Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Du kan hjelpe barna på Geilomo barnesykehus

Matallergi - NAAFs informasjonsbrosjyre

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
NAAFs informasjonsbrosjyre gir en kort innføring i temaet matoverfølsomhet. Den er ment som et verktøy både for deg som jobber med allergiutredning og for deg som selv har fått påvist en matallergi-/intoleranse.

Last ned informasjonsbrosjyren her >>

Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Den er revidert i 2017, av fagpersoner ved NAAF.

Takk til Norges Astma- og Allergiforbund Sør-Trøndelag storlag for midler til trykking av brosjyren.

Innledning

Matoverfølsomhet har i dag blitt en folkesykdom i Norge og det ser ut til at forekomsten fortsetter å øke. Hele én av fire nordmenn mener de reagerer på enkelte matvarer, og det oppgis en enda høyere forekomst blant barn. Kontrollerte studier viser imidlertid at forekomsten av matallergi og intoleranse er betydelig lavere, noe som kan tyde på at spesielt mange barn, men også voksne, lever på en unødvendig streng diett.

Det å fjerne matvarer fra kosten kan være svært utfordrende både sosialt sett og med hensyn til ernæring. Det er derfor viktig at en diagnose stilles på faglig grunnlag.

Vi skiller mellom allergiske reaksjoner på mat og overfølsomhet overfor bestanddeler i maten.

Ved matallergi vil kroppens immunforsvar aktiveres mot proteinene fra maten som den opplever som «farlige» inntrengere. Selv små spormengder av maten som ikke tåles kan være nok til å utløse en allergisk reaksjon. Reaksjonene kommer vanligvis raskt etter inntaket og kan i noen tilfeller være svært alvorlige.

Ved andre typer matoverfølsomhet er ikke immunsystemet involvert på samme måte, men symptomene som oppstår kan likne en allergisk reaksjon. De kommer litt langsommere, er mindre alvorlige og er avhengige av mengde mat som er spist.

Reaksjoner på mat

Reaksjoner på mat deles gjerne inn i toksiske reaksjoner og ikketoksiske reaksjoner. Toksiske reaksjoner kan ramme alle, som for eksempel hvis maten er bedervet og inneholder giftige stoffer fra bakterier. Ikke-toksiske reaksjoner kalles overfølsomhetsreaksjoner og deles inn i immunologiske reaksjoner som matallergi og ikkeimmunologiske reaksjoner som intoleranser.

Reaksjoner_mat

Matallergi

Ved matallergi reagerer kroppens immunforsvar på ett eller flere proteiner i maten. Selv svært små mengder protein kan være nok til å utløse en reaksjon. Siden det er proteinet man reagerer på, kan renset stivelse eller oljefraksjon fra den aktuelle matvare ofte tåles.

Ved allergi kommer symptomene ofte raskt, og innen et par timer etter inntak. Vanlige symptomer er hudreaksjoner og mage-tarmsymptomer. Man kan også få reaksjoner fra andre deler av kroppen, som munn og svelg. Det er ingen fasit på hvordan en reaksjon utarter seg.

Anafylaktisk sjokk er en akutt allergisk reaksjon med symptomer fra flere organer. Reaksjoner kan være hevelser i munn, svelg og slimhinner, pustebesvær, kvelningsfornemmelse, oppkast og eventuelt bevisstløshet. Allergisk sjokk er alvorlig, men sjeldent. Det kan oppstå ved matallergi, men ikke ved andre former for matoverfølsomhet.

Ikke-allergisk matoverfølsomhet

Ikke-allergisk matoverfølsomhet (intoleranser) involverer ikke immunforsvaret. Symptomene kan i prinsippet være de samme som ved allergi, men de er som regel mindre alvorlige, oppstår senere og avhenger i større grad av mengden som er spist.

Mens allergi er en reaksjon mot proteiner, kan overfølsomhetsreaksjoner være rettet mot mange ulike substanser i maten. For eksempel ved laktoseintoleranse skyldes symptomene at man har manglende eller redusert evne til å bryte ned melkesukker. Ved overfølsomhet mot biogene aminer, f.eks. histamin i histaminrik eller histaminfrisettende mat, har kroppen redusert evne til å bryte ned disse. Matvarer med høyt innhold av biogene aminer, som for eksempel enkelte typer rødvin og modne oster, vil da kunne gi symptomer

Cøliaki
Cøliaki er en autoimmun sykdom, der immunforsvaret lager antistoffer mot kroppens eget enzym, som følge av en reaksjon på proteinet gluten. Det medfører at det oppstår en kronisk betennelsessykdom i tarmen, hvor tarmtottene blir ødelagte.

