Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Eksem - nå er det viktig å beskytte huden!

Melkeproteinallergi

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Melkeproteinallergi er en av de vanligste matallergiene vi har, og 1-3 % av norske barn har en form for melkeproteinallergi. Vi har flere former for melkeproteinallergi, og de kan variere i alvorlighetsgrad. Det er ikke unormalt at man oppdager melkeproteinallergi hos spedbarn, men de vokser det ofte av seg i løpet av småbarnsalderen.

Allergi mot kumelkprotein
Allergi mot kumelk skyldes at immunforsvaret reagerer på ett eller flere proteiner som finnes i kumelk. I kumelk finnes over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos melkeallergikere. Noen er allergiske kun mot ett av proteinene i melk, mens de fleste har allergi overfor flere.

Melk fra andre pattedyr som geit, sau, hest og bøffel ligner på kumelk, og ca 75 % av kumelkeproteinallergikere må holde seg borte fra melk fra alle pattedyr. 

Ammede barn kan reagere på kumelk gjennom morsmelken. Kumelksproteiner overføres til barnet via morsmelken og kan gi allergiske reaksjoner i form av eksem og symptomer fra mage- og tarmkanalen.

Forekomst og utbredelse av melkeproteinallergi
Melkeproteinallergi er den vanligste allergien blant små barn. Omkring 1–3 prosent av norske småbarn (0-3 år) har denne allergien. Barna utvikler raskt toleranse, og noen er kvitt allergien etter allerede et halvt år, og hele 90 % av barna er kvitt allergien innen 3-årsalder, mens noen lever med allergien livet ut. Det finnes ikke tall på forekomst blant unge og voksne, men den antas å være godt under én prosent av befolkningen.

Årsaker til melkeproteinallergi
Allergi mot kumelk kan ha ulike årsaker, og man skiller vanligvis mellom IgE-mediert og ikke IgE-mediert allergi. Førstnevnte kjennetegnes ved at symptomene kommer raskt etter eksponering for melkeproteinet (straksallergi), og man kan få mistanke om allergi mot melkeprotein ved å måle forhøyede verdier av IgE-antistoffer mot melk i blodet. Ved ikke IgE-mediert allergi kjenner man ikke til alle mekanismene som forårsaker reaksjoner hos melkeallergikeren. Man har per i dag ikke noe godt diagnostisk verktøy i form av blodprøver eller hudtester for å undersøke toleranse for melk dersom allergien ikke er IgE-mediert. I disse tilfellene må man foreta en eliminasjon og reintroduksjon av melkeprotein i kosten.

Symptomer på melkeallergi
Det er individuelt hvilke symptomer som oppstår ved melkeproteinallergi. Det er ikke uvanlig at allergiske reaksjoner skjer i forbindelse med første møtet med morsmelkserstatning eller introduksjon av fast føde i spedbarnsalderen, da barnet kommer i direkte kontakt med allergenet. Symptomene kan variere i alvorlighetsgrad og type. Ved mistanke om allergi, er det svært viktig å kontakte legen sin. På den måten kan man få satt i gang utredning og bli henvist til riktig instans i helsevesenet.

IgE-mediert allergi: Ved IgE-mediert allergi, er symptomene raskt inntreffende (få minutter til 2 timer) etter eksponering for allergenet. Typiske tegn på en allergisk reaksjon hos barnet, er elveblest [urticaria] og/eller eksemoppbluss på huden, symptomer fra mage- og tarmkanalen i form av sprutgulp/oppkast og diaré. Noen barn kan bli hovne i ansiktet og på leppene, samt få tette luftveier og vanskeligheter med å puste.

Ikke IgE-mediert allergi: Reaksjonene som ikke er IgE-medierte inntreffer som oftest på et senere tidspunkt (>2 timer etter eksponering) enn de som er IgE-medierte. I og med at symptomene opptrer senere enn ved IgE-mediert allergi, kan det være vanskelig å identifisere triggeren til symptomene. Det finnes flere varianter av ikke IgE-mediert allergi, og nedenfor omtales noen av de vanligste formene.

