Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Parfymefri uke 2020

Bedre inneklima på hjemmekontoret

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Her får du NAAFs gode tips til å opprettholde et godt inneklima når hjemmet ditt også blir din arbeidsplass.

Under koronapandemien vi nå opplever har mange fått et brått møte med kontinuerlig arbeid hjemmefra. Det å jobbe hjemme kan føre med seg inneklimautfordringer. Her kommer en liste over noen faktorer det kan lønne seg å være oppmerksom på når du har kontoret ditt hjemme.

Ventilasjon og luftkvalitet

I en moderne yrkesbygning er det vanlig at hver arbeidsplass får tilført minimum 7 l/s per person (som er minimum 25 kubikk luft per time per person) - gjerne mer. Les mer på nettsiden til  Arbeidstilsynet ). De som har hjemmekontoret sitt i noe som “egentlig” er et soverom beregnet for to personer i en forholdsvis ny bolig, vil få like mye friskluft som på jobben, men for mange andre er luftmengdene gjennom ventilasjonsanlegget – hvis det finnes – betydelig lavere. Da er det lurt å gjøre noen grep for å sikre at dårlig luft ikke gir tungt hode og liten arbeidslyst.

  • Rydd bort forurensningskilder! De store ventilasjonsluftmengdene på mange arbeidsplasser er satt for å kunne fjerne forurensninger fra materialer, utstyr og aktiviteter, og kan også være satt for å kunne kjøle ned bygningen med ventilasjonsluft. Hjemme kan du fint klare deg med litt mindre ventilasjon, men det forutsetter at du ikke har for mange forurensningskilder. Lukt er en god indikasjon på avgassing, så det er en god idé å flytte mest mulig av det som lukter inn i de rommene som har avtrekk (bad, bod og kjøkken). Tøm søppelbøtte og papirkurv jevnlig, og sørg for at det ikke hoper seg opp alt for mye støv. Det kan være lurt å ha en mikrofiberklut lett tilgjengelig.
  • Ikke ha det for varmt! Varm luft oppleves mindre frisk enn kjøligere.
  • Hvis du har balansert mekanisk ventilasjon: Still tillufttemperaturen på en litt lavere temperatur enn det du ønsker som romtemperatur. Da blander frisklufta seg lettere inn i romlufta, og du kan heller bruke varmekilder i rommet til å oppnå akkurat passe temperatur
  • Luft ved behov! Hvis du – i likhet med mange – har litt for små luftmengder i ventilasjonen, vil det være behov for å lufte gjennom vinduer. Kortvarig lufting med stor åpning en gang i timen er som regel bedre enn en liten luftesprekk hele tiden, men tenk på sikkerheten dersom det er barn i huset. Dersom du har en inneklimasensor, kan den hjelpe deg å avdekke behovet for å åpne vinduet eller andre tiltak. Den vil også hjelpe deg å se om det du foretar deg har noen effekt.
  • Sjekk at lufteventiler i yttervegg og over vindu er åpne, og bruk dem aktivt. Med forurenset uteluft, eller dersom pollen er et problem, kan det være aktuelt å montere filter i ventiler eller pollenduk foran vinduet.
  • Bruk gjerne avtrekksvifta på kjøkkenet (kun dersom det ikke er omluft) da det kan bidra til at det trekkes frisk uteluft inn ventiler i yttervegg og over vindu. Særlig hvis du har satt inn filter i ytterveggsventiler, kan dette være et godt bidrag. Og selvfølgelig: bruk kjøkkenventilator når du lager mat! I nyere og tette bygg vil den være mer effektiv med et åpent vindu – gjerne i et tilstøtende rom.
  • Hvis du har balansert ventilasjon: sjekk tilstanden på filteret, og bytt ved behov. Veldig møkkete filtre slipper gjennom lite luft, og kan gi lukt. Istykkerrevne filtre hjelper ikke på noen ting. Det kan hende at luftmengden skal økes til full styrke når hele familien er i arbeid og på skole hjemmefra.
  • Bruk eventuell vedfyring med omtanke. Vedfyrte ildsteder er en viktig kilde til lokal luftforurensning, og påvirker lett både din og naboens inneluftkvalitet. Hvis du fyrer må du i hvert fall passe på at du fyrer med ren, tørr ved og har god trekk i ovnen.

Pollen og andre allergener

Pollensesongen begynner allerede i januar, med spredning av hasselpollen på de varmeste stedene i landet, og avsluttes når burotblomstringen gir seg i begynnelsen av september. Dersom du plages av pollen, kan det være du har behov for tilpasning i hele eller deler av pollensesongen.

  • Det første stedet du skal se etter er hvilke åpninger i huset som tilstøter pollenkilder. Trær kan ofte stå nært opp mot vinduer, for eksempel or, hassel og bjørk. Pollen under spredning vil generelt sett lande ganske fort innendørs dersom det er vindstille og lite trekk, så det å legge arbeidsplassen bort fra belastet vindu kan ha en effekt.
  • Økt renhold kan også fange opp noe av pollen som legger seg på flater. Men dersom det er stor aktivitet i boligen, mye trekk gjennom vinduer eller vifter/varmepumper og lignende som holder pollen og øvrig forurensing svevende lengre kan det hende at du bør ta noen flere grep.
  • Et pollennett i vinduet, både på soverommet og på vinduer som er nært opp mot hjemmekontorstedet, kan bidra til å hindre at mye pollen kommer seg inn i huset. Pollennett kan kjøpes i NAAFs nettbutikk >>
  • Ikke glem å skylle håret før leggetid, samt å bytte putetrekk hyppig, slik at du våkner opp så uthvilt og frisk som mulig til en ny arbeidsdag.
  • Noen reagerer allergisk på husstøvmidd. Opplever du sterkere allergiplager når du jobber hjemmefra, kan det skyldes allergener fra husstøvmidd. Renhold vil hjelpe, og andre råd mot midd kan du finne her >>

Renhold

Et hjemmekontor må også rengjøres regelmessig slik at støvmengden holdes nede. Ukentlig rengjøring reduserer mengden støv som kan inneholde virus, bakterier, sopp, midd, pollen og ulike kjemiske stoffer.