Gluten finnes blant annet i hvete, bygg og rug. Tarmen normaliseres ved strengt glutenfritt kosthold som må opprettholdes livet ut. Cøliaki forveksles ofte med glutenintoleranse (ikke-cøliakisk glutensensitivitet), som er en mildere type reaksjon på gluten hvor det ikke oppstår en betennelsestilstand i tarmen. Symptomene er derimot ofte like

Irritabel tarm (IBS)
Irritabel tarm (IBS) kjennetegnes ved fordøyelsesplager som ikke skyldes annen organisk sykdom. IBS kan ramme begge kjønn og i alle aldre, men forekomsten er hyppigere hos kvinner enn menn. Symptomene kan svinge mellom magesmerter, oppblåsthet, diaré og forstoppelse, og lindres ofte ved avføring. Tilstanden er vanlig, og anslås å ramme mellom 8-25 % av den norske befolkningen. Lav FODMAP-diett har vist god effekt på denne tilstanden.

Forekomst

Det finnes ingen landsdekkende undersøkelser i Norge på antall personer med allergi og intoleranser, kun studier som dekker mindre geografiske områder. Ulikheter i diagnosekriterier og forskjellige innsamlingsmetoder av data gjør det vanskelig å sammenligne studier. Vi vet imidlertid at forekomsten øker, og at det er flere som reagerer på en eller flere matvarer enn det man er i stand til å påvise med dagens testmetoder.

Forekomst_matallergi

Årsak til allergisk sykdom

Både arv og miljø er involvert i utviklingen av allergi. Familier der begge foreldre, eller en forelder og ett av barna har allergi, defineres gjerne som høyrisikofamilier. Desto mer allergi i familien, desto høyere er risikoen for at barna blir allergiske.Genetisk disposisjon påvirker imidlertid ikke hva barnet utvikler allergi mot. Også ved laktoseintoleranse og cøliaki er arv av stor betydning.

Blant miljøfaktorer er sigarettrøyking under svangerskapet og passiv røyking godt dokumentert å øke risikoen for både astma og allergi hos barnet. Kostholdet kan også påvirke risikoen for allergi. Helsedirektoratet  anbefaler fullamming de fire til seks første måneder. Dersom morsmelkerstatning skal benyttes til barn i høyrisikofamilier anbefales det at man velger et høygradig hydrolysert produkt fra apoteket, se side  13. Av hensyn til fordøyelsen anbefales ikke soyabaserte melkeerstatninger det første leveår. 

Nyere forskning viser at å introdusere barnet for vanlige matvarer,  som egg, melk, fisk og nøtter, fra fire måneders alder kan forebygge utvikling av allergi og atopisk sykdom. Dette bør gjøres gradvis, med introduksjon av én og én matvare, mens mor fortsatt ammer. Introduksjon av nye matvarer til spedbarn gir ofte endringer i fordøyelsen. Dette er normalt. Ved vedvarende mage-tarmplager må dette selvsagt tas opp med lege eller helsesøster. 

Når det gjelder mors kosthold, er det ingen holdepunkter for å anbefale gravide eller ammende generelt å utelukke matvarer med tanke på allergiforebygging hos barnet. Dersom barnet skulle utvikle allergi mens mor fortsatt ammer, kan det enkelte ganger være nødvendig at mor også begrenser inntaket av den aktuelle matvaren. Dette skyldes at peptider (proteinbiter) fra mors kost kan overføres til barnet via morsmelk. De fleste barn reagerer imidlertid ikke på morsmelk til tross for at mor spiser som normalt.

Reaksjoner_matallergiDiagnostikk

Kartlegging av matoverfølsomhet er en omstendelig prosess. Ingen klinisk test kan alene påvise overfølsomhet mot mat. Arbeidet krever tett samarbeid mellom pasient/foresatte og legen. Under ser du hvordan du kan gå fram om du mistenker matallergi/intoleranse.

1. Før kostdagbok

  •  Skriv opp alt du spiser og drikker, samt tidspunkt for inntak

2. Registrer symptomer

  •  Type
  •  Når og hvor ofte

Dersom det oppstår mange ulike plager, registrer de to-tre symptomene som oppleves som mest ubehagelig. Det er ofte nødvendig å gjøre registreringen over tid, minimum én til to uker.

