Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Valle Marina

Tilsetningsstoffer og overfølsomhet

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:

Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, gi en bestemt smak, konsistens eller farge. Alle tilsetningsstoffer som skal brukes i Norge, må være godkjent av Mattilsynet. Det betyr at de først kan brukes hvis det foreligger tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon som viser at stoffet ikke er helseskadelig, at det kan skjule dårlig kvalitet eller villede forbruker. 

Mange er bekymret for tilsetningsstoffer (E-stoffer) i maten. Noen kan oppfatte dem som kunstige, mens andre frykter at tilsetningsstoffer kan gi allergilignende reaksjoner eller kreft. Det skal ikke gi økt risiko for kreft i de dosene som brukes, men som med all annen mat og drikke vi inntar, kan også tilsetningsstoffer gi overfølsomhetsreaksjoner hos noen få mennesker. Om tilsetningsstoffene forekommer naturlig eller er kunstig fremstilt er ikke av betydning.  

Hvilke symptomer kan overfølsomhet mot tilsetningsstoffer gi?

Det er ikke vanlig å reagere på tilsetningsstoffer, men noen av tilsetningsstoffene har vist seg å kunne gi overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte personer. Reaksjonene vil i hovedsak skyldes ikke-allergisk overfølsomhet eller spesifikk kjemisk overfølsomhet og mengden som inntas vil ofte være av betydning.

Symptomene kan være kløe, elveblest, astmaanfall, kløende utslett og hudirritasjon, spesielt rundt munnen og plager fra mage/tarm. Andre reaksjoner kan være forbigående rødme og varmefølelse i ansiktet, samt hodepine.

Hvilke tilsetningsstoffer kan gi reaksjon?

Det er rapportert reaksjoner mot flere ulike tilsetningsstoffer. Men, noen ser ut til å gi hyppigere plager enn andre.

Svoveldioksid og sulfitter

Noen astmatikere (om lag 5 %) vil oppleve en reaksjon på konserveringsmidlene svoveldioksid og sulfitter (E220 – 227), når de forekommer i større mengder i mat og drikke. Piping i brystet og tung pust, og dermed en forverring av allerede eksisterende tilstand kan da forekomme. Sulfitt finnes blant annet i fisk, skalldyr og vin.

Benzosyre

Konserveringsmiddelet, benzosyre og beslektede forbindelser (E210-219) er rapportert å kunne gi overfølsomhetsreaksjoner i huden, som elveblest, hovne slimhinner og økt irritasjon i eksem. Stoffet kan også gi mage og tarmbesvær. Benzosyrene (E210-213) er de mest brukte konserveringsmidlene i Norge og hemmer vekst av gjær og muggsopp. Benzosyre finnes naturlig i noen matvarer som tyttebær, multer og tranebær, men fremstilles også syntetisk og tilsettes ofte i litt sure matvarer som f.eks syltetøy, leskedrikker, saft.

Azofargestoff

Det er beskrevet reaksjoner etter inntak av azofargestoffene, en gruppe stoffer med E-kodene E102, E112, E110, E122-124 og E151, som blant annet brukes i enkelte konditorfarger. De kan også finnes i importerte cocktailbær, vermut og andre hetviner og i leskedrikker og godterier. Barn med atopisk eksem kan være sensitive for denne typen fargestoff. Det finnes heldigvis gode alternativer, og disse fargestoffene kan enkelt unngås. 

Sitronsyre og sitrater

Sitronsyre (E 330) og sitrater (E 331-333) hører til de mest brukte konserveringsmidlene (antioksidant). De finnes naturlig i sitrusfrukter som appelsin og sitron, men fremstilles også syntestisk. Sitrusfrukter av alle slag kan virke (av ikke-allergiske årsaker) forverrende på atopisk eksem, men er stort sett uten betydning ellers, bortsett fra noen tilfeller av leppeødem hos barn som har bitt i appelsinskall e.l. Det er sannsynligvis oljene i skallet som virker verst.

