Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Vet du forskjellen på matallergi og overfølsomhet?

Om gressarter og gresspollen

nb/hv Dato publisert: Sist oppdatert:
I Norge finnes det rundt regnet 160 forskjellige gress-arter, hvorav ca. 50 har alminnelig utbredelse. Gressfamilien er representert over alt hvor vegetasjonen forekommer og vil strekke seg over store deler av sommerhalvåret.

Av Hallvard Ramfjord

Gresspollen finnes overalt og sesongen er lang fordi  kravene til temperatur, lys og fuktighet samt næringstilgang varierer sterkt artsmessig, og fordi blomstringssesongen varier fra art til art.

Vanlige gressarter

Av de tidligst blomstrende gressartene kan nevnes gulaks (Anthoxanthum odoratum), engrevehale (Alopecurus pratensis) og lodnefaks (Bromus hordeacus).

Juli er oftest måneden med høyest konsentrasjon av gresspollen, der vanlige arter er timotei (Phleum pratense), hundegress (Dactylis glomerata), sølvbunke (Deschampsia caespitosa), rødsvingel (Festuca rubra), bergrørkvein (Calamagrostis epigeios) og engelsk raigress (Lolium perenne). Disse midtsommerblomstrende artene utmerker seg innen gressfamilien med høy pollenproduksjon.

Kveke (Elytrigia repens), hestehavre (Arrhenatherum elatius) og strandrug (Elymus arenarius) er sent blomstrende arter som også avgir relativt mye pollen. Kornslagene våre tilhører også gressfamilien, men her har bare rug og mais stor pollenproduksjon. Maisarter dyrkes vesentlig bare lengst i sør, og pollenkornet er så stort og tungt at svevetilstanden normalt er svært kort. I distrikter med store rugåkre vil imidlertid pollen under den korte blomstringen ved Sankthans-tid («rugen ryker» - synlig «røykslør» av pollen over åkeren) være en viktig allergibærende faktor. Landbruket var for øvrig tidligere generelt årsak til langt kraftigere gresspollenutslipp enn tilfellet er i dag, da nye driftsformer, med fôrhøsting 2-3 ganger i sommerhalvåret, ikke gir gressavlingene tid til å utvikle ferdige blomsterstander.

Pollen til forskjellig tidspunkt på dagen

I gressblomsten dannes pollenet i tre støvknapper, som åpner seg eksplosivt og avgir ved det alt pollenet til spredning. Det er beregnet at en støvknapp hos hestehavre produserer ca. 6200 pollenkorn. Mye av pollenet faller imidlertid ned på små «skjeer» i underkant av støvknappene, hvorfra det drysses ut med vinden.  Detaljerte studier av pollineringsmekanismene hos gress viser at de fleste artene avga pollen bare i en 15-20-minuttersperiode i løpet av døgnet, og på spesifikke tidspunkter på dagen. Eksempelvis blomstret ifølge observasjonene mellom kl. 04 og 05 visse rapp-arter (Poa spp), kl. 05-06 sølvbunke og bygg (Hordeum spp), kl. 06-07 rug og hundegress, kl. 07-08 timotei,  kl. 11-12 visse arter kvein (Agrostis spp), kl 12-13 hengeaks-arter (Melica spp) og kl. 17-18 smyle (Deschampsia flexuosa), som for øvrig er den gressarten som har videst utbredelse i Norge. Noe tidsmessig avvik fra disse resultatene er blitt registrert i senere undersøkelser, og det kan tyde på regionale forskjeller i disse artsspesifikke blomstringsperiodene.

Ingen langspredning

I praksis er det værutviklingen i blomstringstiden som avgjør hvor mye av gresspollenet som kommer i mer eller mindre langvarig svevetilstand. Det er særlig to forhold som motvirker langspredning av gresspollen: For det første er det runde pollenkornet vesentlig større enn f.eks. det diskoide bjørkepollenkornet, og har synkehastighet i stille luft på 3,1 cm/sek (for hundegress) mens tilsvarende tall for bjørkepollen er 1 cm/sek, og for det andre ligger utslippspunktet så lavt over bakkenivå at turbulensen i luften på varme sommerdager bare delvis får tak i pollenet og brakt det til langspredningshøyder.

Man regner at gresspollen vanligvis ikke spres mer enn ca. 100 – 200 meter fra utslippsstedet, noe som gir allergikerne langt større muligheter til i det daglige å kunne minimere eksponeringen mot gresspollen ved praktiske tiltak.

Les mer om behandling og forebyggende tiltak mot gresspollen >