig, og med mindre det er strengt nødvendig. Barnets alder er en vesentlig faktor her.

Å fraråde forbud betyr ikke at allergien bagatelliseres. Det betyr at det stilles større krav til barnehagen om at de skal kunne håndtere allergien på en god og trygg måte, uten at hele barnehagen må holde seg borte fra matvaren. Å tilrettelegge etter barnets behov gir barnet større trygghet og mer mestring, da de ellers i samfunnet også vil kunne møte på matvaren de er allergisk mot. Det er viktig med riktig tiltak til riktig barn, for barnets skyld.

I de tilfellene hvor et totalforbud mot en matvare er absolutt nødvendig, bør forbudet begrenses så mye som mulig. Det betyr at det for eksempel kan forbys på det allergiske barnets avdeling, men ikke nødvendigvis i hele barnehagen. Håndtering av alvorlig allergi kan også løses ved å sette inn styrkede personalressurser. Kommunale barnehager kan søke kommunen om ekstra midler til dette.