Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Har barnet mitt astma?

Oppussing og byggearbeider

Dato publisert: Sist oppdatert:

Oppussing av egen bolig er en trend som har økt i de senere årene. Mye oppussingsarbeid krever imidlertid en del planlegging for å få til et godt sluttresultat. Dette innebærer at man for eksempel må gjøre forberedelser som å fjerne eller utbedre gamle underlag som tak, vegger eller golv. I enkelte tilfeller bryter man opp gamle konstruksjoner eller til og med bygger opp nye. Dette påvirker normaltilstanden som en bolig vil inneha når man bor i den over lang tid.

Typisk så vil slik tilførsel av nye materialer medføre både byggestøv, utherdingsperioder med kjemiske avgasser og variasjoner i luftfuktighet og lukter. Dette kan utgjøre en helsebelastning for følsomme grupper. Vi vet også at fukt og mugg kan oppstå ved feilkonstruksjoner og/eller uegnet plassering av møbler innendørs. (lenke til avsnitt om fukt og mugg)

Det er derfor viktig at man tenker nøye gjennom når og om man skal pusse opp og om det strengt tatt er nødvendig. Bomiljøet vil være endret i en viss tid, og man må derfor veie planlagte  endringer opp mot de ulemper dette vil medføre. Dette krever både god planlegging og tidsbruk.

Viktige å huske på når man skal pusse opp

Ventilasjon, temperatur og materialvalg er tre viktige «mantraer» som man må forholde seg til.

Vår- og sommermånedene vil generelt være best egnet for å utføre diverse arbeider innomhus.  Da er det lettere å sørge for god ventilasjon og stabil temperatur. De fleste nye materialer som maling, sparkel, veggplater, parketter, møbler, gardiner etc. behøver litt tid til å tørke/herde ut slik at de ikke lengre avgir uønskede lukter og avgasser. Det er ingen entydig fasit på tiden dette kan ta.

Ventilasjon betyr ganske enkelt at man sørger for å bytte ut luften inne med tilførsel av frisk luft utenfra. Hastigheten dette skjer ved kaller man for ventilasjonsrate. Når man pusser opp,  er det anbefalt å øke denne ventilasjonsraten. I varme og tørre perioder utendørs er det enklere å få tilført masse tørr varm luft inn i boligen slik at man får ventilert ut uønskede avgassinger fra nye materialer raskt, uten økt risiko for fuktskade som følge av kondens fra nedkjøling. Ved lavere innetemperaturer går også avgassingsprosessene tregere.

Vær imidlertid klar over plasseringen av luftkilden ved ventilering. Ligger denne i tilknytning til en sterkt trafikkert vei eller andre forurensningskilder ute som pollenspredende vekster, bør du se på hvilke andre løsninger som kan gi deg det beste resultatet. Kanskje kan du forsøke å ventilere fra den siden av bygningen som tilstøter de områdene som er minst problematiske med tanke på luftforurensing? Luftkvaliteten for ditt område kan også sjekkes fortløpende på luftkvalitet.info.

Samlet sett er det ønskelig å få sluttsummen av alle negative bidrag fra oppussingsfaktorer så lavt som mulig. Det er derfor man gir generelle råd om å velge de mest miljø- og helsevennlige materialene. Du får best sluttresultat dersom du har en gjennomtenkt og bevisst holdning til valgene du må ta.

Bare når et er nødvendig!

Ved gradividet eller med  veldig små barn i huset, er det beste rådet å la være å pusse opp og heller vente til ungene er et par år gamle. Spesielt om dere ønsker eller må utføre arbeidet selv. Befinner du deg  i en situasjon der det er umulig å sette arbeidet bort, bør man være svært beviss på hva man utsetter seg selv eller barna for. Det er viktig å redusere helserisikoe så mye som mulig.

Valg av byggematerialer

Når det gjelder valg av materialer, er det viktig å være klar over at det fins en rekke lover og regler som setter noen rammer for hva produkter kan inneholde, og ikke minst hvordan de skal være merket. Som grunnprinsipp bør man ikke forvente mer fra produsentene enn at de følger lovens minstekrav.

Når det gjelder innhold hva angår avgass fra diverse bygningsmaterialer, så har de aller fleste produkter og materialer sine tiltenkte bruksområder, og dette er det viktig å ha et bevisst forhold til. Enkelte produkter forutsetter at man bruker personlig beskyttelsesutstyr som for eksempel hansker, vernebriller, tildekket hud, ev. støv-/friskluftsmaske med mer. Dette for å redusere risikoen for uønskede helseproblemer som ubehag og irritasjoner i øyne, luftveier eller på huden, men også for å begrense muligheten for å utvikle allergier eller irritasjonsreaksjoner overfor noen av materialene. Det er ganske enkelt viktig å huske på at er man flink til å beskytte seg. Da begrenser man også den usynlige og umålbare påvirkningen fra selve oppussingsarbeidet.

Hvilken hjelp kan du få ved valg av materialer til oppussing?

