Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Beskytt deg i kulda - råd til deg med astma

Fakta om astma

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Astma er en kronisk sykdom i luftveiene med store individuelle variasjoner. Her gir vi deg en oversikt over årsaker, forekomst og behandling av sykdommen.

Hva er astma?

Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. Dette gir en overfølsomhet i luftveiene som kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust, økt slimproduksjon og surkling, særlig om natten eller tidlig om morgenen. Astma og astmaanfall kan fremprovoseres av forskjellige faktorer som for eksempel allergi, utemiljø, inneklima, værforandringer, aktivitet og forkjølelse, og man vil derfor kunne oppleve gode og dårlige perioder. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal. Astma kan oppstå i alle aldre fra småbarnsalder til voksenalder.

Hvordan stilles diagnosen? 

For å stille en astmadiagnose må behandlende lege måle lungekapasitet ved hjelp av en enkel pusteprøve som kalles spirometri. Denne prøven måler lungenes og luftveienes funksjon. Noen fastleger utfører en slik test, men det vanligste er at man henvises til en spesialist/lungelege.

Du kan lese mer om spirometri her >>

Det er også viktig at legen lytter til pasientens sykehistorie med tanke på symptomer og plager, hvordan disse har artet seg og hvor lenge de har vart. Det kan også være relevant for legen å vite om det er flere i familien med astma, atopisk eksem eller allergi, fordi astma er delvis arvelig betinget.

Av de som får astma, vil omtrent tre av fire ha utviklet sykdommen før skolealder. For å stille en astmadiagnose hos barn under 6 år, er kartlegging av sykehistorie, symptomer og plager det viktigste grunnlaget for legen. Dette er spesielt viktig for de minste barna, som er for små til å ta lungefunksjonstester. Symptomer som er relevante for legen er om barnet har hatt mange episoder med tetthet i brystet, hoste som bare varer og varer, og om barnet kan være allergisk eller ha atopisk sykdom. Videre i utredningen for å stille en astmadiagnose hos disse barna er det vanlig at legen skriver ut astmamedisiner for en liten periode, ofte noen uker eller måneder, for deretter å vurdere om barnets tilstand og symptomer er endret og bedret, eller uendret. Ut ifra dette kan legen lettere stille en astmadiagnose. 

Hva skjer i luftveiene når jeg blir tett?

Det er tre faktorer som hver for seg kan forårsake anfall og gjøre luftveiene trangere:

Krampe i muskulaturen rundt luftveiene (bronkiene):
Krampe i muskulaturen merkes ofte som akutte astmaanfall.

Irritasjon/betennelse i luftveienes slimhinner: Ved daglige astmaplager er det en kronisk irritasjonstilstand i luftveiene som gir hevelse i slimhinnen. Det gir mindre plass for luften til å strømme fritt ut og inn, og det blir særlig vanskelig å puste raskt ut.

Irritasjonen eller betennelsen i luftveienes slimhinner ved astma øker luftveienes følsomhet. Slik overfølsomhet fører også til at krampetendensen øker i muskulaturen rundt luftrørene (bronkiene), som igjen fører til at en underbehandlet astma lettere gir akutte anfall med tung pust.

Slimopphopning i luftveiene: Ved astma produseres det mer slim i luftveiene enn hos friske personer, på grunn av betennelse. Dette kan gi en plagsom hoste, og spesielt ved luftveisinfeksjoner.

Hva forårsaker astma?

Utvikling av astma er sammensatt, og kan skyldes faktorer fra både arv og miljø.

Arv: Risikoen for å få astma er delvis arvelig betinget. Sammenhengene er kompliserte, og det trengs mer forskning for å kunne fastslå og forstå de arvelige forholdene. Barn som har foreldre med astma, allergi eller atopisk eksem ser ut til å være ekstra utsatt for å kunne utvikle astma. Det er derfor ekstra viktig at disse barna ikke blir utsatt for passiv røyking, dårlig inneklima eller utemiljø med mye forurensing, selv om dette også er viktig for andre barn. 

Du kan lære mer om forebygging av astma, allergi og atopisk eksem i vår brosjyre, Et liv uten allergisk sykdom >>

Tobakksrøyk: Eksponering for tobakksrøyk både før og etter fødsel øker risikoen for å utvikle astma tidlig i livet. Voksne astmatikere som røyker får dårlig effekt av medisinene, redusert kontroll over sykdommen og fall i lungefunksjon som ofte ender med kols. Passiv røyking øker også frekvens og alvorlighetsgrad av symptomer hos barn med astma.