Food protein-induced enterocolitis syndrome (FPIES): Tilstanden rammer i all hovedsak spedbarn, og forårsakes ofte av melk (i tillegg til andre allergener som havre og ris, og soya i land som benytter soyabaserte morsmelkserstatninger). FPIES kjennetegnes ved alvorlig oppkast og diaré 2-4 etter inntak av allergenet, og det forårsaker dehydrering og noen ganger alvorligere tilstander, som bevissthetstap. Dette er en akutt variant, og kan forekomme ved det første møtet med et allergen etter en periode med eliminasjon. Kronisk eksponering for allergenet kan gi mindre tydelige symptomer, og barnet kan gulpe, ha løs avføring og tilvekstproblemer.

Food protein-induces allergic proctitis/proctocolitis (FPIAP): FPIAP er en vanlig årsak til blod i avføringen, gjerne sammen med slimete og grønn avføring hos et ellers friskt spedbarn som enten ammes eller som får morsmelkserstatning. Tilstanden utvikler seg gjerne i løpet av barnets første leveuker, og symptomene opphører vanligvis i løpet av første leveår.

FPIAP kjennetegnes av betennelse i nedre del av tykktarmen og forårsakes som oftest av protein fra kumelk og/eller soya.

Food protein-induced enteropathy (FPE): Kjennetegnes ved langvarig diaré de første ni levemåneder hos barnet, eller i løpet av få uker etter introduksjon av allergenet som gir symptomer. Hovedandelen av spedbarna som med FPE har tilvekstproblemer, og noen har malabsorspsjon (redusert opptak av næringsstoffer i tarmen). Det er ikke uvanlig at FPE utvikler seg etter at barnet har hatt en mage- tarminfeksjon. 

Andre tilstander: Det er også andre sykdomstilstander som er assosiert med melkeproteinallergi. Dette gjelder særlig gastroøsofagal refluks (GØR) og eosinofil øsofagitt. Noen rapporterer også bedring i kolikksymptomer hos barnet ved overgang til melkefri kost hos den ammende moren, eller overgang til hydrolysert morsmelkserstatning. Dette er imidlertid sykdomstilstander som drives av andre faktorer enn ren melkeproteinallergi, og det er dermed ingen klar indikasjon for å eliminere kumelk fra kosten med mindre behandlende lege gir råd om dette.

Både IgE-mediert og ikke IgE-mediert melkeproteinallergi:

  • Atopisk eksem: Barn, særlig sped- og småbarn, med moderat til alvorlig atopisk eksem, har økt risiko for å utvikle matallergi. Melkeproteinallergi, er blant de hyppigste matallergiene hos denne gruppen. Blodprøver alene er ikke noe godt diagnostisk verktøy for pasienter med atopisk eksem, og barna må i mange tilfeller provoseres med melkeprotein.

Hvordan diagnostiseres melkeallergi?
For å fastslå om det foreligger melkeproteinallergi, vurderer legen pasientens sykehistorie og tester blodet for allergiantistoffer (IgE mot melk) og/eller tar en prikktest.

Noen ganger er det enkelt å stille en allergidiagnose; man har en klar diagnose der man har et tydelig sammenfall mellom allergitester og sykehistorie. I andre tilfeller, er det vanskeligere å stille en diagnose. Dette gjelder spesielt barn som får senreaksjoner, og det ikke alltid er lett å trekke opp linjer mellom årsak til symptomene og barnets plager. I disse tilfellene vil det være hensiktsmessig å gjennomføre en såkalt eliminasjons- og introduksjonsperiode.

Dette innebærer som oftest at barnet holdes borte fra melkeprotein i 6-8 uker. I denne perioden skal barnet oppleve en klinisk bedring fra symptomene - f.eks mindre eksem, eller færre plager fra mage-tarmsystemet. Likeens, skal man oppleve en symptomforverring (oppbluss av eksem, forverring av mageplager) ved reintroduksjon av melk. Man registrerer ofte symptomene i en standardisert symptomdagbok, og sammenlikner symptomene fra perioden uten melk med perioden der melk har vært en del av kostholdet.

De aller fleste barn med kumelkallergi, vil vokse av seg deler av, eller hele allergien sin i løpet av småbarnsalderen. Dette innebærer at barnet bør følges nøye av barnelegen med tanke på utvikling av toleranse overfor melkeprotein. Dersom det er tegn i sykehistorien på at barnet kan tåle melk og/eller blodprøveverdiene er blitt bedre, bør barnet henvises til provokasjonstesting ved sykehus.

