Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Fakta om astma

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. Dette gir en overfølsomhet i luftveiene som kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig om morgenen. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal.

Hvorfor blir man tett?

Astmaanfall utløses av én eller flere av følgende faktorer: Allergifremkallende stoffer som pollen, muggsopp og hustøvmidd, tobakksrøyk, støv, forurensing, tåke, kulde, ulike gasser, sterke lukter, stress, medisiner, fysisk aktivitet, virusinfeksjoner og noen medikamenter.

Hva skjer i luftveiene?

Det er særlig tre faktorer som hver for seg forårsaker anfall:

  • Krampe i muskulaturen rundt luftveiene.
  • Irritasjon/betennelse (inflammasjon) i slimhinnene i luftveiene som ikke er forårsaket av infeksjon. Betennelsen fører til hevelse i slimhinne, luftveiene blir forsnevret, trangere og det blir tyngre å puste.
  • Slimopphopning i luftveiene.

Hvem får astma?

Utviklingen av sykdommen astma er kompleks og sammensatt, og skyldes faktorer fra både arv og miljø.

Arvelig astma forekommer ofte sammen med eksem og allergi. Fedme kan være en risikofaktor ved astma. Gutter har større risiko for å få astma som barn.

Ikke-arvelig astma kan skyldes ettervirkning av luftveisinfeksjoner, ulike stoffer i arbeidsmiljøet, forurensning i inne- og utemiljøet, ulike sider ved vårt kosthold og tobakksrøyk hos mennesker som er disponert (arvelige faktorer) for å utvikle astma.

Du kan lese mer om arbeidsrelatert astma her >>

Årsak og forebygging

Allergi er en viktig faktor, og det store flertallet av barn med astma har samtidig allergi. Dette kan skyldes arvelige faktorer. Astma som debuterer i tidlig barnealder er ofte forskjellig fra astma som starter i voksen alder.

De siste årene har den såkalte hygienehypotesen fått mye omtale. Den opprinnelige hygienehypotesen sier at infeksjoner beskytter mot astma og allergi. Denne hypotesen har man stort sett gått bort fra. Den nye hygienehypotesen sier, enkelt sagt, at det er sunt med bakterier og sopper så lenge de ikke gir infeksjoner.

Et viktig råd for å forebygge at barn utvikler allergi og senere astma, er at de beskyttes mot passiv røyking.

For barn i såkalte høyrisikofamilier der arv ser ut til å spille en viktig rolle for utvikling av astma og allergi anbefales det fortsatt å unngå allergener, som røyk, dyr, muggsopp på grunn av fukt, midd og så videre, i hjemmemiljøet.

Forekomst

Resultater fra den store Miljø- og barneastmastudien ved Ullevål universitetssykehus (1992-2004), som har fulgt nærmere 4000 barn i Oslo fra to års alder, viser at 20 prosent av barna har, eller har hatt, astma innen ti års alder. Nordlandsstudien (1995-2009), hvor seks tusen skoleelever fra andre til åttende klasse ble kartlagt, viser den samme forekomsten av astma.

Tallene samsvarer med undersøkelser i flere andre europeiske land. Blant disse landene har Storbritannia den høyeste forekomsten, på over 24 prosent blant 13–14-åringer.

Forekomsten av astma blant voksne ligger på cirka åtte prosent.  

Forskere vet ikke nok om hvorfor forekomsten av astma øker. Dette kan skyldes både miljøfaktorer og livsstil. Hos folk som lever primitivt, er astma og allergi sjeldne plager. Hyppigheten øker med økt levestandard. Miljøet og livsstilen må derfor ha betydning. Men akkurat hvilke miljøfaktorer som spiller inn, og hvilke som er viktigst, er usikkert.

Så mange som 80 prosent av alle med astma kan ha allergisk rhinitt, også kalt høysnue, i tillegg, og mange med høysnue kan ha en udiagnostisert astma.

Behandling av astma

Målsettingen med astmabehandlingen etter internasjonale retningslinjer (GINA) er:

  • Best mulig kontroll over daglige og nattlige plager
  • Minst mulig bruk av anfallsmedisin
  • Ingen begrensninger i daglige aktiviteter
  • Tilnærmet normal lungefunksjon
  • Unngå alvorlige astmaanfall

Det viktigste prinsippet er en individuelt tilpasset astmabehandling som gir færrest mulig plager og begrensninger i hverdagen. Alle bør ha en egenbehandlingsplan fra legen, som beskriver hvilke medisiner som skal ta tas, hvor ofte og hvordan du kan endre medisineringen i perioder hvor astmaen endrer seg.