3. Kontakt lege

Sykehistorie
Ta med kostdagboken og symptomregistreringen. Pasientens historie er viktig når legen skal stille en diagnose.

Blodprøver
Ved mistanke om allergi måles totalt og spesifikt IgE (allergiantistoff) i blodet. Nivået av IgE kan styrke eller svekke mistanken om allergi. Barn med atopisk sykdom (særlig atopisk eksem) har ofte svært høye IgE-verdier uten at det nødvendigvis betyr at de får allergisk reaksjon ved kontakt med allergenene som slår ut på testen.

I dag tilbyr også en del klinikker alternativ testing av matintoleranser og andre overfølsomhetsreaksjoner. Dette gjøres ved å måle nivået av IgG-antistoffer i blodet, et annet type antistoff med lengre halveringstid. I laboratorietester vil IgG slå ut på mye av det vi ofte er i kontakt med, og gir per i dag veldig usikre resultat. Disse testene bør derfor ikke  brukes til diagnostisering alene.

Prikktest
Ved prikktest påføres en liten mengde proteiner fra den mistenkte matvaren like under huden. Testen påviser IgE-antistoffer i huden, på liknende måte som ovennevnte blodprøve. Prøvesvarene kan styrke eller svekke mistanken om allergisksykdom, men er aldri alene nok til å stille en diagnose. For å utelukke annen bakenforliggende sykdom,kan det være aktuelt med henvisning til spesialist i barnesykdommer, hudsykdommer, øre-nese-hals eller indremedisin. 

Provokasjon
Provokasjon gjøres i størst grad ved utredning av allergi hos barn. Provokasjon betyr at barnet, under kontrollerte forhold, utsettes for det allergenet man mistenker allergi mot. Dette kan gjøres ved at barnet inntar små mengder av allergenet oralt, eller at det utsettes for allergenet enten ved hudkontakt eller innånding av støv/partikler. Dette gjøres av fagpersonell ved sykehus. Å gjennomgå provokasjon er viktig for å stadfeste hvor allergisk barnet er, og hvilke forhåndsregler som må tas.

Kostforsøk
I samarbeid med lege eller klinisk ernæringsfysiolog kan det være aktuelt å innføre en eliminasjonsdiett i tre-fire uker, der mistenkte matvarer fjernes fra kosten. Dersom symptomene reduseres eller forsvinner helt i perioden med eliminasjonsdiett, gjeninnføres én og én matvare for å se om de utløser reaksjon. Hvis plagene fortsatt er tilstede tross eliminasjonsdiett, er det overveiende sannsynlig at det er noe annet enn de eliminerte matvarene som er årsaken til plagene. Ved eliminering av matvarer fra kostholdet er det viktig å sikre tilstrekkelig med næringsstoffer fra andre kilder.

En diagnose stilles ved å se samlet på sykehistorie, symptomer og tester. 

Symptomer på allergi
  • Oralt allergisyndrom
    - Kløe og hevelse i og rundt munnen
    - Hovne lepper
    - Hevelse rundt øynene
  • Mage/tarm
    - Magesmerter
    - Diaré
    - Forstoppelse
    - Oppblåsthet
    - Kvalme
    - Oppkast
  • Hud
    - Forverring av eksem
    - Kløe
    - Elveblest / urticaria
    - Angioødem (hevelser i ansikt og hals)
  • Luftveier
    - Kløe i hals
    - Neseplager, rennende og tett
    - Astmasymptomer
  • Øyne
    - Røde, kløende
  • Anafylaksi
    - Blodtrykksfall
    - Bevisstløshet
NB: Leger bes rapportere om alvorlige matallergiske reaksjoner til Matallergiregisteret, www.fhi.no

 

4. Videre utredning

Barneklinikken (Voksentoppen) ved Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus tar imot barn fra hele landet etter henvisning fra lege.

De regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) ved Universitetssykehusene i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø tar imot barn og voksne med komplisert astma- og allergisykdom, etter henvisning fra fastlege eller spesialist.