Les mer om utredning av matallergi her>>

Hvordan behandles melkeallergi? 
Den eneste behandlingen for melkeallergi er eliminasjon av melkeprotein fra kosten. I de fleste tilfeller innebærer dette at all melk og melkeprodukter må unngås. I noen tilfeller, kan barnet tåle melk som ingrediens i mat og i oppvarmet form. Det er anbefalt at man eksponerer barnet for den mengden melk det måtte tåle. Dette er trolig med på å hjelpe kroppen mot å utvikle toleranse.

Ernæringsmessige hensyn ved melkeproteinallergi
Melk er en viktig næringskilde for alle, og spesielt for barn i vekst. Studier viser at barn med melkeproteinallergi kan vokse dårligere enn barn som bruker melk og melkeprodukter i kosten. Det viser seg imidlertid at dersom barnet og familien får tett oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog, at melkeproteinallergikere har like god vekst som jevnaldrende for øvrig.  

Det er flere faktorer som bør tas hensyn til ved melkeproteinallergi. Melkeprodukter er blant annet hovedkilden vår til kalsium og jod i kostholdet, men er også en viktig kilde til B-vitaminer, proteiner og energi. Dersom man må fjerne melkeprodukter fra kosten, er det derfor svært viktig at man erstatter næringsstoffene fra melk med andre alternativer. Ettersom man risikerer et kosthold som inneholder mindre protein og energi ved melkeeliminasjon, bør man også ta sikte på å berike maten med ekstra fett og protein til et barn med melkeproteinallergi.

Melkeallergikere kan være utsatt for jodmangel>>

Hva kan erstatte melk?
Sped- og småbarn (0-3 år): Noen spedbarn reagerer på melkeprotein gjennom morsmelken. Det kan være alt fra vage symptomer, som litt atopisk eksem til vedvarende mageplager og/eller blodspor i avføringen. Man kan amme barnet sitt selvom barnet er overfølsomt mot melkeprotein, men i de tilfellene der barnet reagerer på melkeproteinet gjennom morsmelk, må også mor stå på melkefri kost. Dersom man ønsker å delamme (gi morsmelkserstatning i tillegg til morsmelk), eller kun gi morsmelkserstatning, trenger et barn med melkeproteinallergi et spesialprodukt fra apoteket. Dette er morsmelkserstatninger der melkeproteinet er spaltet [hydrolysat] til små, kortkjedede peptider, og beriket med vitaminer, mineraler og sporstoffer. Når melkeproteinet blir spaltet til små peptider* under en viss størrelse eller aminosyrer**, vil de ikke lenger ha allergifremkallende effekt, slik som helproteinprodukter har (proteinet i kumelk som ikke er behandlet). Inntak tilpasset barnets vekt og alder, gjør at barnet får i seg de næringsstoffene det trenger.  

*Peptider: små kjeder av aminosyrer

** Aminosyrer: De minste bestanddelene i proteinet

Helsedirektoratet anbefaler at barn med kumelkproteinallergi får morsmelk og/eller fullverdig hydrolysert morsmelkserstatning som drikkemelk frem til de er 3 år gamle. Det finnes mange ulike erstatningsprodukter, og disse varierer både i næringssammensetning og smak. De hydrolyserte erstatningsproduktene smaker og lukter forskjellig fra standard morsmelkserstatning og morsmelk, og det kan være nødvendig å bruke god tid på venne barnet til de nye smakene, og i noen tilfeller må man kanskje forsøke ulike produkter. Erstatning fås på blå resept til barn under ti år, og kjøpes på apotek.

Det finnes i dag ferdiggrøter som er uten melkeprotein, og som kan kjøpes i butikk. Grøtene varierer i stor grad med hensyn til nærings- og sukkerinnhold, og det kan være lurt å lese innholdsfortegnelsen godt før man velger. Noen grøter er økologiske, og dermed nesten ikke tilsatt jern eller andre næringsstoffer. Disse bør derfor tilsettes noen skjeer med pulver fra morsmelkserstatningen før de blandes med vann. På denne måten økes både energi-, protein, og næringsinnholdet i grøten. Bruk gjerne litt fruktpuré eller lignende for å sette smak på grøten.

Beriket plantedrikk og andre plantebaserte matlagingsprodukter kan benyttes i matlagingen; f.eks i sauser, gratenger, bakverk og grønnsaksmoser for å øke næringsinnholdet.

Barn over 3 år: For større barn og voksne er beriket soya-, ris-, mandel-, eller havredrikk alternative løsninger. Det er da viktig at man er oppmerksom på å velge et erstatningsprodukt som er tilsatt vitaminer og mineraler, spesielt kalsium. Det er per idag kun én havredrikk som er tilsatt jod (Gryr); det er ingen andre plantedrikker som er beriket med jod. Drikkene fås kjøpt i dagligvarehandelen. Mattilsynet anbefaler ikke risdrikk til barn under 6 år. Disse drikkene egner seg også godt i matlaging. Det anbefales å finne alternativer til saft og brus som måltids- og tørstedrikk. 

Matlaging: Melkeerstatning fra apotek kan brukes i de fleste retter. Avhengig av hvilken rett det er, kan det benyttes eplemost, vann, ris-, soya-, kokos-, mandel- eller havredrikk.

Andre meieriprodukter: Det finnes mange typer melkefritt margarin som finnes i de fleste butikker. Det finnes en rekke erstatningsprodukter for fløte, ost, yoghurt, is, smør og liknende som er basert på soya, havre, ris, kokos og palmeolje. Disse er praktiske løsninger i matlagingen, men har varierende ernæringsmessig verdi. 

Det er ofte nødvendig å benytte et tilskudd av jod når melk unngås. Dette gjelder særlig kvinner i fertil alder, under graviditet og amming. Behovet for jod, og evt kalsiumtilskudd bør diskuteres med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Kostholdet bør balanseres slik at det innholder tilstrekkelig med energi og næringsstoffer. Andre fett og proteinkilder må tilsettes kosten til små barn når melken fjernes.

Les mer om erstatning av næringsstoffer her>> 

Hvor finnes det melkeprotein?
I følge matinformasjonsforskriften skal alle allergener som utspringer fra melk fremheves i ingredienslisten. Ord som kasein og myse skal etterfølges av (melk) for å tydeliggjøre allergenet. Kjente meieriprodukt som melk, yoghurt og ost, er unntatt denne regelen, da det alltid vil finnes melkeproteiner i disse produktene. 

Melk inngår i mange ferdigretter og industrimatprodukter. Det er derfor viktig å alltid lese ingredienslisten når man handler mat. Her er et utvalg av ord som brukes i ingredienslisten og som forteller at melkeprotein er en del av produktet: Kasein, kaseinat, myse, créme fraiche, fløte, fløteis, kjernemelkpulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt og yoghurtpulver.

Vær også oppmerksom på at melkeprotein kan finnes i enkelte tannkremer (eks Zendium, også barnetannkremen) og i enkelte såpeprodukter. 

Laktoseintoleranse er overfølsomhet overfor melkesukker. Tynntarmens evne til å bryte ned laktose er nedsatt, noe som skyldes lav konsentrasjon av enzymet laktase som er ansvarlig for denne nedbrytningen. Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Toleransenivået for laktose varierer fra person til person. Mange kan tåle små mengder melk.

Les mer om laktoseintoleranse her>>

Viktig å skille mellom melkeproteinallergi og laktoseintoleranse
Det er svært viktig å ikke blande melkeproteinallergi og laktoseintoleranse. Dette er to forskjellige tilstander, og forhåndsreglene som må tas er ulike. En vesentlig forskjell er at mennesker med laktoseintoleranse ikke trenger å kutte ut meieriprodukter fullstendig fra kostholdet, og derfor ikke løper den samme risikoen for næringsstoffmangler, som ved melkeallergi. Før man kutter ut melk fra kostholdet er det derfor viktig med en god utredning, så du vet hva du reagerer på og hvilke forhåndsregler du må ta.  

Last ned denne siden i pdf-versjon her >>

Der finner du også konkrete tips og råd som ikke er beskrevet i teksten over. Avvik på produkter kan forekomme. 


Fakta er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.