Infeksjoner: En rekke virusinfeksjoner har vært koblet til utvikling av astma hos barn, og dette kalles infeksjonsutløst astma eller forkjølelsesastma. Det er særlig RS-virus og rhinovirusinfeksjoner som har betydning for utvikling av astma. Denne typen astma er det vanligere at barnet vokser av seg, før fylte 10 år.

Allergi: Koblingen mellom astma og allergi er sterk; 70-90 prosent av alle astmatikere har plager med allergisk rhinitt, ofte kalt høysnue, og 40-50 prosent av de med allergisk rhinitt har også astma. Allergisk rhinitt kan være sesongrelatert, for eksempel ved en pollenallergi, eller den kan være kronisk (helårs-rhinitt), for eksempel ved pelsdyr- eller middallergi. Allergisk rhinitt kjennetegnes ved tett nese, nyseanfall, og kløende, rennende nese. Det er også vanlig med kløende, røde og rennende øyne, samt av og til kløe i gane og svelg. Allergisk rhinitt innebærer større risiko for å utvikle astma,  og dette skyldes trolig at slimhinnen i nese og bronkiene er relativt like og at de øvre og nedre luftveiene påvirkes av samme betennelsereaksjon. 

Den fullstendige sammenhengen mellom allergi og astmautvikling er fortsatt uklar. Noen studier antyder for eksempel at eksponering for pelsdyr i starten av livet kan beskytte mot allergi- og astmautvikling, mens andre studier viser det motsatte. Ved en påvist allergi mot et pelsdyr, er første forebyggende råd uansett å ikke skaffe seg et slikt kjæledyr, eller å vurdere omplassering av dyret og lignende. 

Fedme: Fedme har vist seg å kunne være en risikofaktor for utvikling av astma. Det har en delvis genetisk forklaring. Når fedmeandelen øker i befolkningen, kan det også bety økende forekomst av astma.

Kjønn: Gutter har større risiko for å få astma som barn. Før 14-årsalder er forekomsten av astma nesten to ganger høyere hos gutter enn hos jenter. Etter hvert utjevner denne forskjellen seg, og i voksen alder er forekomsten av astma høyere hos kvinner enn hos menn. Årsakene til disse forskjellene er ikke klare.

Kosthold: Noen studier kan tyde på at visse sider ved kostholdet vårt kan øke forekomsten av astma. Risikofaktorer kan se ut til å være høyt forbruk av bearbeidede matvarer, økt inntak av fettsyrer fra margarin og vegetabilsk olje, og lavt inntak av fettsyrer som finnes i blant annet fet fisk. Amming i minst fire måneder kan se ut til å forebygge utvikling av astma hos barn.

Yrkesrelaterte stoffer: Astma er den vanligste yrkesrelaterte luftveissykdommen i industriland, og rammer hovedsakelig voksne. I Norge antas det at opp mot 15 prosent av all nyoppstått astma hos voksne skyldes ulike stoffer i arbeidsmiljøet. Det er høyest risiko i yrker innenfor aluminiums- og smelteverksindustrien, malervirksomhet, rengjøring, fiske- og skalldyrindustrien, plastproduksjon og hos sveisere og bakere.

Du kan lese mer om arbeidsrelatert astma her >> 

Utendørs/innendørs luftforurensning: Høye luftforurensningsnivåer er vist å kunne bidra til astmasymptomer. Hvilken rolle forurensende stoffer har for utvikling av astma, er mindre klarlagt. Lignende sammenhenger er funnet i forbindelse med innendørs forurensning som røyk, ulike gasser, muggsopp og kakerlakker.

Forekomst

Resultater fra den store Miljø- og barneastmastudien ved Ullevål universitetssykehus (1992-2004), som fulgte nærmere 4000 barn i Oslo fra to års alder, viser at 20 prosent av barna har, eller har hatt, astma innen ti års alder. Nordlandsstudien (1995-2009), hvor seks tusen skoleelever fra andre til åttende klasse ble kartlagt, viser den samme forekomsten av astma. Tallene samsvarer med undersøkelser i flere andre europeiske land. Forekomsten av astma blant voksne ligger på omtrent fem prosent. 

