Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Pollenvarsel

Melkeproteinallergi

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Nyttig å vite om melkeallergi - NAAFs faktaark

Allergi mot kumelksprotein

Ved kumelkeallergi reagerer kroppens immunsystem på melkeproteiner enten ved å produsere allergiantistoffer (IgE) eller ved en aktivering av betennelsesceller eller en kombinasjon av disse. Hver gang man inntar mat som inneholder melkeproteiner vil immunsystemet reagere allergisk ved utskillelse av mediatorer som f. eks histamin eller ved en T-cellemediert betennelsesreaksjon. Histamin skilles ut flere steder i kroppen og gir symptomer som for eksempel diaré, oppkast, magesmerter eller hudplager (elveblest, eksem).

I kumelk finnes over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos melkeallergikere. Noen er allergiske kun mot en av proteinene, mens de fleste har allergi ovenfor flere. Melk fra andre pattedyr som geit, hest og bøffel innholder mange av de samme proteinene, og ca 75 % av melkeproteinallergikere må holde seg borte fra melk fra alle pattedyr. 

Noen få barn får allergisk rekasjon på morsmelk. Det kan skyldes at mor selv bruker kumelk i sitt kosthold. Det ser ut til at kumelksproteiner da kan overføres til barnet via morsmelken og sensibilisere og i noen tilfeller gi plager hos barnet.

Symptomer på melkeallergi

Det er individuelt hvilke symptomer som oppstår ved melkeproteinallergi. Noen får symptomer som er raskt inntreffende (få minutter til 2 timer) etter inntak, mens andre kan få senreaksjoner (> 4 timer etter inntak). Det er ikke uvanlig at allergiske reaksjoner skjer i forbindelse med første møtet med morsmelkserstatning eller introduksjon av fast føde i spedbarnsalderen, da barnet kommer i direkte kontakt med allergenet. Symptomene kan variere i alvorlighetsgrad og type. Eksemoppbluss og elveblest i hud er vanligst hos små barn. Plager fra mage- og tarmsystemet er også ganske vanlige - og kan omfatte sprutgulp, oppkast, diaré eller forstoppelse. Kløe i munn og hals, hovne slimhinner og pustebesvær ikke er fullt så vanlig, men det forekommer også, særlig hos små barn. 

Hvem får melkeallergi?

Melkeproteinallergi er den vanligste allergien blant små barn. Omkring 1–3 prosent av norske småbarn (0-3 år) har denne allergien. Barna utvikler raskt toleranse, og noen er kvitt allergien etter allerede et halvt år, og hele 90 % av barna er kvitt allergien innen 3-årsalder, mens noen lever med allergien livet ut. Det finnes ikke tall på forekomst blant unge og voksne, men den antas å være godt under én prosent av befolkningen.

Hvordan diagnostiseres melkeallergi?

For å fastslå om det foreligger melkeproteinallergi, vurderer legen pasientens sykehistorie og tester blodet for allergiantistoffer og tar en prikktest.

Noen ganger er det enkelt å stille en allergidiagnose; man har en klar diagnose der man har et tydelig sammenfall mellom allergitester og sykehistorie. I andre tilfeller, er det vanskeligere å stille en diagnose. Dette gjelder spesielt barn som får senreaksjoner, og det ikke alltid er lett å trekke opp linjer mellom årsak til symptomene og barnets plager. I disse tilfellene vil det være hensiktsmessig å gjennomføre en såkalt eliminasjons- og introduksjonsperiode. Dette innebærer som oftest at barnet holdes borte fra melkeprotein i 6-8 uker. I denne perioden skal barnet oppleve en klinisk bedring fra symptomene - f.eks mindre eksem,eller færre plager fra mage-tarmsystemet. Likeens, skal man oppleve en symptomforverring (oppbluss av eksem, forverring av mageplager) ved reintroduksjon av melk. Man registrerer ofte symptomene i en standardisert symptomdagbok, og sammenlikner symptomene fra perioden uten melk med perioden der melk har vært en del av kostholdet.

De aller fleste barn med kumelkallergi, vil vokse av seg deler av eller hele allergien sin i løpet av småbarnsalderen. Dette innebærer at barnet bør følges nøye av barnelegen med tanke på utvikling av toleranse overfor melkeprotein. Dersom det er tegn i sykehistorien på at barnet kan tåle melk og/eller blodprøveverdiene er blitt bedre, bør barnet henvises til provokasjonstesting ved sykehus.

Les mer om utredning av matallergi her>>

Hvordan behandles melkeallergi? 

Den eneste behandlingen for melkeallergi er fullstendig eliminasjon av kumelksprotein i kosten. 

Næringsstoffer i melk 

Melk er en viktig næringskilde for alle, og spesielt for barn i vekst. Melkeprodukter er blant annet hovedkilden vår til kalsium og jod i kostholdet, men er også en viktig kilde til B-vitaminer, proteiner og energi. Må man kutte ut melkeprodukter er det derfor svært viktig at man erstatter næringsstoffene fra melk med andre alternativer. 
 

Hva kan erstatte melk?

