Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Pollen fra gran og furu

For matindustrien

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Målsetningen er å gi medarbeidere på ulike nivåer i matindustrien faglig informasjon og bakgrunn som vil gjøre det å lettere å gjennomføre en prosess for å produsere flere allergitrygge produkter.

Målsetningen med denne informasjonene er å gi medarbeidere på ulike nivåer i matindustrien:

1)
 Faglig informasjon
2)
 Bakgrunn for egne strategiske vurderinger

- som igjen gjør det lettere å gjennomføre en prosess for å produsere flere allergitrygge produkter.

Siden slike prosesser varierer mye i omfang og innretning, er det lite hensiktsmessig å lage én eneste komplett manual for et slikt arbeid. Den kompetansen en bedrift må ha for å kunne produsere allergitrygt over tid, må opparbeides. En prosess for å øke fokus på allergitrygghet bør derfor involvere kunnskapstilegning hos personell i bedriften. I tillegg er det mulig å trekke på eksterne ressurser i form av tilsynsmyndigheter og ulike faglige miljøer både med fokus på matallergi og med fokus på mat-teknologi. 

Mye unødvendig frykt

Matallergi har for mange i matindustrien vært forbundet med frykt på alle kanter: Forbrukere som frykter både mat og industri, dagligvarehandel som frykter «smale» produkter, egen organisasjon som frykter både for forbrukernes helse, egne organisatoriske utfordringer og eventuelt tap av renommé.

I dagens situasjon påstår vi at mesteparten av denne frykten er ubegrunnet, ogdenne nettsiden har som mål å gi enhver matprodusent mot til å møte matallergikere på en offensiv og inkluderende måte. Hvis vi ikke lykkes med å formidle dette,  setter vi stor pris på tilbakemelding – da er det høyst sannsynlig det skriftlige budskapet her som ikke holder mål, og det kan vi i fellesskap rydde opp i.

Samspillet mellom matprodusenter og matallergikere handler om tre typer av produkter: De uproblematiske produktene, de problematiske produktene og de produktene som kan gjøres trygge eller uproblematiske gjennom det som kalles allergitrygg matproduksjon.

A) Uproblematiske produkter

De produktene som uten videre er trygge for alle. Antakelig utgjør dette hovedtyngden av alle matprodukter. Melk, ost, smør og andre sentrale meieriprodukter er normalt aldeles trygge og uproblematiske for alle andre allergikere enn melkeallergikerne. Rett nok er melkeallergikerne den største gruppen av matallergikerne, men like fullt – det kan aldri sies noe negativt om rene produkter som melk.

B) Problematiske produkter

De produktene som enten på grunn av standard resept eller innebygde trekk i produksjon eller verdikjede aldri kan bli fri for et eller annet allergen. Melk er slik sett også et problematisk produkt – for melkeallergikere. Leverpostei er et problematisk produkt for fiskeallergikere på grunn av bruk av ansjos som smakstilsetning. Normal dyrket havre er problematisk for cøliakere/hvete-intolerante fordi normale betingelser i både dyrking og foredling gjør at det er krysskontaminering mellom havre og hvete.

Skulle disse produktene gjøres «trygge» for allergikere ville det enten medføre betydelig økte kostnader (ulempe for både forbrukere og produsenter), eller redusere smakskvalitet eller funksjonelle egenskaper.

Problematiske produkter er derfor normalt ikke noe tema som «inkluderende atferd» fra matbransjen overfor matallergikerne. Det er en fordel for alle – inkludert matallergikere – at vi totalt sett har et stort utbud av matprodukter til en optimal kostnad.

C) Produkter som kan gjøres trygge gjennom «allergitrygg produksjon»

De produktene hvor enten resepten inneholder allergene ingredienser som ikke er «nødvendige», eller hvor deler av verdikjeden uten god grunn lar allergener forurense produkter.

