Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Allergivennlig jul for alle!

Oppvarmingskilder

Dato publisert: Sist oppdatert:
Bygg og boliger skal varmes opp på en slik måte at lukt, støv og gasser unngås. Varmluftsanlegg frarådes. Har bygningen eget fyrrom, må det ikke være direkte forbindelse mellom dette og de øvrige lokaler.

Oppvarming av rom kan skje på mange måter. Det kan skilles mellom to hovedprinsipper: ved å blåse inn varm luft, eller varmeoverføring fra en varm flate plassert i rommet. Erfaring har vist at den første metoden kan ha negative konsekvenser for inneklimaet, og bør unngås.

Elektriske panelovner med glødende varmetråd eller vifteovner hvor støv og gasser passerer, bør ikke brukes. Varmekilder med lav overflatetemperatur gir behagelig varme uten støvforbrenning.

Av metoder med varme flater kan vi skille mellom for eksempel:

  • Elektriske panelovner, som regel plassert under vindu
  • Radiatorer, hvor varmen kommer fra varmt vann som føres fram til radiatoren gjennom rør, som regel plassert under vindu
  • Gulvarme, hvor varmen enten kommer fra elektriske kabler eller rør med sirkulerende varmt vann
  • Takvarme, hvor varmen enten kommer fra elektriske kabler eller rør med sirkulerende varmt vann. (Denne metoden er ikke anbefalt brukt som eneste varmekilde, da varmetilførsel ovenfra kan oppleves som ubehagelig varm mot issen, og det kan bli kaldt under bord (skyggevirkning))

Luftbåren varme

Ventilasjonsanlegget kan også benyttes til å distribuere varme ved at det blåses inn varm luft. Denne løsningen har imidlertid vist seg å ha mange ulemper, blant annet knyttet til at den varme luften legger seg som en «pute» oppunder taket, og ikke kommer oppholdssonen til gode.

Elektrisk oppvarming

Både panelovner og gjennomstrømningsovner kan utstyres med ulike former for elektroniske termostater for å sikre mest mulig effektiv energibruk. 

Luft til luft varmepumper

Luft til luft varmepumper svir ikke støv, men leverer varmen til luft (konveksjonsvarme). De beste produktene har gode filtre og klart større energieffektivitet enn de dårligste, men de må fortsatt levere varme med luft til hele den delen av huset som skal varmes. Det stiller ekstra krav til renhold slik at ikke all luftbåren forurensning i huset spres over det hele. Itillegg er det viktig at filtere rengjøres ofte, og skiftes regelmessig. Det er like viktig å lufte regelmessig da en varmepumpe kun sirkulerer inneluften som allerede er i huset.

Noen opplever den varme luften som ubehagelig, da gjerne fordi den kan kjennes tørr. For å unngå det kan man eventuelt bruke luft til luft varmepumpen mest intenst når man ikke er til stede.

Varmepumper kan også brukes til å levere varme til vann i et sentralvarmesystem. Det kan gi god strålevarme og bedre inneklima, men er større og mer kostbare installasjoner. Les mer

Kilde, Helserådet Samfunnskostnader ved dårlig inneklima i Norge 22/14 Jan Vilhelm Bakke

Tette panelovner

Panelovner plasseres som regel på vegg under vinduene. Cirka halvparten av varmen overføres som strålevarme, resten overføres ved oppvarming av luften som strømmer opp langs ovnen. En panelovn har større varmeavgivende overflate enn en gjennomstrømningsovn.

Gjennomstrømningsovner

Disse plasseres også på vegg under vinduene. I en gjennomstrømningsovn strømmer luft inn nederst, og varmes opp når den passerer varmeelementene som er plassert inne i ovnen. Oppvarmet luft strømmer ut gjennom åpninger øverst på ovnen. Gjennomstrømningsovner har som regel mindre varmeavgivende overflater enn tette panelovner, og overflatetemperaturen vil bli høyere.

Styring og endringsevne

Både panelovner og gjennomstrømningsovner kan utstyres med ulike former for elektroniske termostater for å sikre mest mulig effektiv energibruk. Ovnene kan også styres fra termostater i rommet som er tilkoplet en sentral styring for hele bygningen. 
Endringsevnen (inkluderer fleksibilitet, generalitet og elastisitet) er god, i og med at samme løsning kan brukes selv om bruken av rommene endres eller det gjøres ombygginger. Eventuelt kan ovnene relativt enkelt flyttes.

Elektrisk gulvvarme

Fordi man er i berøring med varme flater, og fordi gulvet avgir strålevarme som øker overflatetemperaturen på vegger og tak, kan det i rom med gulvvarme holdes en litt lavere lufttemperatur enn når det brukes andre varmekilder. Det betyr at energibruken ved gulvvarme teoretisk sett er lavere enn ved andre oppvarmingsmetoder. Gulvvarme er mest fordelaktig i forbindelse med «kalde» gulvbelegg, som keramiske fliser, betong og lignende.

På grunn av varmetreghet i golvkonstruksjonene, kan man i streng kulde trenge supplerende varmetilførsel, og ved mildvær ha behov for å lufte ut overskuddsvarme. Dette bidrar til å øke energibruken.

Temperaturen på gulvoverflaten bør aldri overstige 26oC. Maksimal effekt må derfor begrenses til cirka 80 W/m2. Dersom det benyttes parkett, må effekten begrenses til cirka 50 W/m2. I bad kan temperaturen på gulvet ligge på 30-32°C.
Elektriske gulvvarmeanlegg har noe høyere installasjonskostnader enn andre elektriske ovner.

Styring/regulering og endringsevne

Gulvvarme kan utstyres med ulike former for elektroniske termostater for å sikre mest mulig effektiv energibruk. Gulvvarmen kan også styres fra termostater i rommet som er tilkoplet en sentral styring for hele bygningen. God temperaturkontroll forutsetter at varmekablene i hvert rom har separat regulering. Regulering av gulvvarme er tregere enn andre løsninger.

Endringsevnen (inkluderer fleksibilitet, generalitet og elastisitet) er dårligere enn for ovner montert under vinduer. Ved senere ombygginger kan gulvvarme gi problemer ved for eksempel flytting av vegger, slik at romoppdelingen ikke stemmer med oppdelingen av gulvvarmen.

Elektrisk takvarme

Takvarme var tidligere benyttet en del i skoler og barnehager, men på grunn av at varmetilførsel ovenfra kan oppleves som ubehagelig har slike løsninger i de senere år blitt lite benyttet.