Forekomsten av astma har vært økende, særlig i den såkalte vestlige verden. Forskning har så langt ikke klart å fastslå nøyaktig hva dette skyldes, men det antas at miljøfaktorer, levestandard og livsstil spiller en viktig rolle. En mulig teori er at vi i dagens samfunn lever en annen livstil enn for 60-70 år siden. Vi utsettes trolig for færre bakterier, virus, skitt og naturlige stoffer i naturen, og dette kan påvirke vårt immunforsvar ved å gjøre oss mindre motstandsdyktige og mer sårbare for infeksjoner.

Du kan også lære mer om astma i vår podkast, "Sjukt Frisk" >>

Hva utløser et astmaanfall?

Astmaanfall kan utløses av en eller flere av følgende faktorer:

Allergifremkallende stoffer/allergener: Pollen, allergener fra pelsdyr (hund, katt, hest, marsvin, kanin og lignende), muggsopp, husstøvmidd og lignende.

Luftveisirriterende stoffer: For eksempel støv, eksos, svoveldioksid (særlig fra oljefyring), sterke lukter, tåke og kulde.

Luftveisinfeksjoner: Kan være forårsaket av både virus og bakterier. Slike infeksjoner fører ofte til at astmaen forverres i mange uker.

Passiv eller aktiv tobakksrøyking

Sterk fysisk aktivitet: Det skyldes at slimhinnene i lungene er følsomme for avkjølingen som skjer når du puster kraftig med åpen munn. Dette kan forverres i kulde.

Hormonforandringer i kroppen: Noen kvinner med astma merker at de blir tettere i pusten før menstruasjon. Under svangerskap kan også astmaen endre seg. (1/3 blir verre, 1/3 bedre, mens 1/3 ikke merker noen forskjell.) Gutter får astma oftere enn jenter, men i puberteten opplever mange at astmaen bedres, og hos noen blir den borte.

Yrkesbelastning:Enkelte yrker kan være ekstra belastende, for eksempel baker, maler, plastarbeider, bonde, rengjøringspersonell, sveiser og industriarbeider. Andre yrker hvor du også utsettes for ulike stoffer som løsemidler, sveiserrøyk, gasser, damp og støv kan føre til en forverring av astmaen.

Psykisk og fysisk stress, angst og uro

Medikamenter: Noen medikamenter kan hos enkelte gi økende astmasymptomer. Dette kan for eksempel gjelde hjertemedisin (betablokkere) og acetylsalisyl, samt noen medisiner for leddgikt (NSAIDS). Andre medisiner som penicillin kan også føre til astma dersom du er allergisk og får en allergisk reaksjon på legemiddelet.  

Behandling av astma

Det viktigste prinsippet i astmabehandling er en individuelt tilpasset behandlingsplan som gir færrest mulig plager og begrensninger i hverdagen. Alle bør ha en egen behandlingsplan fra legen, som beskriver hvilke medisiner som skal ta tas, hvor ofte og hvordan du kan endre medisineringen i perioder hvor astmaen endrer seg. 

Den overordnede målsettingen med astmabehandling er å ha best mulig kontroll over daglige og nattlige plager, minst mulig bruk av anfallsmedisin, ingen begrensninger i daglige aktiviteter, tilnærmet normal lungefunksjon og å unngå alvorlige astmaanfall.

Mange pasienter bruker dessverre medisinen på feil måte. Det er helt avgjørende for effekten i behandlingen av astma at du vet hvordan du skal bruke astmamedisinen og inhalator på riktig måte. Legen din eller apoteket som gir ut medisinen skal tilby veiledning av inhalasjonsteknikk. Etterspør gjerne dette dersom du er usikker.

Det finnes flere ulike typer medisin som kan benyttes i behandling av astma, og legen din vil hjelpe deg med å finne ut av hva som passer best for deg. Noen aktuelle medikamenttyper er:

