Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Bli medlem - nå er det gratis ut året!

Praktiske tips til forbedringer

Dato publisert: Sist oppdatert:

Når dere får rapporten tilbake fra NAAF, kan det hende at det er noe som ikke er tilfredsstillende og bør bedres. På denne siden presenterer vi enkle forslag til forbedringer av inneklima i klasserommet som elever og lærer kan iverksette.

Noen tiltak krever at klassen må invitere rektor/inspektør, vaktmester/driftstekniker eller renholdsansvarlig til klassen for å drøfte mulige løsninger på et eller flere inneklimaproblem. Tiltakene på nettsiden, bygger på erfaringer som NAAF har tilegnet seg i flere skoleprosjekt over flere år. 

Har dere gode tips som ikke står på denne websiden er vi i NAAF veldig glade dersom dere sender inneklimatipset til oss. Så fort vi får forslaget vil vi innarbeide de på websiden.
Bruk gjerne denne e-postadressen: kai.gustavsen(a)naaf.no og merk e-posten med inneklimatips!

Verdens Helseorganisasjon har definert inneklima gjennom inneklimafaktorene:

  1. Temperatur (Termisk miljø)
  2. Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø)
  3. Belysning / stråling (Aktinisk miljø)
  4. Lyd / støy (Akustisk miljø)
  5. Utforming / innredning (Mekanisk miljø)

 

Temperatur (Termisk miljø), består av:

Temperatur, kroppens varmebalanse med omgivelsene, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, kuldestråling fra vinduer, påkledning og aktiviteter.

Trekk fra kald luft

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Trekker det mye fra vinduene?
  • Må det luftes mye og lenge på dager med lav utetemperatur?
  • Oppleves det kaldt å sitte på vindusrekka? (kaldras)
  • Er det noen pulter som dekker til varmekildene ved vinduet?
  • Trekker det fra listene rundt gulv og vinduer?
  • Oppleves trekk fra veggen mot naborom?
  • Er tilluften fra ventilasjonsanlegget unormal kald?
  • Er det noen som opplever trekk/kjøl fra ventilasjon plassert ved vegg?

Forslag til løsninger dere kan drøfte med vaktmester, renholder og rektor:

  • Vurder om det kan monteres tetningslister rundt vinduene.
  • Hør om det kan montere luftekrok på vinduene slik at vinduene kan settes i luftestilling.
  • Forsøk å ommøbler slik at elever ved vindusrekka sitte ca. 80 cm fra yttervegg.
  • Marker gjerne avstanden mellom pult og vindu/varmekilde med gul tape.
  • Hør om trekk og luftlekkasjer kan stoppes i klasserommet eller utvendig med egnet tetningsmasse.
  • Foreslå at naborommet varmes opp da veggen i klasserommet er kald og kjølende.
  • Tilluften som kommer fra ventilasjonsanlegget må reguleres slik at luften ikke treffer elever eller ansatte.
  • Sjekk om tilluften (don) ved gulv kan reguleres slik at luften ikke oppleves kjølende.
    • Se om det mulig å plassere pultene slik at elevene ikke utsettes for trekk og kjøl.

 

Høy romtemperatur

Høy innetemperatur gjør oss mer følsom for forurensninger i luften (svevestøv og avgassinger). Dette skyldes at høy temperatur bidrar til å tørke ut tårevæsken i øynene, noe som kan gi smerter og betennelser i øynene.

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Er det noen elever som har uteklær på inne?
  • Sitter elever ved vindusrekka ca. 80 cm. fra vindu og yttervegg?
  • Er romtemperaturen er rundt 20 grader? “Tjue er bra for hue” i den kalde årstiden.
  • Har klasserommet termometer på innervegg?
  • Er temperaturføleren (regulerer varmekildene) plassert på innervegg?
  • Er termostaten(e) på varmekildene innstilt på 20 grader?
  • Kan varmekildene reguleres av elev og lærer?
    • Hvis JA, er det noen som gjør det?
  • Er det rutiner for å regulere termostaten tilbake til igjen?
  • Har vinduene utvendig solavskjerming?
  • Har klasserommet strålevarme fra tak (blir varme i hodet og kalde på bena)?
  • Oppleves lufta som kommer inn ventilasjonsristene varm?
  • Har dere drøftet muligheten for uteskole på varme dager, vår og høst?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Kan vi få til økt bruk av garderobeskap i korridoren bør brukes til uteklær og treningstøy.
  • Spør om hjelp til å ommøblere slik at ingen sitter inntil vindu, varmekilde og yttervegg.
  • Det bør være et termometer på innervegg (ca. 150 cm. over gulv.) slik at lufttemperaturen kan leses av.
  • Hør om det er mulig å flytt temperaturfølere utsettes for trekk og kjøl (luft i bevegelse).
  • Hør om det er mulig å regulere/stille termostaten på varmekildene slik at romlufta blir 20 – 22 grader.
  • Hør om det er mulig å låse termostatene slik at ingen kan regulere varmekildene.
  • Hør om det kan monteres utvendig solavskjerming foran alle vinduene. (utvendig solavskjermingen må ikke hindre vindusluftingen).
  • Hør om klasserommet strålevarme i taket, for da bør den skiftes ut med en egnet varmekilde.
  • Hør om temperaturen på luften fra ventilasjonsanlegget kan stilles slik at den ikke overstiger 20 grader.