I mange tilfeller gir melkeprotein ikke vesentlig økt produktkvalitet i pølser og andre farsevarer, men er bygd på en tradisjon basert på billig tilgang til melkeprotein. Både funksjonalitet, smak og pris gjør at man i våre dager ofte ganske enkelt kan utelate melk fra mange resepter. I blant annet bakerbransjen benyttes sesamfrø som ingrediens for både smak og dekorasjon. God organisering av produksjonen kan for mange gjøre at ikke hele anlegget er «forurenset» av sesamfrø. Allergitrygg produksjon er den tilnærmingen som kan gi allergikere økt tilgang til et variert produktspekter. Dette er derfor den sentrale metodikken som de aller fleste matprodusenter bør vurdere.

Det ligger som en forutsetning at allergitrygg matproduksjon skal inkluderes i bedriftenes eksisterende kvalitetssystem, slik at det i normal drift ikke skal legge beslag på store ressurser, verken i anleggskostnader, personalkostnader eller andre driftskostnader. 

Valgfrihet - et gode for alle

I tillegg er det viktig å huske at samspillet mellom matindustrien og matallergikerne styrkes av at industrien har en stor bredde i sin samlede produktportefølje. Stor valgfrihet er et gode for alle – utfordringen i denne sammenhengen er å gjøre så mye som praktisk mulig tilgjengelig også for majoriteten av allergikere. 

Lønner det seg?

Enkelte ledere vil spørre om dette «lønner seg», kanskje med en forutsetning om at allergitrygg produksjon likevel er uoppnåelig. Det er viktig å etablere en forståelse hos ansvarlig ledelse av at allergitrygg matproduksjon grunnleggende sett er teknologisk innen rekkevidde. På basis av en slik forståelse er det ganske enkelt uakseptabelt å ikke organisere sin virksomhet slik at gruppen av forbrukere som er allergisk mot en eller flere matvarer, faktisk også får et tilbud av produkter som i trygghet og valgfrihet kan sammenlignes med det tilbudet alle andre forbrukere får.

Allergikere kan selvsagt ikke velge mat som inneholder de allergenene de ikke tåler. Men med den begrensningen, og med kloke og kunnskapsbaserte valg og prioriteringer hos matprodusentene, så er betydelig valgfrihet og høy mattrygghet opplagt oppnåelig for matallergikere flest. 

Forfatter:

Dr. scient Hans-Jacob Skarpeid

No image

Forprosjekt

Hensikten med forprosjektet er å klargjøre for gjennomføring av hovedprosjektet, eventuelt å danne beslutningsgrunnlag for ikke å gjennomføre hovedprosjekt – eller å revidere forutsetninger for hele prosjektet.

No image

Gjennomføring

I hovedprosjektet er utarbeiding av nødvendige dokumenter (handlingsplaner, spesifikasjoner, retningslinjer) det sentrale. Det er ønskelig at forprosjektet har konkludert entydig med hvilket omfang (produkter, allergener, lokaliteter etc) hovedprosjektet skal bearbeide.

No image

Implementering

En svært viktig ting med implementeringsfasen er ganske enkelt å huske at det tar tid og energi å sette alle planer ut i livet. Det betyr at forbedringsprosjektet ikke må anses for avsluttet før alle forslag til endringer er testet ut, gjennomført og revidert.

No image

Trygg produksjon

Det sentrale verktøyet i allergitrygg matproduksjon er hva vi kan kalle for ”retningslinjer for allergenhåndtering”. Dette er en type dokument, tilpasset og gjeldende for hver enkelt bedrift, som beskriver regler for hvordan alle i hele bedriften skal forholde seg til enhver befatning med allergener.

No image

Bransjeretningslinjer

Europeiske bransjeretningslinjer for allergenhåndtering i matproduksjon er utarbeidet av FoodDrinkEurope i januar 2013. Disse bransjeretningslinjene bør tas i bruk av norsk matbransje.