Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Valle Marina

Allergikere kan være utsatt for jodmangel!

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Har du hørt om jod? Jod er et sporstoff som finnes i melkeprodukter og hvit fisk, og som blant annet er essensielt for forbrenningen hos voksne og den kognitive utviklingen hos barn. Flere nye undersøkelser viser at mange inntar for lite jod, og spesielt gravide, ammende og små barn er utsatt for mangel. Men også allergikere har høy risiko for mangel hvis de må kutte ut jodrike matvarer fra kostholdet.

Hvorfor er jod viktig?

Jod er et sporstoff som har mange viktige funksjoner i kroppen. Jod er blant annet nødvendig for at kroppen skal kunne lage hormonene T3 og T4. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte (forbrenning), samt at de er essensielle for hjernens vekst og utvikling hos små barn. Mild og moderat mangel på jod kan blant annet påvirke barnets kognitive funksjon, språk og motorisk utvikling. Alvorlig jodmangel (dette er vi ikke så bekymret for i Norge) kan medføre struma og kretinisme. Jodmangel regnes for å være den største årsaken til hjerneskade som kunne vært forebygget på verdensbasis. Problemet er størst i utviklingsland, men nå viser forskningen at også nordmenn inntar urovekkende lite jod. 

Les rapporten Risiko for jodmangel i Norge. Et akutt behov for tiltak >>

Hvem kan få jodmangel?

Særlig gravide, ammende og små barn har høy risiko for jodmangel, fordi de har et økt behov. Men også mennesker som av ulike årsaker ikke får i seg nok fisk eller melkeprodukter, slik som allergikere, er svært utsatt for mangel.

Hvilke matvarer inneholder jod?

Det er få matvarer i det norske kostholdet som inneholder noe særlig jod. Mange matvarer inneholder litt jod, men monner lite. Hvit fisk som torsk, hyse og makrell er den beste naturlige jodkilden og inneholder om lag 40-90 mikrogram per 100 gram. Fisk bidrar i gjennomsnitt med 20-30 % av jodinntaket.

Melk inneholder omlag 16 mikrogram per 100 gram. Dette gjelder også meieriprodukter, selv om innholdet kan variere noe fra produkt til produkt. Totalt sett er meieriprodukter vår viktigste kilde til jod og bidrar med ca. 60 % (70 % hos barn) av inntaket.

Andre matvarer som brød og kornvarer, kjøtt og kjøttprodukter, egg, frukt og grønnsaker, samt jodberiket salt (dette gjøres i svært liten grad i Norge) bidrar med omtrent 20 % av jodinntaket. Tang og taremel kan inneholde meget høye konsentrasjoner av jod og må brukes med forsiktighet.

For å dekke behovet for jod anbefaler helsedirektoratet at vi inntar tre porsjoner meieriprodukter hver dag, samt at vi spiser fisk til middag minst tre ganger i uken, hvorav minst en av middagene bør være hvit fisk.  

Jod er tilsatt i morsmelkerstatning og grøt til de minste

Spedbarn får dekt jodinntaket via morsmelk, så fremt mor har tilstrekkelig med jodrike matvarer i kostholdet. Er ikke det tilfellet, bør mor vurdere tilskudd.

Morsmelkerstatning og grøterstatning (også produkter til melkeallergiske barn) er tilsatt jod, så små barn som av ulike årsaker ikke kan ammes, får dekt behovet sitt ved hjelp av disse produktene. Vær oppmerksom på at mengdene kan variere fra produkt til produkt. 

Mange allergikere bør ta tilskudd

Melkeallergikere kan også få dekt mye av jodinntaket sitt ved å øke inntaket av hvit fisk, eller omvendt, de med fiskeallergi kan øke inntaket ved å spise mer melkeprodukter. Har du derimot lavt inntak av begge disse matvaregruppene bør du diskutere behovet for tilskudd med legen din. Vær oppmerksom på at erstatningsdrikker som soya-, mandel-, og havredrikk ikke er tilsatt jod.

Er du i tvil om du får nok jod, kan du prøve denne jodkalkulatoren og få en pekepinn på nivået ditt>>

For mye jod kan også føre til helseplager, så det anbefales ikke å innta jod i for stor doser, samt å være forsiktig med inntak av tang- og taremel.

Hvor mye jod trenger du?

Det anbefalte inntaket av jod for barn ≥10 år og voksne er 150 mikrogram (µg) per dag. Anbefalingene er noe lavere for små barn og noe høyere for gravide og ammende. Nedre anbefalte inntak for voksne er 70 mikrogram, samt inntak over 600 mikrogram anbefales ikke.

Anbefalt inntak av jod   
Voksne og barn ≥10 år 150 µg
Gravide  175 (WHO 250) µg
Ammende 200 (WHO 250) µg
Barn 6-11 mnd 50 (WHO 90) µg
Barn 12-23 mnd 70 (WHO 90) µg
Barn 2-5 år 90 µg
Barn 6-9 år  120 µg

Tabellen er hentet fra rapporten Risiko for jodmangel i Norge.

Lurer du på hvor mye jod det er i ulike matvarer, kan du søke det opp i matvaretabellen.no>> 

Kilder: 

1. Dahl L., et al. (2003) Iodine intake and status in two groups of Norwegians. Scandinavian Journal of Nutrition 47(4):170-178
2. Brantsæter A.L et al. (2018). Inadequate Iodine Intake in Population Groups Defined by Age, Life    Stage and Vegetarian Dietary Practice in a Norwegian Convenience Sample. Nutrients Vol. 10. 
3. Derfor trenger vi  jod (2018) Helsenorge.no 
4. Risiko for jodmangel i Norge, Identifisering av et akutt behov for tiltak (2016) Ernæringsrådet  
5. Får du i deg for lite jod? Bramat.no