Varierende temperatur

Varierende temperatur, betyr at noen ganger er klasserommet varmt mens andre dager kaldt. Dette kan skyldes styringen av varmeanlegget, men ofte er det brukerne av rommet som har regulert varmekildene eller termostaten som skal styre varmekildene.

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Er det noen som regulerer varmekildene utenom avtalt tid?
  • Oppleves varmekildene ustabile? (Varm en dag og kald en annen.)
  • Hører dere surklelyder (lyden av en bekk som renner) fra radiatorene?
  • Er det skap, hyller, bøker. Gardin, plakat eller noe annet foran temperaturføleren?
  • Luftes for mye med vinduene på dager med lav utetemperatur?
  • Er det noen i klassen som regulerer varmekildene – skrur varmen opp og ned?
  • Er det rutiner som sikrer at termostatene settes riktig når skoledagen er slutt?
  • Fungerer utvendig solavskjerming foran vinduene? (dra opp og ned)
  • Er lufta som kommer inn ventilasjonsristene ustabil - varm en dag og kald en annen?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Hør om reguleringen til varmekildene kan låses.
  • Hør hva som kan gjøres for at varmekildene i klasserommet ikke skal være kalde en dag og varm en annen.
  • Hør om det mulig å få bort surklelyden (lyden av en bekk som renner) fra radiatorene.
  • Hør om dere kan få hjelp til å flytte det (bokhylle/skap) som skjermer/dekker temperaturføleren.
  • Hør om det mulig å stille vinduene i lufteposisjon slik at det ikke blir kaldt.
  • Gå sammen om å etabler rutiner slik at termostatene settes riktig når skoledagen er slutt.
  • Hør om det mulig å få utvendig solavskjerming foran vinduene slik at sola ikke varmer opp rommet.
  • Hør om noen kan sjekke hvorfor lufta som kommer inn ventilasjonsristene er ustabil - varm en dag og kald en annen.

Varme fra varmekilder

Det å ha arbeidsplassen inntil varmekilder bidrar til at den ikke fungerer slik den skal. Varm luft fra varmekilder skal varme opp «kaldras» og kjøl fra vindu og yttervegg, og ikke treffe undersiden av pulten slik at oppvarmet luft med støv treffer ansiktet. Elever som sitter slik, opplever også å fryse, da de blir varme på bena og kalde på overkroppen.

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Fungerer alle varmekildene slik de skal?
  • Er det avstand mellom pult og varmekilde?
  • Er varmekilden for varm, bør dere få hjelp til å stille den riktig?
  • Er varmekilden kald, bør dere sjekket at den er på?
  • Er det termometeret på innervegg?
  • Er det utvendig solavskjerming foran alle vinduene slik at solvarmen «stoppes» ute?
  • Har dere mulighet til å bruke et klasserom som ikke påvirkes av solskinn?
  • Har dere vurdert å ha uteskole på varme dager?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Gi tilbakemelding dersom noen varmekildene ikke fungerer slik de skal.
  • Forsøk å trekk pulten bort fra varmekilde og yttervegg.
  • Er varmekilden for varm, må noen komme og stille den riktig.
  • Er varmekilden kald, bør dere sjekket at den er på.
  • Det bør settes opp et termometeret på innervegg.
  • Hør om det er mulig å få utvendig solavskjerming foran alle vinduene slik at solvarmen «stoppes» ute.
  • Sjekk ut muligheter for å ta i bruk klasserom som ikke påvirkes av varme fra sola.
  • Drøft om det er mulig å ta i bruk uteskole på varme dager.

For lav temperatur/kaldt i rommet

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Har dere sjekket lufttemperaturen i rommet?
  • Henger termometeret på innervegg?
  • Er varmekildene kalde?
  • Har dere sjekket om termostatene på varmeovnene fungerer?
  • Må det luftes ofte med vinduer på dager med lav utetemperatur slik at rommet blir nedkjølt?
  • Oppleves kjøl fra gulvet?
  • Oppleves kjøl fra naborom?
  • Er ventilasjonslufta kald?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Hør om noen kan hjelpe dere med å sjekke temperaturen i rommet første gangen.
  • Et termometer plassert på korridorveggen vil være nyttig for å få kontroll i temperaturmiljøet.
  • Gi beskjed at varmekilder som er kalde må repareres eller skiftes ut.
  • Hør om noen kan sjekket om termostatene på varmeovnene fungerer slik de skal.
  • Si i fra at klasserommet blir nedkjølt når dere må luftes mye og lenge. Noen må sjekke om det er noe galt med ventilasjonen eller om det er for mange elever i klassen.
  • Oppleves det kjøl fra gulvet og det er kjeller/rom under, bør rommet under varmes opp.
  • Dersom det er kjøl fra naborommet må naborommet varmes opp slik at veggen ikke kjøler.
  • Tilføres ventilasjonslufta for kaldt, må noen se om ventilene i rommet kan reguleres. Noen må også sjekk om temperaturen på lufta som kommer inn i rommet ikke er under 20 grader.

Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø)

Består av: Gasser/damper og lukter/partikler, levende organismer (bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd), rester av dødt stoff (hudavfall, flass, middrester osv.).

 

Innestengt luft

Når lufta i klasserommet oppleves innstengt og «tung», skyldes det ofte for dårlig ventilasjon i forhold til antall elever i rommet, ventiler er tettet igjen, renhold vektlegger ikke støvfjerning, oppbevaring av ytterklær inne, bruk av romme.

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Har skolen ventilasjonsanlegg?
  • Blir klasserommet ventilert der det blåses ny luft inn og trekkes «brukt» luft ut via ventiler oppunder taket eller i tak?
  • Kommer det frisk uteluft ut av tilluftsventilene? (sjekk med et A-4 ark - det blåser bort)
  • Trekkes den brukte lufta inn avtrekksventilene? (sjekk med et A-4 ark – det henger fast)
  • Oppleves lufta som kommer inn tilluftsventilene varm?
  • Er det flere elever i klasserommet enn det rommet er beregnet til?
  • Kan alle vinduene åpnes og lukkes?
  • Er det rutiner for rask og effektiv gjennomlufting? (bruk av vindu og dør)
  • Er det rutiner for å åpne vinduer når rommet ikke er i bruk? (NB! må lukkes etter siste time)
  • Henges ytterklær på gangen?
  • Brukes innesko?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Dersom skolen ikke har ventilasjonsanlegg kan dere høre når det skal installeres.
  • Sjekk om rommet dere bruker blir ventilert. Spør om noe kan vise dere hvordan ventilasjonen fungerer.
  • Sjekk med et A-4 ark om det blåser bort når du holder det foran ventilen som skal blåse luft inn.
  • Sjekk med et A-4 ark om det henger fast når du holder det foran ventilen som suger «brukt» luft ut.
  • Hør om varmen på tilført luft kan senkes dersom den oppleves varm.
  • Hør med lærer om det det flere elever i klasserommet enn det rommet er beregnet for.
  • Sjekk om alle vinduer kan åpnes og lukkes.
  • Snakk sammen om rutiner for rask og effektiv gjennomlufting fungerer. (bruk av vindu og dør)
  • Snakk sammen om rutiner for å åpne vinduer når rommet ikke er i bruk fungerer. (i den kalde årstiden er det viktig at vinduene ikke står oppe for lenge slik at rommet blir nedkjølt)
  • Etabler rutiner slik at ytterklær på henges på gangen eller et annet egnet sted?
  • Innesko bør brukes da det vil bidra til mindre støv og partikler i klasserommet.

Tørr luft

Følelse av tørr luft øker både med økende temperatur og med økende luftbevegelse. Man bør være klar over at den trolig vanligste årsaken til at inneluften oppfattes som tørr er forhøyede nivåer av partikler, avdampning og gasser, mer enn at luften faktisk er for tørr. Høy temperatur kan også øke avgassingen fra materialer og dermed gi økt irritasjon.

