Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Vil du støtte barna på Geilomo? Vipps til 136990

Vår kjemikaliefylte hverdag

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Hvis vi sier parfyme, tenker du på kjemikalier da? Neppe. Kjemikalier befinner seg i flasker og bokser i garasjen eller i skapet under kjøkkenvasken, ikke på baderomshyllen i speilskapet. Eller..?

Parfyme har et høystatus-renommé. Med parfyme forbinder man luksus, velvære, kjendiser, lekkert design, eksklusive gaver, tax free shopping, fest og glamour. Men parfyme er også en kjemikalieblandning. Parfymebransjen oppgir selv at de kan benytte bortimot 3 000 kjemikalier for å duftsette produktene sine.

Ingen vil omgi seg med, eller unødig utsette barna sine for, kjemikalier fra dieseldamp, maling og malingsfjernere, bunnstoff til båt eller plantevernmidler. Men selv kjemikalier som lukter godt utgjør en del av den samme kjemiske coctailen som tar stadig større plass i vår kjemiske hverdag.

Det ligger an til at EUs vitenskapskomité i løpet av kort tid kommer til å anbefale at Lyral (Hydroxyisohexyl 3-Cyclohexene Carboxaldehyde) som er et mye brukt syntetisk parfymestoff, forbys helt i kosmetiske produkter på grunn av helsekonsekvensene man nå ser i ettertid.

Mye godlukt

Det er så mye som lukter godt etter hvert. Duftlys, frimerkene luktet en jul appelsin og nellikspiker helt til de ansatte på Posten fikk problemer. Viskelær luktet noen år veldig godt – 25 velduftende penal i snitt per rom. Nå er det elevene som lukter – mye og godt, og særlig etter morgenstellet og gymtimene i de litt større klassene.

Det finnes ting å plassere i bilen som skal gi velduft, i støvsugerposen. Vaskemidler til husvasken, tøyvaskemidler enten de er flytende eller i pulverform, tøymyknere og skyllemiddel kan lukte sterkt og godt. Og det lukter fremdeles etter endt gulv eller tøyvask. Summen av alle kjemikaliene skaper problemer for mange som allerede kjenner det på kroppen. Og trolig kommer flere til å gjøre seg lignende erfaringer på sikt.

Lukter rent

Mange synes det ikke er blitt ordentlig rent før det lukter grønnsåpe eller furunål men dette er en seiglivet myte. Når det lukter rent, slik som mange sier, betyr enkelt og greit at det lukter parfymert såpe. Kjemikalier og såperester fra vaskemidler, fintdusjende sprayer (PGE – propylenglykoleter) og ftalater (plastmykgjørere, særlig i pvc) er de verste. Og de forsvinner ikke selv om du ikke lenger ser dem eller lukter dem like godt. Partikler brytes kanskje ned i enda mindre partikler slik at du lettere kan puste dem inn. Mindre flyktige kjemikalier kan kanskje deponeres i gardiner, gipsplater og andre porøse materialer og kan frigis ved neste oppvarming av rommet når vårsolen baker stueveggen. Såperester fra gulvvasken legger seg i sprekker og langs lister, blander seg med støv og pustes inn.

Barn mest utsatt

Moderne husrengjøring handler om å fjerne støv og smuss, bruke vann med forsiktighet. Fuktproblemer vil du unngå! Bruke rengjøringsmidler kun i hardt brukte og svært skitne deler av huset f eks gangen, kjøkkenet. Ellers vil en fuktig mikrofiberklut gjøre susen etter støvsuging de fleste steder i boligen – og du skaper dermed ikke nye forurensningskilder med kjemikalier fra rengjøringssprayer og såperester mens du strever med å holde det rent. Les mer om moderne, enkelt og inneklimariktig renhold.  

Til babyer og små barn er det med årene blitt stadig mindre populært å benytte parfymerte, helse- eller miljøskadelige produkter. Tøyvaskemidler uten parfyme opplever stadig økende omsetning og når det handles såpe, krem og sjampo til minsten foretrekkes den uparfymerte varianten. Flere av disse produktene er anbefalt av Astma- og Allergiforbundet.  Du finner dem i vår opplisting over anbefalte produkter.

Parfyme – eller kjemikalier?!

Kjemiske stoffer fra interiør som plast, byggemateriell og tekstiler, rengjøringsmidler, egenpleieprodukter tas opp i oss og kan gjenfinnes i blodprøver. Det er viktig å tenke helhetlig for å minske omfanget av utfordringen med vår kjemikaliefylte hverdag.  NAAF vil oppfordre til at man unngår å benytte unødige produkter som gir helseutfordring vi ikke overskuer konsekvensene av i dag.

I artikkelen Vanliga hushållskemikalier och allergisk sjukdom hos barn  i Allergi i Praksis, NAAFs fagblad for helsepersonell, er man urolig med tanke på den massive kjemiske påvirkningen de mest sårbare av oss utsettes for, nemlig gravide kvinner, fostre og barn. Konsekvensen av vårt levesett finnes det ingen endelig fasit til. Forskningssignaler gir grunn til uro og Astma- og Allergiforbundet mener det er viktig å gi forebyggende råd basert på det vi allerede vet.

 

Faktaramme: