Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Vil du støtte barna på Geilomo? Vipps til 136990

Tilsetningsstoffer og overfølsomhet

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Nyttig å vite om overfølsomhet mot tilsetningstoffer - NAAFs faktaark.

Hva er tilsetningsstoffer?

Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, gi en bestemt smak, konsistens eller farge. Tilsetningsstoffer er alltid deklarert. Noen ganger står de oppført med sitt respektive navn, andre ganger har de fått en europeisk kode (E-nummer).

Tilsetningsstoffer er delt inn i fire hovedgrupper; konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensstoffer og fargestoffer. Alle har sine bestemte oppgaver.

  • Konserveringsmidler (E-nummer fra 200- 299) og antioksidanter (E 300 – 399): tilsettes for å forlenge matens holdbarhet ved å hemme vekst av bakterier, mugg og gjær.
  • Fargestoffer: for å gi maten den ønskede farge. E – nummer100 – 199
  • Konsistensmidler eller fortykningsmidler (E 400 – 499) brukes for å gi produktene den ønskede tykkhetsgrad og konsistens.
  • Andre vanlig tilsetningsstoffer er søtstoffer ( E-nummer fra 950). 

Hvilke reaksjoner gir overfølsomhet mot tilsetningsstoffer?

Det er ikke vanlig å reagere på tilsetningsstoffer, men noen av tilsetningsstoffene har vist seg å kunne fremkalle overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte personer. Reaksjonene vil i hovedsak skyldes ikke allergisk overfølsomhet, ikke allergi, og mengden som tas inn vil ha stor betydning.

Symptomene kan være kløe, elveblest, astmaanfall, kløende utslett og hudirritasjon, spesielt rundt munnen og plager fra mage / tarm. Andre reaksjoner kan være forbigående rødme og varmefølelse i ansiktet samt hodepine.

Hvilke tilsetningsstoffer er det man kan reagere på?

Noen astmatikere ser ut til å reagere på konserveringsmidlene svoveldioksid og sulfitter (E220 – 227), når de forekommer i større mengder i maten.

Et annet konserveringsmiddel, benzosyre og beslektede forbindelser (E210, E211-213, E214-219), kan gi reaksjoner i likhet med noen fargestoffer. Benzosyrene (E210-213) er de mest brukte konserveringsmidlene i Norge. De finnes naturlig i bær og frukt i små mengder, men stoffet fremstilles syntetisk og blir blant annet tilsatt lettbrus. En person på 60 kilo når ADI-verdien (anbefalt daglig inntak) for benzosyre ved å drikke to liter lettbrus om dagen, dersom brusen inneholder maksimalt av det som er tillatt. Det er beskrevet overfølsomhetsreaksjoner mot benzosyre.

Azofargestoffene, en gruppe syntetiske stoffer med E-kodene E102, E112, E110, E122-124 og E151, har vært regnet for oftest å gi overfølsomhetsreaksjoner. Nå har det imidlertid vist seg at naturlige fargestoffer også kan gi overfølsomhetsreaksjoner.

Noen antioksidanter, BHA, E320 og BHT, E320 samt glutaminsyre, E620 og beslektede forbindelser E621-623 som brukes som smaksforsterkere i kjøtt og fiskeprodukter kan i noen tilfeller gi reaksjoner, og likeledes søtstoffer som f. eks sorbitol (E420), xylitol (E967), isomalt (E953), mannitol (E421), laktitol (E966)og maltitol (E965i). De har omtrent samme søtningsgrad som sukker, brukes i nesten samme mengde og inneholder nesten like mye energi. Søtstoffer som substituerer sukker i for eksempel leskedrikker fører til mindre vektøkning. Et høyt inntak kan virke avførende.

Fortykningsmiddelet polydekstrose kan gi diaré og magesmerter hos noen - selv i små doser. Inneholder en matvare mer enn 10 prosent av disse søtstoffene skal de merkes med "Overdreven bruk kan ha avførende virkning".

Det røde fargestoffet karmin (E 120) som frestilles av gravid lus og som brukes bl.a. i kaviar, godteri og kosmetikk, er rapportert å gi allergisk reaksjon.

Hvem utvikler overfølsomhet overfor tilsetningsstoffer?

Overfølsomhet mot tilsetningsstoffer forekommer hyppigst hos atopikere. Reaksjonen er oftest doseavhengig, dvs. avhengig av at man får i seg en viss mengde av det aktuelle stoffet.

Hvordan behandles overfølsomhet mot tilsetningsstoffer?

Behandlingen er å utelate matvarer med tilsetningsstoffer som ikke tåles fra kostholdet.

Hvor finnes disse tilsetningsstoffene?

Saft og syltetøy inneholder konserveringsmidler. Sauser, supper og dressinger, inneholder både konserveringsmidler og fortykningsmidler. Ikke minst inneholder godterier og leskedrikker både fargestoffer, konserveringsmidler og kunstige søtstoffer.


Mange av de vanligste tilsetningsstoffene finnes i naturen (for eksempel benzosyre i blåbær, tyttebær og multer), og naturlig i maten, for eksempel rødbetfarge, klorofyll, bivoks, sitronsyre og pektin. Men de fleste tilsetningsstoffer fremstilles på fabrikk, også slike stoffer som forekommer naturlig. Det stilles krav til at tilsetningsstoffene ikke skal inneholde planterester eller kjemikalier fra produksjonsprosessen.

Det er ikke slik at syntetiske stoffer er mer "farlige" enn naturlige stoffer.

Hvordan er merkingen av tilsetningsstoffer?

Alle tilsetningsstoffer skal være merket, både i ferdigpakkete varer og i produkter i løs vekt. Tilsetningsstoffer og andre ingredienser er merket i fallende orden etter vekt. I tillegg skal tilsetningsstoffer være merket med klassebetegnelse, som angir hvilken funksjon tilsetningsstoffet har i produktet, og spesifikt navn eller E-nummer

Barnemat

Mat som markedsføres til små barn, det vil si barn under tre år, regnes som barnemat. Barnemat kan kun inneholde de tilsetningsstoffer som er nødvendige for å produsere denne maten. Fargestoffer, søtstoffer, konserveringsmidler og antioksidanter er ikke godkjent i disse produktene.

Kan tilsetningsstoffer bidra til hyperaktivitet?

Tilsetningsstoffer får fra tid til annen skylden for hyperaktivitet hos barn. Per dags dato vet man for lite om hva som forårsaker overfølsomhetsreaksjoner og hyperaktivitet og om tilsetningsstoffer kan være en årsak.  Så langt er det ikke ført bevis for en slik sammenheng.

Hyperaktivitet er også knyttet opp mot høyt inntak av sukker, selv om dette heller ikke er vitenskapelig dokumentert.. Det er ofte godterier som inneholder mest fargestoffer, og det er derfor vanskelig å vurdere hvorvidt det er sukkeret eller fargestoffene som gir effekt. Et praktisk råd vil da være å fjerne slike produkter fra dietten.

I juni 2010 kommer et nytt EU-direktiv med krav til advarselsmerking på produkter med azofargestoffene E 102, E 104, E 110, E 122, E 124 og E 129. Sannsynligvis vil dette implementeres i norsk regelverk kort tid etter dette, ev samtidig som i EU. Produktene skal merkes med fargens navn eller E-nummer, i tillegg til teksten, "Kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne". Dette gjelder alle næringsstoffer foruten stempelfarger for kjøtt og egg. 

Fakta om tilsetningsstoffer er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.