Tredjeparts kontroll av produkter angis gjerne  i form av et eller annet produktmerke, en sertifisering- eller lisensordning, eller eventuelt henvisning til en eller annen regulering som overgår lovens minstekrav. Felles for alle disse er at de skriver seg fra et initiativ som ligger utenfor produsentens eget. Målet er å motivere til strengere og mer miljø- og/eller helseorienterte krav. Denne merkingen er til syvende og sist ditt beste hjelpemiddel til å orientere deg i jungelen. Slike produkter vil ofte være et mer objektivt valg for deg å ta, enn å velge blant konkurrerende produkter som enten løftes frem på bakgrunn av pris, markedsføring eller råd fra utsalgstedets betjening. Det er ikke gitt at forhandleren bevisst forsøker å påvirke kundene sine, men fra tid til annen kjører de kampanjer for å få  få solgt ut sine produkter.

Produkt- og Miljøinformasjonsloven kan hjelpe deg.

Som  en bevisst forbruker er du i din  fulle rett til å be om mer spesifikk informasjon om produkters innhold. Flytende kjemiske produkter leveres med sikkerhetsdatablader og faste artikler skal være dokumentert med tekniske datablader som sier noen om hva de er laget av. Er det spesielle bestanddeler som kan skade deg? Er detforbehold som må tas ved håndtering og arbeid med produkter og materialer? Da skal dette tydelig fremkomme av dokumentasjonen. Dersom du selv vet at du må unngå enkelte stoffer pga. allergier, eller du ønsker å være miljøbevisst, så kan du anvende deg av produktkontroll- og miljøinformasjonsloven for å innhente denne informasjonen. De som produserer/distribuerer/forhandler produktene har plikt til å svare deg innen en gitt tidsfrist. Får du ikke svar, kan du klage saken inn til en egen klagenemd https://www.naaf.no/tjenester/hva-inneholder-produktet---hjelp-til-a-sporre/ ]

Særskilte råd ved oppussing under svangerskap eller med små barn i hus

Det å få barn er for mange et aktivt og ønsket valg, men det medfører også at man må organisere både livet og huset litt annerledes. Dere må gjøre plass for nye beboere og kanskje ta nødvenige  grep for å endre eksisterende rombruk eller planløsninger for å få kabalen til å gå opp. Det enkleste rådet er naturligvis å planlegge slikt i god tid før graviditeten. Det er viktig  å tenke nøye gjennom hva man har behov for og hva som bare er kjekt å ha.

Barn er mer sårbare for miljøbelastninger enn voksne

Det ufødte liv, altså barnets utvikling under svangerskapet og i sped- og småbarnsperioden de to første levereårene er barna spesielt sårbare. Både fordi de ennå ikke har et velutviklet immunsystem, men også fordi kroppsvolumet er lite og ekstra utsatt for påvirkninger utenfra. Et barn som er i vekst, puster relativt mye luft per kilo kroppsvekt i forhold til voksne, og vil følgelig være  utsatt for luftas innhold. Kjemisk forurensing i innemiljøet kan påvirke viktige prosesser i barnas kropp, spesielt i perioder da de er i sterk vekst og er små.

Hva bør man huske på for at barnerommet skal fungere godt

Barnerommet bør utformes og møbleres slik at det er enkelt å rengjøre.

  • For å unngå muggsopp som følge av kondensskader, er det fornuftig å plassere møbler, kommode, seng, skap og bilder med avstand (ca. 5 cm.) som sikrer luftsirkulasjon mellom yttervegg og vegger (innvendig korridor/rømningsvei) med lav temperatur.
  • Barnerom bør ikke ha heldekkende teppegulv. Gulvet kan gjerne bestå av lakkerte eller malt tregulv, laminat av god kvalitet eller parkett.
  • Påse at barnerommet blir ventilert tilfredsstillende. Det kan gjøres via mekanisk ventilasjon (luft inn og ut), ventil(er) i yttervegg, spalteventil i vindu, vindu som kan åpnes og settes i luftestilling eller annen måte som sikrer luftskifte. Brukes vindu til lufting, er det viktig å montere barnesikring på vinduet slik at ingen kan falle ut.
  • Det bør velges faste varmekilder med lav overflatetemperatur slik at støv ikke «brenner» eller barnet får brannskader.
  • Er det gulvkaldt i rommet, er det viktig å lagre tekstiler og esker slik at det ikke oppstår fukt eller muggsopp når de står på gulvet. Tenkt luftsirkulasjon ved lagring. 
  • Rommet bør ha minst mulig støvsamlende møbler og tekstiler, «Kosedyr» og tekstilprodukter bør vaskes og luftes ved behov. Dager med sol, kulde og vind er godt egnet for å lufte «kosedyr».
  • Godt renhold bør gjennomføres jevnlig, og da bør lister, vegger, gardiner og skaptopper også tas med. Bruk gjerne tørr og fuktig mikrofibermopp eller støvsuger med HEPA-filter.

Les mer på nettsiden: Barnerommet - tips til et sundt inneklima.