  • Bruk moderne rengjøringsmetoder til støvtørking og gulvrengjøring. Dette innebærer bruk av moderne moppesystemer for tørr og fuktig rengjøring av gulv, og tørre inventarmopper og mikrofiberkluter til rengjøring av innredning og inventar. Dette gir bedre rengjøring, bedre innemiljø og mindre slitasje på gulv og interiør. NAAFs produktmerkeording, Asthma Allergy Nordic, anbefaler disse produktene for kjemikaliefri rengjøring >>
  • Bruk minst mulig rengjøringskjemikalier. Det gir bedre rengjøring og bedre inneklima.

Temperaturforhold

Som nevnt under luftkvalitet, er det fint om innelufta ikke er for varm, særlig i oppvarmingssesongen, fordi varm luft gjør at lufta oppleves tung og tett, altså ikke det beste utgangspunktet for en god arbeidsdag. Dette betyr ikke at du skal sitte og fryse, men at det ikke er varm luft som er det beste middelet til å holde seg varm. Noen grep for å unngå å fryse:

  • Unngå trekk i nakken, på beina og på fingrene! De vanligste grunnene til trekkfølelse på et hjemmekontor er antakelig kaldras fra vindu, kaldluft fra ventiler i yttervegg og kald luft fra tilluftventil.
  • Hvis du har arbeidsplassen din foran et vindu, der også varmeovnen kanskje er plassert, må du påse at skrivebordet ikke dekker varmekilden. Sørg for at det er avstand mellom yttervegg og bordplate slik at arbeidsplassen ikke påvirkes av “kaldras” fra vinduet. Varm luft som treffer øyne og nese vil oppleves som “tørr luft”, og være ubehagelig for de fleste.
  • Litt fysisk aktivitet gjør det lettere å holde varmen, og bidrar også til at man legger mindre merke til små avvik mellom temperaturen i rommet og ønsket temperatur.
  • Etter hvert som sola stiger på himmelen og dagene blir lengre, vil nok mange oppleve at det blir en stor utfordring å holde temperaturen nede på et akseptabelt nivå.

          Noen tips som kan hjelpe til å holde temperaturen nede:

  • Steng solvarmen ute. Solskjerming på utsiden av vinduet er mest effektivt. Dersom du ikke har markise eller utvendig persienne, kan et teppe eller en strategisk plassert parasoll gjøre en forskjell for en kort periode.
  • Luft gjennom vindu når det er kaldere ute enn inne. Når det er varmere ute enn inne kan konstant trekk gjennom et vindu gi en viss avkjøling for den som sitter i trekken, men gjør at resten av boligen varmes opp. En bordvifte kan da være et bedre alternativ.
  • Skru av unødige dingser.
  • Bruk eventuelt varmepumpe til kjøling.
  • Pass på at termostater for romoppvarming og tilluft er skrudd ned.

Belysning

  • En arbeidsplass følger gitte krav og normer for å sikre at arbeidstakere har riktig mengde og type belysning til arbeidet. Det er ikke gitt at hjemmekontoret har like gode lysforhold eller kontroll på kontrastforhold som kan komme fra ugunstig tillys fra vindu på blant annet skjerm. Føler du at du blir sliten eller forstyrret av belysningskildene bør du vurdere tiltak for å få bedret dette.
  • Tenk gjennom plassering av kontorpulten. Selv om et sørvendt panoramavindu med storslått utsikt kan være inspirerende, så er det ikke sikkert at sollys rett inn på deg vil være like gunstig. Sørg for å ha solavskjerming, slik at du og arbeidsflatene dine ikke påvirkes av direkte sollys.

Støy

Er du heldig å ha eget kontor med dør som kan lukkes, vil det bidra til mindre støy. Hvis du monterer tetningslister rundt døra, kan du kanskje redusere støy og uønsket lyd, men pass på at det som regel er meningen at det skal kunne strømme luft under døra og over til naborommet. Pass på at du ikke ofrer luftkvaliteten for å få bedre lydkvalitet på neste Skypemøte!

Ergonomi

Sørg først og fremst for å sitte riktig og godt. Lytt til kroppen. Er arbeidsstillingen vond, bør du vurdere om du kan gjøre endringer: Bytt stol, forsøk å gjøre pulten høyere om den er for lav, og så videre. Det er lurt å variere arbeidsstillingen, kanskje det kan være en idé å legge deler av arbeidsdagen til en lenestol eller en sofa?

  • Hold motoren i gang! På hjemmekontoret kan du lett bli sittende mer stille foran skjermen enn det du vanligvis gjør på arbeidsplassen. Reisen til jobb, turene til møterommet, kaffemaskinen, skriveren og kantinen hjelper til å holde kroppen i gang på en måte som også hjelper deg å holde varmen. På hjemmekontoret bør du bruke noen minutter hver time til å reise deg opp og bruke kroppen til noe mer aktivt enn å sitte stille. Passer veldig godt å kombinere med vindusluftingen du antakelig har bruk for. Legg gjerne inn en kort spasertur i begynnelsen av arbeidsdagen for å få inn et skille mellom hjem og arbeid. Ikke begynn arbeidsdagen i senga.

Artikkelen er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund i samarbeid med SINTEF, med finansiering fra Stiftelsen Dam.