  • Anfallsmedisin (korttidsvirkende beta2-agonist): Brukes når man blir tett og tungpustet. Virker i løpet av 1-5 minutter. Har effekt i 2-4 timer.
  • Anfallsforebyggende medisin (langtidsvirkende beta2-agonist): Virkningen varer i minst 12 timer.
  • Forebyggende astmamedisin: Kortison til inhalasjon tas daglig. Kortison gitt på denne måten, har ikke de uønskede bivirkningene som forbindes med kortison i tablettform.
  • Andre forebyggende astmamedisiner: Leukotrienantagonist finnes som tabletter eller granulat og tas en gang i døgnet. Den brukes også ved høysnue. Teofyllinpreparater finnes som tabletter.
  • Kombinasjonspreparater: En blanding av forebyggende og anfallsforebyggende medisin i en enkelt inhalator.
  • For den som har alvorlig astma kan det være nødvendig å bruke kortison i tablettform. Dette gis i form av kurer over 2- 4 uker eller en sjelden gang som vedlikeholdsbehandling ved særlig alvorlig astma. Slik behandling har en kraftig virkning på betennelsen i luftveiene.

Astmakontrolltest

Tidligere har det vært vanlig å klassifisere astma etter alvorlighetsgrad, for eksempel mild, moderat og alvorlig astma. Siden klassifikasjonen av astmasykdommens alvorlighetsgrad også omfatter hvordan sykdommen reagerer på behandling, og alvorlighetsgraden heller ikke er en stabil faktor, har denne klassifiseringen av astma blitt komplisert og dermed lite brukt.

Full kontroll, god kontroll eller ikke-kontroll av sin astma

De siste årene har bruk av astmakontrolltest fått stor anvendelse. Ved å stille noen få enkle spørsmål får man god oversikt over hvor godt kontrollert tilstanden er.

Opplæringsmateriell om astma

Norges Astma- og Allergiforbund, NAAF, har overtatt opplæringsmateriellet fra Nasjonal Plan for Astmaskoler – NPAS. Materiell for helsepersonell, brukere og minoritetsspråklige om astma hos både voksne og barn kan leses, lastes ned eller kjøpes i vår Opplæringsportal.

NAAF jobber aktivt med å oppdatere og videreutvikle denne typen materiell.

Behandlingsinstitusjoner

Geilomo barnesykehus er et NAAF-eiet behandlings/habiliteringstilbud til barn fra 6-15 år fra hele landet med astma eller andre kroniske lungesykdommer og /eller eksem og allergi samt barn med hjertesykdom. Søknad går gjennom legespesialist.

Statens behandlingsreiser gir tilbud til 170 barn med astma/eksem årlig. Søknadsskjema (IK1167 og IK1167b) på trygdekontorer. Søknad går gjennom spesialist.

Barnemedisinsk avdeling sengepost 1 er spesialavdeling ved Barneklinikkens Hjerte-, lunge og allergiseksjon som utreder og behandler barn og unge i alderen 0-18 år med alvorlig allergi, astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem og matvarereaksjoner. Det kreves henvisning fra spesialist i for eksempel barne-, lunge- eller hudsykdommer.

Det Norske Helsesenter, Valle Marina på Gran Canaria eies og drives av NAAF. Turer til Valle Marina bestilles her > 

Det finnes også andre institusjoner for utredning, behandling og rehabilitering av voksne personer med kronisk luftveissykdom: Selli, Granheim, Glittreklinikken, Valnesfjord, Røros med flere. Kontakt NAAF lokalt for mer informasjon.

Fakta om astma er utarbeidet i samarbeid med lungespesialist Frode Gallefoss, seksjonsoverlege dr. med., lungeseksjonen Sørlandet Sykehus

Litteratur:
http://content.nejm.org/cgi/content/short/355/16/1682
http://www.naaf.no/Documents/Allergi%20i%20Praksis/Aip4_06_MiljoBarneastma.pdf