Alternative  diagnosemetoder

Utredning av matoverfølsomhet er krevende. Fordi det per i dag ikke  finnes gode laboratorietester som kan gi et entydig svar på om man er allergisk eller har en intoleranse, tilbys det en rekke alternative undersøkelsesmetoder og analyser. Eksempler på slike er håranalyser, urin- prøver og blodprøver som sendes til privatelaboratorier. Testene er som oftest kostbare og pasientene må selv dekke alle utgifter knyttet til utredning og analyse. Det er ikke godt nok dokumentert at disse testene  viser det de lover, og feildiagnostikk er derfor vanlig. For mer informasjon se nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, www.nifab.no

Behandling

Når diagnosen matallergi er stilt, er eneste behandling å unngå den eller de matvarene som gir reaksjon. Ved ikke-allergisk matoverfølsomhet kan små mengder av maten gjerne tåles, og  hver og en må da finne sitt eget toleransenivå. I tillegg anbefales matallergikere som tidligere har reagert med allergisk sjokk (anafylaksi) å ha adrenalin i EpiPen® eller Jext®. Legen avgjør når dette er nødvendig.

Når basis matvarer som melk, korn eller sjømat fjernes fra kosten, er det viktig at disse erstattes med matvarer som tilfører de samme næringsstoffene. Tilstrekkelig næringsinntak er av stor betydning for både lengdevekst, vekt og mental utvikling hos barn.

Kliniske ernæringsfysiologer har spesialkompetanse på kostbehandling ved sykdom og kan  hjelpe til å sette sammen et kosthold som er næringsmessig fullverdig. Ta kontakt med fastlege for å få en henvisning. For kostråd ved ulike allergier, se www.matallergi.no.

Matvarer det er vanlig å reagere på

Kumelkeproteinallergi

Allergi mot kumelkprotein er den typen allergi som forekommer  hyppigst hos små barn. Vanlige symptomer er eksem, elveblest, diaré, kvalme og oppkast. Legen kan ta blodprøve og/eller en prikktest på huden for å se om barnet har allergi, men ikke alle allergikere slår ut på testene. Eliminasjon og reintroduksjon av melk er det beste verktøy for diagnose. Ni av ti barn har vokst av seg denne allergien innen de begynner på skolen. 

Behandling
Behandling innebærer fullstendig eliminasjon av kumelkprotein. Også melk fra geit, hest, bøffel og liknende bør ofte unngås, kun 25 % av melkeproteinallergikere kan drikke melk fra andre dyrearter. Kumelkprotein finnes i svært mange matvarer ut over det vi regner som klassiske melkeprodukter. Det er derfor viktig alltid å lese varedeklarasjonen nøye for å gjøre seg kjent med hvilke produkter som er trygge. Vær oppmerksom på at melkeprotein noen ganger betegnes som kasein eller myse i ingredienslisten. 

Melk og meieriprodukter er den største kilden vi har til jod og kalsium i det norske kostholdet. Hvis disse produktene må utelates er det viktig å påse at man får dekket behovet for disse næringsstoffene på annen måte.

Alternativer til melk
Sped-og småbarn (0-3år) som fjerner kumelkprotein fra kosten bør benytte et fullverdig erstatningsprodukt fra apotek i anbefalte mengder tilpasset barnets alder. Til barn med kumelkproteinallergi anbefaler Helsedirektoratet morsmelk og/eller et fullverdig hydrolysert erstatningsprodukt som drikkemelk til barnet er 3 år. Eksempler på slike erstatningsprodukter er Nutramigen og Althéra. Disse er basert på høygradig hydrolysert (spaltet) melkeprotein. Puramino og Neocate er aminosyreløsninger og et alternativ for noen få kumelkallergiske barn som også reagerer på de hydrolyserte produktene. Merk at det er en  forskjell på kalsium- og jodinnholdet i de ulike  erstatningsproduktene, slik at tilskudd må vurderes.

For større barn er kalsiumberiket soya-, ris-, mandel- eller havredrikk velegnede erstatninger. Disse fås kjøpt i dagligvarehandelen. Mattilsynet anbefaler at risdrikk ikke gis til barn under seks år. Det finnes også en lang rekke erstatningsprodukter for fløte, ost, yoghurt, is, smør og liknende basert på soya, havre, ris eller palmeolje. Disse er praktiske løsninger i matlaging, men har varierende ernæringsmessig verdi. Så lenge fem dl kalsiumberiket plantedrikk/yoghurt benyttes per dag, er kalsiumtilskudd vanligvis unødvendig. Annen animalsk føde som kjøtt, fugl, fisk og egg, kan bidra med høyverdig protein som melken ellers tilfører.

Jod finner vi i fisk og sjømat, spesielt hvit fisk. Det er også noe jod i egg, samt i jodberiket salt. Problemet er at vi ofte ikke spiser nok hvit fisk til at vi klarer å dekke jodbehovet vårt, samt at de andre matvarene monner for lite alene. Spesielt gravide, ammende og små barn bør passe ekstra godt på jodinntaket, så det kan være lurt å diskutere behovet for kosttilskudd med legen hvis melk og meieriprodukter må utelates.

Laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse er det melkesukkeret (laktose) og ikke melkeprotein man reagerer på. Laktose brytes vanligvis ned i tarmen ved hjelp av enzymet laktase. Hvis man har mangel på, eller for lite laktase, passerer melkesukkeret videre til tykktarm der det brytes ned av tarmbakterier sammen med annet fiber fra kosten. Disse tarmbakteriene produserer gasser. Høyt inntak av laktose kan derfor gi luftsmerter og diaré som kommer i løpet av noen timer etter inntak.

Det finnes ulike typer laktoseintoleranse: 

  • Vanligst er primær laktoseintoleranse, der melkesukkeret tåles godt de første leveårene, men dårligere ettersom barnet blir større. Denne typen intoleranse er ikke så utbredt blant etnisk norske (1-3 %), men svært utbredt i andre verdensdeler.
  • Ved medfødt laktoseintoleranse er laktase manglende fra fødselen av, og barnet må ernæres med laktosefri morsmelkserstatning. Denne typen intoleranse er svært sjelden.
  • Ved sekundær laktoseintoleranse er laktaseaktiviteten redusert pga diaré eller tarmsykdom. Melkesukkeret vil da tåles igjen så snart tarmen er helbredet.

Kosthold ved laktoseintoleranse
Laktoseintoleranse innebærer at man må begrense inntaket av produkter som er rike på melkesukker (laktose). Toleransenivået for laktose varierer fra person til person, og de fleste med laktoseintoleranse tåler to til seks gram melkesukker per måltid. Dette tilsvarer mengden laktose i en halv til én dl melk. Det kan være lurt å spise og drikke meieriprodukter sammen med andre matvarer, det gir kroppen bedre tid til å fordøye laktosen. 


Yoghurt og andre syrnede produkter tåles ofte bedre enn vanlig melk, fordi melkesyrebakteriene bidrar til nedbrytning av laktose. I dag finnes det også mange laktosereduserte og laktosefrie meieriprodukter på markedet, som er egnet for de med laktoseintoleranse. Vanlig gulost er naturlig fri for laktose, mens brunost og prim er rike på laktose og bør derfor unngås.

I tillegg kan man få kjøpt enzymet laktase i flytende form og tablettform på apotek. Disse produktene gjør det mulig å spise laktoserik mat som kremkake og is ved spesielle anledninger. Siden mange melkeprodukter kan brukes ved laktoseintoleranse, er tilskudd av kalsium og jod vanligvis ikke nødvendig.

Allergi mot egg

Allergi mot egg er den nest vanligste allergien hos små barn, og på lik linje med melk, en allergi de fleste vokser av seg. Toleransegrensen varierer, men enkelte er så sensitive at de reagerer på egg i damp og rester av eggprotein på bestikk som har vært vasket. Både eggehvite og eggeplomme kan gi reaksjon.

Noen få reagerer også på det eggbaserte tilsetningsstoffet lyzosym (E1105). I tillegg til å lese ingredienslisten, er det viktig å forsikre seg om at bakverk man får servert ikke har vært penslet med egg. Influensavaksine er dyrket på egg og skal kun gis til de med alvorlig eggallergi i samråd med behandlende lege. Andre vaksiner inneholder ikke egg og kan trygt brukes. Dette gjelder også MMR. 

Ernæringsmessig har eliminasjon av egg liten betydning. Det kan imidlertid være utfordrende rent praktisk å få til gode bakverk. Økt mengde bakepulver eller natron, samt litt maismel for fargens skyld, er ofte tilstrekkelig for å løse problemet. Det finnes også ulike eggerstatninger.

Allergi mot fisk

Allergi mot fisk kan være en hissig form for matallergi. De fleste fiskeallergikere reagerer på fisk i torskefamilien, som torsk, hyse og sei, men om lag halvparten av fiskeallergikere reagerer også på fet fisk som laks, ørret eller makrell. Enkelte fiskeallergikere reagerer også på damp ved koking av fisk. Fiskeallergikere tåler som oftest tran fordi den er godt renset for protein. Tran anbefales generelt til fiskeallergikere fordi den inneholder langkjedede omega-3 fettsyrer, vitamin D og jod, som fisken ellers er en viktig kilde til. For de få som reagerer på tran er selolje og krillolje et alternativ. Vitamin D må da tas i tillegg. Bruk av melkeprodukter kan ivareta noe av jodbehovet.