  • Anfallsmedisin (korttidsvirkende beta2-agonist): Åpner luftveiene og løsner krampen i luftveiens muskulatur ved å få musklene til å slappe av. Brukes når du blir akutt tett og tungpustet. Korttidsvirkende beta-2-agonister gir effekt etter noen minutter og effekten varer i om lag 4 til 6 timer. Eksempler på korttidsvirkende beta-2-agonister er Ventoline og Bricanyl.
  • Anfallsforebyggende medisin (langtidsvirkende beta2-agonist): Brukes for å unngå å bli tett og tungpustet og beskytter mot anfall ved for eksempel fysisk aktivitet. Åpner luftveiene ved å påvirke muskulaturen og redusere krampe i muskulaturen. Langtidsvirkende beta-2-agonister gir effekt etter rundt 10–20 minutter og varer i minimum 12 timer. Eksempler på langtidsvirkende beta-2-agonister er Oxis og Seretide/Serevent. 
  • Forebyggende astmamedisin: Kortison (kortikosteroider) til inhalasjon. Denne medisinen virker betennelsesdempende og skal tas daglig. Eksempler på slik medisin er Flutide og Pulmicort. Forebyggende medisin kan også tas i tablettform, men det er som regel ved mer alvorlig og dårlig kontrollert astma. Eksempel på kortison i tablettform er for eksempel Prednisolon. Kortison som tas som inhalasjon gir mindre bivirkninger enn ved tablettform.
  • Andre forebyggende astmamedisiner: Leukotrienantagonister tas i tablettform en gang i døgnet og virker ved å dempe betennelsen i slimhinnene, og derved åpne luftveiene. I tillegg reduseres slimproduksjonen noe. Eksempel på denne medisinen er Singulair®
  • Kombinasjonspreparater: En blanding av anfallsforebyggende medisin og kortison i én enkelt inhalator. Disse medisinene inneholder både kortison og langtidsvirkende beta2-agonist og har derfor egenskapene og bivirkningene fra begge gruppene. Eksempel på en slik medisin er Seretide og Relvar.

For personer som har alvorlige astmaplager (kontinuerlige symptomer, stadig forverring og/eller hyppige astmasymptomer om natten, fysisk aktivitet begrenses av astmasymptomene) kan det være nødvendig å bruke kortison i tablettform. Dette gis i form av kurer over 2-4 uker, eller en sjelden gang som vedlikeholdsbehandling ved særlig alvorlig astma. Slik behandling har en kraftig virkning på betennelsen i luftveiene. Det er samtidig viktig å være klar over at langvarig bruk av kortisontabletter krever langsom og gradvis nedtrapping av dosene og skal nøye følges opp av lege.

Les mer om astma og medisiner her >>

Astmakontrolltest

Før var det vanlig å klassifisere astma etter alvorlighetsgrad, for eksempel mild, moderat og alvorlig astma. Fordi astma er en sammensatt sykdom, har denne klassifiseringen blitt for komplisert. Klassifisering av astma etter alvorlighetsgrad er derfor lite brukt i dag.

I stedet har såkalt astmakontrolltest blitt et vanlig verktøy. Ved å svare på noen få enkle spørsmål får du og legen god oversikt over hvor kontrollert astmaen din er; Full kontroll, god kontroll eller ikke-kontroll.

Et eksempel på en slik test finner du her >>

Graviditet og astma

Graviditet kan føre til at grad av astmakontroll endres, og gravide kan ha behov for tett oppfølging og justering av medisinen. Hos omtrent 1/3 av gravide vil astmaen bli bedre, hos 1/3 er sykdommen uendret, mens hos 1/3 vil sykdommen forverres. Det er viktig å sørge for at astmasykdommen din behandles godt nok også i svangerskapet, fordi en dårlig kontrollert astma med hyppige anfall kan føre til at fosteret ikke vokser og utvikler seg tilfredsstillende.

For de fleste astmamedisinene er det få holdepunkter som tyder på økt risiko for fosteret. Dersom du er usikker eller bekymret for om medisinen du tar kan påvirke fosteret, anbefaler vi at du tar kontakt med apoteket eller behandlende lege.

Astma og fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet bidrar til en bedre hverdag og økt livskvalitet - også for personer med astma.

Med riktig medisinering og tilrettelegging av aktiviteter kan barn og voksne med anstrengelsesutløst astma fungere på lik linje med andre. Lang og rolig oppvarming øker treningsevnen og reduserer astmatendensen, og er derfor spesielt viktig for personer med astma.

Bruk av anfallsmedisin, ekstra dose anfallsforebyggende medisin eller kombinasjonspreparater kan også brukes 15-30 minutter før trening med god effekt. Du kan snakke med legen din for å finne ut av hva som passer best for deg.

Du kan lese mer om astma og trening her >>

Astma og kulde

Kald luft kan ofte forverre astma, fordi luftveiene blir overfølsomme. Den kalde luften fører indirekte til uttørring av luftveiene og dermed fortetning i luftveiene. Kulda alene er ofte ikke det største problemet. Partikkelforurensning som følge av kaldt vær, særlig i byer og tettsteder, vil ofte forverre astma, og det samme kan skje ved hyppige forkjølelser i vinterhalvåret.