Drikke: Sped- og småbarn (0-3 år) som fjerner kumelkprotein fra kosten bør benytte et fullverdig erstatningsprodukt (inneholder alle vitaminer og mineraler barnet trenger) fra apotek i anbefalte mengder tilpasset barnets alder. Til barn med kumelkproteinallergi anbefaler helsedirektoratet morsmelk og/eller et fullverdig hydrolisert erstatningsprodukt som drikkemelk til barnet er tre år. Eksempler på slike erstatningsprodukter er Nutramigen, Althéra og Pepticate. Puramino og Neocate er aminosyreløsninger og et alternativ for noen få kumelkallergiske barn som også reagerer på de hydroliserte produktene. Erstatning fås på blå resept til barn under ti år og kjøpes på apotek.

For større barn og voksne er beriket soya-, ris-, mandel-, eller havredrikk alternative løsninger. Det er da viktig at man er oppmerksom på å velge et erstatningsprodukt som er tilsatt vitaminer og mineraler, speiselt kalsium. Det er per idag kun én havredrikk som er tilsatt jod (Gryr); det er ingen andre plantedrikker som er beriket med jod. Drikkene fås kjøpt i dagligvarehandelen. Mattilsynet anbefaler ikke risdrikk til barn under 6 år. Disse drikkene egner seg også godt i matlaging. Det anbefales å finne alternativer til saft og brus som måltids- og tørstedrikk. 

Matlaging: Melkeerstatning fra apotek kan brukes i de fleste retter. Avhengig av hvilken rett det er, kan det benyttes eplemost, vann, ris-, soya-, kokos-, mandel- eller havredrikk.

Andre meieriprodukter: Det finnes blant annet melkefritt margarin og en del allergikere kan også tåle ghee, så fremt det er godt renset for melkeprotein. Det finnes en lang rekke erstatningsprodukter for fløte, ost, yoghurt, is, smør og liknende basert på soya, havre, ris, kokos og palmeolje. Disse er praktiske løsninger i matlagingen, men har varierende ernæringsmessig verdi. 
Det er ofte nødvendig å benytte et tilskudd av jod når melk unngås. Dette gjelder særlig i fertil alder og under graviditet og amming. Behovet for jod, og evt kalsiumtilskudd bør diskuteres med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Kostholdet bør balanseres slik at det innholder tilstrekkelig med energi og næringsstoffer. Andre fett og proteinkilder må tilsettes kosten til små barn når melken fjernes.

Hvor finnes det melkeprotein?

Melk inngår i mange ferdigretter og industrimatprodukter. Det er derfor viktig å alltid lese ingredienslisten når man handler mat. Her er et utvalg av ord som brukes i ingredienslisten og som forteller at melkeprotein er en del av produktet: Kasein, kaseinat, myse, créme fraiche, fløte, fløteis, kjernemelkpulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt og yoghurtpulver.
 
I følge matinformasjonsforskriften skal alle allergener fremheves i ingredienslisten. Ord som kasein og myse skal etterfølges av (melk) for å tydeliggjøre allergenet. Kjente meieriprodukt som melk, yoghurt og ost, er untatt denne regelen, da det alltid vil finnes melkeproteiner i disse produktene. 
Vær også oppmerksom på at melkeprotein kan finnes i enkelte tannkremer (eks Zendium, også barnetannkremen) og i enkelte såpeprodukter. 

Andre reaksjoner på melk

Mange kan fortelle at de ikke tåler melk. Dette kan det være flere årsaker til, blant annet det som kalles melkeproteinintoleranse og laktoseintoleranse.
 
Melkeproteinintoleranse er en betegnelse som brukes når ingen laboratorieprøver kan bekrefte en allergi, men kostforsøk viser at melken virkelig ikke tåles. Ofte tåles små mengder melk, og reaksjonene kommer etter en lengre latenstid og er ofte ikke så alvorlige som ved allergi. 

Laktoseintoleranse er overfølsomhet overfor melkesukker. Tynntarmens evne til å bryte ned laktose er nedsatt, noe som skyldes lav konsentrasjon av enzymet laktase som er ansvarlig for denne nedbrytningen. Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Toleransenivået for laktose varierer fra person til person. Mange kan tåle små mengder melk.

Les mer om laktoseintoleranse her>>

Viktig å skille mellom melkeproteinallergi og laktoseintoleranse

Det er svært viktig å ikke blande melkeproteinallergi og laktoseintoleranse. Dette er to forskjellige tilstander, og forhåndsreglene som må tas er ulike. En vesentlig forskjell er at mennesker med laktoseintoleranse ikke trenger å kutte ut meieriprodukter fullstendig fra kostholdet, og derfor ikke løper den samme risikoen for næringsstoffmangler, som ved melkeallergi. Før man kutter ut melk fra kostholdet er det derfor viktig med en god utredning, så du vet hva du reagerer på og hvilke forhåndsregler du må ta. 

 

Der finner du også konkrete tips og råd som ikke er beskrevet i teksten over. Avvik på produkter kan forekomme. 

Fakta er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.