Flere ferdigvarer inneholder fisk som ingrediens. Leverpostei er for eksempel ofte tilsatt ansjos. Som ved alle andre allergier må man sjekke varedeklarasjonen på produktene.

Allergi mot skalldyr, skjell og bløtdyr

Reke, krabbe, kreps, hummer og andre skalldyr kan føre til allergiske og ikke-allergiske reaksjoner. Ofte er små mengder nok til å utløse alvorlige reaksjoner, enten i mat eller via damp. Da hovedallergenet i skalldyr også finnes i bløtdyr som snegler, blekksprut og muslinger, er det vanlig med kryssreaksjoner mellom de ulike artene. Allergi mot midd og kakerlakk kan medføre kryssreaksjoner med skalldyr og bløtdyr, men dette har ofte ingen klinisk betydning. Det er ingen sammenheng mellom allergi mot fisk og allergi mot saklldyr. 

Allergi mot belgfrukter

Peanøtter, erter, soyabønner og lupinmel tilhører samme plantefamilie. Kryssallergier kan derfor forekomme mellom disse artene. Lupin kan for eksempel utløse allergiske reaksjoner hos enkelte peanøttallergikere. Lupinmel tilsettes en del hel- og halvfabrikkerte bakevarer. Peanøtter er blant de matvarene som oftest utløser alvorlige allergiske reaksjoner. De fleste reagerer kun ved inntak av peanøtter eller berøring, men vær oppmerksom på at enkelte hyperallergikere også kan reagere på svært små spormengder. De fleste peanøttallergikere tåler andre trenøtter, men det er viktig å være oppmerksom på at disse ofte opptrer sammen i matvarer. Soyaallergi er sjelden i Norge. Det er imidlertid mange som slår ut positivt på soya i allergitester. Årsaken er at soya kan kryssreagere med gresspollen og med andre belgfrukter. Det bør derfor være sikkert at soya gir kliniske symptomer før det utelates fra kostholdet. 

Ved soyaallergi må soyaprotein unngås. Soyaolje og soyalecithin kan imidlertid brukes av de aller fleste, da disse er basert på fettfraksjonen av soyabønnene, og ikke proteinene. Produkter merket med vegetabilsk fett inneholder ikke soyaprotein med mindre dette er spesielt deklarert.

Allergi mot nøtter og frø

Begrepet nøtter omfavner hasselnøtter, valnøtter, cashewnøtter, pistasjnøtter, pekannøtter,paranøtter, mandler og macadamianøtter. Man kan reagere på én eller flere nøttetyper. Allergi mot nøtter og frø kan medføre kraftige reaksjoner. Nøtter forekommer i en mengde matvarer, og på lik linje med peanøttallergikere kan også enkelte nøtteallergikere reagere på svært små spormengder. Reaksjonen kommer oftest innen få minutter. Det er derfor ekstra viktig å lese varedeklarasjonen nøye. Mange produkter er merket med «kan inneholde spor av nøtter». Disse kan vanligvis brukes, dog med  forsiktighet av personer som tidligere har hatt anafylaktiske reaksjoner.

Mange reagerer på hasselnøtt og mandel kun som en kryssreaksjon på bjørkepollen. Slike kryssreaksjoner gir ofte mildere symptomer, og de som har kryssallergi kan ofte tåle nøtter når de er varmebehandlet. Utprøving av dette bør skje i samråd med lege.

Muskatnøtt og kokosnøtter er fjernt beslektet med trenøttene og kryssreaksjoner er derfor svært lite sannsynlig.

De fleste nøtteallergikere tåler raffinerte oljer utvunnet fra nøtter og frø. De mest følsomme bør unngå kaldpressede oljer, da de kan inneholde proteinrester.

Sesamfrø, solsikkefrø og valmuefrø er eksempler på frø som kan  gi allergiske reaksjoner.

Hveteproteinallergi og cøliaki

En allergi mot hvete må ikke forveksles med cøliaki. Ved hveteallergi tåler man ofte gluten, men reagerer allergisk på et eller flere av de andre proteinene i hveten. Ved cøliaki har man en autoimmun reaksjon på proteinet gluten som finnes i flere kornsorter, blant annet hvete, rug, bygg og spelt.

Positive allergitester kan forekomme for hvete uten at det foreligger en matallergi ved inntak av hvete. Det er derfor ekstra viktig å stadfeste om det er snakk om en klinisk allergi eller bare positive prøvesvar grunnet for eksempel gresspollenallergi. Enkelte har allergi mot hvete ved inhalasjon av mel, men tåler godt å spise mat der hvete inngår som ingrediens.

På lik linje som ved cøliaki, anbefales ofte personer med allergi mot hvete å starte med glutenfri kost. Dette er fordi de glutenholdige kornsortene også inneholder andre proteiner som ligner hverandre. Etter en stund kan kornsortene rug, bygg og havre prøves ut, gjerne i samråd med lege eller ernæringsfysiolog. Mange tåler havre, men kryssreaksjoner med bygg og rug er mer vanlig.

Cøliaki innebærer en annen type immunologisk reaksjon, en reaksjon på proteinet gluten. Hos de med cøliaki vil gluten i kosten utløse en betennelsesreaksjon med avflatning av tarmvevet og påfølgende mangelfullt opptak av næringsstoffer. Ved cøliaki må glutenfritt.

kosthold følges strengt livet ut. Det medfører en fullstendig eliminasjon av korntyper som inneholder gluten, slik som hvete, bygg, rug, spelt, rughvete, egyptisk hvete, uren havre og alle produkter basert på disse.

Når man fjerner glutenholdig kornslag, forsvinner samtidig viktige kilder til fiber, jern, b-vitaminer og sporstoffer. Mange glutenfrie ferdigprodukter inneholder lite fiber og andre næringsstoffer. Det kan derfor være lurt å benytte naturlige glutenfrie kornprodukter og å lage brød, knekkebrød og müsli selv. Glutenfri havre, hirse, bokhvete og frø er spesielt næringsrike alternativer.
Allergi mot frukt og grønnsaker skyldes oftest kryssallergi.

Glutenintoleranse har mange av de samme symptomene som ved cøliaki, og ser ut til å være en hyppigere forekommende tilstand. Ved glutenintoleranse dannes det ikke antistoffer, tynntarmens slimhinne blir ikke betent og tarmtottene vil være normale. Den biologiske årsaken er uklar og tilstanden er derfor vanskelig å diagnostisere. Denne tilstanden er omdiskutert, da nyere forskning kan tyde på at det er fruktaner og ikke gluten som er den egentlige årsaken til symptomene.

Allergi mot frukt og grønnsaker

Kryssallergier

Allergiske reaksjoner mot frukt og grønnsaker skyldes som oftest kryssallergi. Kryssallergi betyr at kroppen ikke ser forskjell på det man i utgangspunktet er allergisk mot og proteiner fra andre matvarer, fordi proteinene ligner hverandre. Ofte oppleves ubehaget som kløe og hevels erimunn,nese, lepper og hals (oraltallergisyndrom). Dette er ubehagelig, men sjelden farlig. Symptomer i mage/tarm og hud forekommer også.

Tabellen under illustrerer de vanligste kryssreaksjonene. Personer med allergi mot bjørk kan for eksempel få kløe i munnhulen ved inntak av rå gulrot eller eple. Ofte tåles frukten/grønnsaken likevel når den blir kokt, stekt eller hermetisert. Enkelte kan også oppleve at de kun reagerer på frukten/grønnsaken i pollensesongen. Husk, det er ingen grunn til å utelate andre frukter/grønnsaker enn de som gir faktiske ubehag.

Kryssreaksjoner

  • Ved middallergi forekommer det av og til kryssreaksjoner med skalldyr og bløtdyr.
  • Ved lateksallergi kan man ha kryssreaksjoner med kiwi, avokado og banan.
  • Ved gresspollenallergi viser allergitester ofte positivt utslag på hvete og belgfrukter, men dette er sjelden forbundet med allergisymptomer.

Intoleranse mot frukt ved eksem

Enkelte frukter kan irritere huden hos personer med atopisk eksem. Dette gjelder spesielt histaminfrigjørende matvarer som sitrusfrukt, jordbær, tomater, ananas og nøtter. Også sjokolade, svinekjøtt, krydder og benzosyre kan ha slik effekt.

Ernæring når frukt og grønnsaker fjernes

Når man fjerner mange typer frukt og grønnsaker fra kostholdet, innebærer det at inntaket av vitamin C, antioksidanter og fiber kan bli lavt. Det er derfor viktig å finne andre alternativer som man kan tåle innen denne matvaregruppen. Erfaringsmessig vil bær som multer, bringebær, solbær, nyper og blåbær tåles godt av både barn med eksem og pollenallergikere. Papaya, mango, kålrot, ulike kåltyper og potet er andre eksempler på gode og trygge kilder til vitamin C og antioksidanter. Det finnes også tilsvarende juicer og kosttilskudd basert på ekstrakter av bær og frukt.