Hvis du har problemer med pusten i kulde, kan Jonas varmemaske være til hjelp. Varmemasken gir god beskyttelse mot kald og tørr luft. Lue, hals eller skjerf sammen med et filter sørger for at luften blir varmet opp før den trekkes ned i lungene.

Du kan bestille Jonas varmemaske i vår nettbutikk >>

Hva er forskjellen på astma og kols?

Ved astma vil symptomene komme anfallsvis, og med større variasjon enn ved kols. Hos en person med astma er lungefunksjonen normal mellom anfallene, mens ved kols er lungefunksjonen varig nedsatt og reduseres fra år til år. Mens astmasykdommen opptrer i anfall med tetthet, vil personer med kols først og fremst oppleve tung pust ved gange i bakker og trapper. Legen din kan skille astma fra kols med pusteprøver (spirometri) og ved opptak av en god sykehistorie.

Her kan du lese mer om kols >> 

Opplæringsmateriell om astma

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) har overtatt opplæringsmateriellet fra Nasjonal Plan for Astmaskoler (NPAS). Materiell for helsepersonell, brukere og minoritetsspråklige om astma hos både voksne og barn kan leses, lastes ned eller kjøpes i vår Opplæringsportal. NAAF jobber aktivt med å oppdatere og videreutvikle denne typen materiell.

NAAF har også utarbeidet et gratis opplæringshefte om astma for barn, "Superhelten Bronky viser vei", som kan bestilles her >>

Behandlingsinstitusjoner

Her har vi samlet en oversikt over noen behandlingstilbud som kan være aktuelle for deg som har en astmadiagnose.

Geilomo barnesykehus er et behandlings- og habiliteringstilbud til barn mellom 6 og 15 år fra hele landet med astma eller andre kroniske lungesykdommer og/eller eksem og allergi, samt barn med hjertesykdom. Her får barna tett oppfølging, og hjelp til å mestre sin egen sykdom. Geilomo barnesykehus eies av Astma- og Allergiforbundet, og driftes av Oslo Universitetssykehus. Søknad går gjennom legespesialist.

Du kan lese mer om Geilomo her >>

Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) er en regional kompetansetjeneste og regionalt behandlingssenter innenfor fagområdet astma, allergi og overfølsomhet.

Pasienter med astma, allergi eller overfølsomhet kan ofte ha komplekse sykdomsbilder og kreve utredning som involverer flere fagområder. Tverrfaglig utveksling av kunnskap og kompetanse skal bidra til å sikre en helhetlig utredning og behandling av pasienter som har behov for dette. Henvisning sendes av fastlegen din eller behandlende lege.

Barnemedisinsk avdeling sengepost 1 Voksentoppen Senter for astma og allergi er en del av Oslo Universitetssykehus, som utreder og behandler barn og unge i alderen 0-18 år med alvorlig allergi, astma, andre kroniske lungesykdommer og eksem. Senteret tar imot barn fra hele landet. Her utføres fullstendig medisinsk utredning av pasienter med alvorlig grad av sykdom i et tverrfaglig samarbeid mellom barnelege, sykepleier/hjelpepleier, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, kostøkonom, sosionom, psykolog, førskolelærer og spesialpedagog.

Statens behandlingsreiser gir tilbud til barn med astma/eksem årlig. Søknad går gjennom legespesialist. Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandling i Norge ved alvorlig sykdom, men er ingen rettighet. Det finnes dessverre ingen statlige behandlingsreiser til voksne med astma, eksem, allergi eller kols, men NAAF jobber stadig politisk for å få til et slikt tilbud for våre pasientgrupper. 

Det Norske Helsesenter, Valle Marina på Gran Canaria eies og drives av NAAF. Turer til Valle Marina arrangeres årlig av NAAF, og dersom du er medlem hos oss er det er også mulig å bestille opphold til svært redusert pris gjennom hele året.  

Les mer og bestill opphold på Valle Marina her >> 

Har du flere spørsmål om astma? Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med vår rådgivningstjeneste! Som NAAF-medlem får du prioritert hjelp av våre rådgivere, samt mange andre gode medlemsfordeler

Ønsker du nyheter og tips om astma og allergi? Meld deg på vårt nyhetsbrev!