Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Gresspollenallergi

Melkeallergi

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Nyttig å vite om melkeallergi - NAAFs faktaark

Allergi mot kumelksprotein

Ved kumelkeallergi overreagerer kroppens immunsystem på melkeproteiner enten ved å produsere allergiantistoffer (IgE) eller ved en aktivering av betennelsesceller eller en kombinasjon av disse. Hver gang man inntar mat som inneholder melkeproteiner, vil immunsystemet reagere allergisk ved utskillelse av mediatorer som f. eks histamin eller ved en T-cellemediert betennelsesreaksjon. Histamin skilles ut flere steder i kroppen og gir symptomer som for eksempel diaré, oppkast, magesmerter eller hudplager (elveblest, eksem).

I kumelk finnes over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos melkeallergikere. Noen er allergiske kun mot en av dem, mens de fleste har allergi overfor flere. Melk fra andre pattedyr som geit, hest og bøffel innholder mange av de samme proteinene, og ca 75 % av melkeproteinallergikere må holde seg borte fra melk fra alle pattedyr. 

Man kan ikke bli allergisk overfor morsmelk. Men hvis moren selv bruker kumelk i sitt kosthold kan kumelksproteiner overføres til barnet via morsmelken og sensibilisere og i noen tilfeller gi plager hos barnet.

Symptomer på melkeallergi

Det er individuelt hvilke symptomer som oppstår ved melkeproteinallergi. De kan være lette og ufarlige for noen, mens for andre kan selv små mengder melk føre til en kraftig allergisk reaksjon. Plager fra mage- og tarmsystemet er ganske vanlige, mens kløe i munn og hals, hovne slimhinner og pustebesvær ikke er fullt så vanlig, men det forekommer, særlig hos små barn. Eksemoppbluss og elveblest i hud er vanligst hos små barn.

Hvem rammes?

Melkeproteinallergi er den vanligste allergien blant små barn. Omkring 1 – 3 prosent av norske småbarn (0-3 år) har denne allergien. Barna utvikler raskt toleranse, og noen er kvitt allergien etter allerede et halvt år, og hele 90 % av barna er kvitt allergien innen 3-årsalder, mens noen lever med allergien livet ut. Det finnes ikke tall på forekomst blant unge og voksne, men den antas å være godt under en prosent av befolkningen.

Diagnostisering av melkeproteinallergi

For å fastslå om det foreligger melkeproteinallergi, vurderer legen pasientens sykehistorie og tester blodet for allergiantistoffer og tar en prikktest. I tillegg, for å bekrefte mistanken om melkeallergi, bør melk utelates fra kosten i en periode for deretter å innføres igjen.  Hos barn som har vært uten melk en tid p.g.a. kumelkallergi, bør det foretas en kontrollert provokasjon med kumelk for å vurdere om allergien er blitt borte.

Behandling av melkeallergi 

Den eneste behandlingen for melkeallergi er fullstendig eliminasjon av kumelksprotein i kosten. 

Hvor finnes det melkeprotein?

Melk inngår i mange ferdigretter og industrimatprodukter. Det er derfor viktig å alltid lese ingredienslisten når man handler mat. Her er et utvalg av ord som brukes i ingredienslisten og som forteller at melkeprotein er en del av produktet: 
Kasein, kaseinat, myse, créme fraiche, fløte, fløteis, kjernemelkpulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt og yoghurtpulver.
 
Kakaosmør har ikke noe med vanlig smør å gjøre og kan trygt brukes.

Hva kan erstatte melk?

Drikke: Sped- og småbarn (0-3 år) som fjerner kumelkprotein fra kosten bør benytte et fullverdig erstatningsprodukt fra apotek i anbefalte mengder tilpasset barnets alder. Til barn med kumelkproteinallergi anbefaer helsedirektoratet morsmelk og/eller et fullverdig hydrolisert erstatningsprodukt som drikkemelk til barnet er tre år. Eksempler på slike erstatningsprodukter er Nutramigen, Althéra og Pepticate. Puramino og Neocate er aminosyreløsninger og et aleternativ for noen få kumlekallergiske barn som også reagerer på de hydroliserte produktene. Erstatning fås på blå resept til barn under ti år og kjøpes på apotek.

For større barn og voksne er kalsimberiket soya-, ris-, mandel-, eller havredrikk velegnede løsninger. Disse får kjøpt i dagligvarehandelen. Mattilsynet anbefaler ikke risdrikk til barn under 6 år. Disse drikkene egner seg også godt i matlaging. Det anbefales å finne alternativer til saft og brus som måltids- og tørstedrikk. 

Matlaging: Melkeerstatning fra apotek kan brukes i de fleste retter. Avhengig av hvilken rett det er, kan det benyttes eplemost, vann, ris-, soya-, kokos-, mandel- eller havremelk.

Andre meieriprodukter: Det finnes blant annet melkefri margarin og en del allergikere kan også tåle ghee, så fremt det er godt renset for melkeprotein. Det finnes en lang rekke erstatningsprodukter for fløte, ost, yoghurt, is, smør og liknende basert på soya, havre, ris, kokos og palmeolje. Disse er praktiske løsninger i matlagingen, men har varierende ernæringsmessig verdi. 

Næringsstoffer: Melk er viktig kilde til kalsium, jod, B-vitaminer, proteiner og energi. Det er ofte nødvendig å benytte et kalsiumtilskudd når melk unngås. Også et tilskudd av jod kan være nødvendig, spesielt i fertil alder og under graviditet og amming. Kostholdet bør balanseres slik at det innholder tilstrekkelig med energi og næringsstoffer. Andre fett og proteinkilder må tilsettes kosten til små barn når melken fjernes.
 
Husk at også mor kan trenge tilskudd av kalsium og jod, smat andre næringsstoffer hvis hun lever på eliminasjonsdiett. 

Andre reaksjoner på melk

Mange kan fortelle at de ikke tåler melk. Andre reaksjoner på melk kalles melkeproteinintoleranse og laktoseintoleranse.
 
Melkeproteinintoleranse er en betegnelse som brukes når ingen laboratorieprøver kan bekrefte en allergi, men kostforsøk viser at melken virkelig ikke tåles. Ofte tåles små mengder melk, og reaksjonene kommer etter en lengre latenstid og er ofte ikke så alvorlige som ved allergi. 
 
Laktoseintoleranse er overfølsomhet overfor melkesukker. Tarmens evne til å bryte ned laktose er nedsatt, noe som skyldes lav konsentrasjon av enzymet laktase som er ansvarlig for denne nedbrytningen. Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Toleransenivået for laktose varierer fra person til person. Mange kan tåle små mengder melk. Vanlig gulost og smør er fritt for laktose og kan godt benyttes. Det finnes også en rekke laktoseredusere og laktoserfrie produkter på markedet . Brunost og prim bør unngås.
 
1 - 3 % av den etninsk norske befolkningen har laktoseintoleranse. I Asia, Afrika og Syd-Amerika har mellom 80 - 90 % av befolkningen laktoseintoleranse. 
Der finner du også konkrete tips og råd som ikke er beskrevet i teksten over. Avvik på produkter kan forekomme. 

Fakta er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.