Hos noen personer gir sitrusfrukter reaksjoner med symptomer fra flere organer samtidig (= systemreaksjon) som sannsynligvis skyldes atopisk allergi uten at dette vises med vanlig tilgjengelige allergitester.

Moderate mengder av helsyntetisk sitronsyre tåles imidlertid også ved atopisk eksem. Noe sitronsyre som oppgis som E 330, kan imidlertid være produsert av sitrusfrukter, og da kan det være noe usikkert om produktet er rent nok.

Butylhydroksyanisol (BHA)

BHA (E 320) er et effektivt og mye brukt antioksidasjonsmiddel. BHA kan forekomme i noen matvarer som mangler deklarasjon annet enn på grossistpakken, bl.a. i kjøttprodukter og konditorvarer. Det er rapportert noen få tilfeller av overfølsomhet med astma, rhinitt og elveblest.

Glutaminsyre og glutamater

Glutaminsyre og glutamater (E 620-623) kan finnes naturlig, men brukes mye som smakstilsetninger til orientalsk mat. Intoleranse mot kaliumglutamat er årsak til det såkalte «Kinamat-syndromet» med hodepine, varmefølelse, svetting, brekninger og pustebesvær, hos noen også astma eller diaré.

Søtningsstoffer

Søtningsstoffer som f. eks sorbitol (E420), xylitol (E967), mannitol (E421), laktitol (E966) og maltitol (E965i) er kjemisk beslektet med sukker, har omtrent samme søtningsgrad som sukker, brukes i nesten samme mengde og inneholder nesten like mye energi. Et høyt inntak kan virke avførende. Søtningsstoffene er også kjente for å kunne gi symptomer fra mage-tarm kanalen, spesielt hos enkelte som lever med irritabel tarm.

Hvem utvikler overfølsomhet overfor tilsetningsstoffer?

Overfølsomhet mot tilsetningsstoffer forekommer hyppigst hos atopikere. Reaksjonen er oftest doseavhengig, det vil si avhengig av at man får i seg en viss mengde av det aktuelle stoffet.

Hvordan behandles overfølsomhet mot tilsetningsstoffer?

Den eneste behandlingen er å utelate matvarer med tilsetningsstoffer som ikke tåles fra kostholdet.

Er det forskjell på naturlig og kunstige tilsetningsstoffer?

Naturlige tilsetningsstoffer er ikke nødvendigvis noe bedre enn syntetiske tilsetningsstoffer. Det er ingen gitt sammenheng mellom naturlig og helsefremmende og kunstig og helseskadelige egenskaper.

Hvordan merkes tilsetningsstoffer?

Alle tilsetningsstoffer skal være beskrevet i ingredienslisten, både i ferdigpakkete varer og i produkter i løs vekt. Tilsetningsstoffer og andre ingredienser er merket i fallende orden etter vekt. I tillegg skal tilsetningsstoffer være merket med klassebetegnelse, som angir hvilken funksjon tilsetningsstoffet har i produktet, og spesifikt navn eller E-nummer.

Alle tilsetningsstoffer er nøye vurdert, og stoffet kan kun brukes i den mengden det er tillatt å bruke det i. Dette er strengt regulert i regelverket. Akseptabelt daglig inntak (ADI) har også meget stor klaring opp til hva som kan gi helseskade. 

Tilsetningsstoffer i barnemat

Mat som markedsføres til små barn, det vil si barn under tre år, regnes som barnemat. Barnemat kan kun inneholde de tilsetningsstoffer som er nødvendige for å produsere denne maten. Fargestoffer, søtstoffer, konserveringsmidler og antioksidanter er ikke godkjent i disse produktene.

Kan tilsetningsstoffer bidra til hyperaktivitet?

Tilsetningsstoffer får fra tid til annen skylden for hyperaktivitet hos barn. Per dags dato vet man for lite om hva som forårsaker overfølsomhetsreaksjoner og hyperaktivitet og om tilsetningsstoffer kan være en årsak. Så langt er det ikke ført bevis for en slik sammenheng.

Fakta om tilsetningsstoffer er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.