Innkjøp og tilberedning

Les varedeklarasjon
Ved matallergi er det viktig å lese ingredienslisten på matvarene nøye for å være sikker på at det aktuelle allergenet ikke er tilstede. Det hender at produsenten forandrer på innholdet i matvaren uten at emballasjen endrer utseende. Deklarasjonen bør derfor alltid kontrolleres, spesielt ved alvorlige allergier. I følge matinformasjonsforeskriften skal følgende matallergener alltid merkes i ingredienslisten, selv om mengdene er ørsmå: glutenholdig korn, melk, skalldyr, bløtdyr, fisk, nøtter, peanøtter, selleri, sennep, sesam, soya, egg, lupin, og svoveldioksid/sulfitt. Dette gjelder også ved spisesteder.

Merking med ”spor av”
I tillegg er mange produkter merket med ”kan inneholde spor av” nøtter eller liknende. Et slikt produkt er ikke tilsatt nøtter som ingrediens, selv ikke i små mengder, men produktet er laget i en bedrift eller på en maskin som også håndterer produkter med nøtter. Dermed kan det være en risiko for nøtteforurensning. Produkter som er merket på denne måten, er imidlertid trygge for de aller fleste allergikere. Det er kun ved svært alvorlige reaksjoner man anbefaler å ta hensyn til slik merking. 

E-stoffer
Tilsetningsstoffer/E-stoffer er stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, gi en bestemt smak, konsistens eller farge. Tilsetningsstoffer kan være syntetisk fremstilt eller naturlig isolert fra andre matvarer. De er alltid deklarert, enten med sitt respektive navn eller med et E-nummer.

Tilsetningsstoffer inneholder aldri melk, laktose, gluten, nøtter, fisk eller skalldyr. Lyzosym (E1105) er eneste E-stoff som kan inneholde proteiner for egg. Det er ikke vanlig å reagere allergisk på  tilsetningsstoffer. Noen fargestoffer og konserveringsmidler, spesielt benzosyre-forbindelsene (E210-219), kan irritere allerede eksisterende eksem når det inntas i større mengder. For mer informasjon, se www.matportalen.no

Tilberedning av allergimat
Ved tilberedning av mat er det viktig å passe på at maten ikke kommer i kontakt med matvarer som skal unngås, blant annet ved å sørge for god rengjøring av fjøler, sleiver og bestikk. Kjøkkenredskapene skylles i kaldt vann etter bruk. Der etter vaskes de på vanlig måte. Det kalde vannet er med på å hindre at proteiner setter seg fast. For noen få egg-eller fiskeallergikere, samt de med cøliaki, kan det være nødvendig å skaffe seg egne kjeler, stekepanner og sleiver som kun brukes ved tilberedning av maten til personen med matallergi.

Økonomi

Det finnes grunnstønadsordning som kan inkludere de med spesielt fordyrende kosthold, se www.nav.no for mer informasjon.

Nyttige nettadresser

Mange matprodusenter og forhandlere har også informasjon om matallergi på sine nettsider. Tips og informasjon om bruk av hypoallergene melkeerstatninger fås ved å kontakte den enkelte produsent. Det finnes også et rikt utvalg av kokebøker for matallergikere i bokhandelen. Spesialprodukter for matallergikere og cøliakere fås kjøpt på helsekost, dagligvare og apotek, men kan også skaffes via følgende nettsider: www.allergimat.no og www.allergikost.no.

Det finnes mye informasjon og praktiske tips på internett om matoverfølsomhet. Under finner du et utvalg av disse som tilbyr alt fra oppskrifter til veiledere innen diagnostikk og behandling: 

matallergi.no
naaf.no (Norges Astma- og Allergiforbund)
naaf.no/medlemsfordeler (medlemsfordeler og rabatter) 
ncf.no (Norsk Cøliakiforening)
helsedirektoratet.no/ernaering
matportalen.no (Mattilsynets forbrukerportal)
mattilsynet.no (har overordnet ansvar for merking og kontroll av mat og kosttilskudd)
allergiviten.no (inneholder mye fagstoff om allergi og intoleranse)
matskolen.no (inneholder oppskrifter og tilbud om matlagingskurs for allergikere)
allergikokken.no (oppskriftsdatabase tilpasset allergikere)