 

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Er det strålevarme i taket? (varmen kommer fra taket)
  • Er det støv på hyller, skap og vindusposter?
  • Er det synlig støv og hybelkaniner på gulvet?
  • Er temperaturen i rommet over 22 grader i fyringssesongen?
  • Oppleves tilluften på ventilasjon veldig varm om vinteren?
  • Er vann som kan drikkes lett tilgjengelig?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Oppleves tilluften på ventilasjon veldig varm om vinteren?
  • Er vann som kan drikkes lett tilgjengelig?
  • Strålevarmen i taket bør skiftes ut med andre varmekilder som er bra for inneklima.
  • Hyller, skap og vindusposter bør støvtørres og rengjøres regelmessig.
  • Ytterklær bør oppbevares i egnede skap i korridoren slik at det ikke blir så mye støv og partikler som kommer inn i klasserommet.
  • Hvis temperaturen over­stiger 22 oC i fyringssesongen, bør den senkes. Dette kan gi en betydelig reduksjon i antall personer som opplever tørr luft og andre inneklimaplager.
  • Temperaturen må være under 20 oC slik at den nye luften tilføres slik at lufta daler ned i oppholdssonen.
  • Drikkevann bør være tilgjengelig for alle hele skoledagen.

Ubehagelig lukt

Oppleves ubehagelig lukt i klasserommet, er det viktig å utføre litt detektivarbeid for å finne ut hva som lukter og hvor det kommer fra. Lukt kan komme fra skolebygningen, fra bruk av rommet, utenfra, fra naborommet, fuktskade, noe som lagres eller oppbevares i rommet.

 

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Blir klasserommet ventilert?
  • Fungerer ventilasjonen til klasserommet? (hold ett ark foran inntaksrista og avtrekksrista)
  • Er det for mange elever i rommet? (mer enn det som rommet er planlagt for)
  • Kan dere se tegn til fuktskade(r) i rommet?
  • Er det etablert rutiner som sikrer at organisk/matavfall avfall bæres ut etter siste time?
  • Er den noen som heller melk ut i vasken?
  • Lukter det vondt rundt vasken?
  • Lukter kloakk når dere kommer inn i rommet?
  • Oppbevares uteklær inne?
  • Oppbevares gymbager og treningstøy i rommet?
  • Er det rutiner for å rydde klassereoler og skap? (fjerne appelsinskall, bananskall, melkekartonger, matpakker, med mer.)
  • Lagres eller oppbevares fotball, uteleker, treverk, emballasje, mm. i rommet?
  • Er det levende dyr eller akvarie i klasserommet? (rotte, mus, fisker, osv.)
  • Lukter det kloakk når dere åpner vinduene?
  • Kommer det ubehagelig lukt fra naborommet?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Ventilasjon og luftskifte er viktig, så hør når det skal installeres ventilasjonsanlegg.
  • Sjekk om ventilasjonsanlegget ved å holde ett ark foran inntaksrista og avtrekksrista.
  • Er det for mange elever i rommet? (mer enn det som rommet er planlagt for)
  • Ser dere tegn til fuktskader i klasserommet, så skal dette utbedres forsvarlig.
  • Se om rutiner for å bære ut organisk/matavfall hver dag fungerer.
  • Melk skal ikke helles ut i vasken da det bidrar til vond lukt.
  • Lukter det vondt rundt vasken, så bør området vaskes skikkelig.
  • Under vasken er den en «vannlås» som hindrer at kloakklukt kommer inn i rommet. Vannet kan fordampe i ferier eller når vasken brukes sjelden.
  • Uteklær bør oppbevares ute da de er en uønsket luktkilde.
  • Treningstøy kan avgi uønsket lukt, og bør oppbevares utenfor klasserommet.
  • Innfør rutiner slik at appelsinskall, bananskall, melkekartonger, matpakker, osv. blir fjernet ukentlig.
  • Klasserommet skal ikke brukes som lagerrom. Spør om dere kan få bruke et egnet lagerrom til oppbevaring av fotball, uteleker, treverk, emballasje, mm.
  • Levende dyr som ørkenrotter, mus, fisker, osv. bør ikke være i klasserommet.
  • Sjekk hvor lukta kommer fra dersom det lukter kloakk når dere åpner vinduene.
  • Kommer det kloakklukt fra naborommet, kan det være en vask eller sluk lukten kommer fra.

Lys/belysning (stråling)

Består av: Lysarmaturer, lysstyrke, blendingsforhold, radon, elektriske og magnetiske felt

Svak belysning

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Er det gardiner i alle vinduene?
  • Er gardinene mørke?
  • Har dere mørk farge på gulvet?
  • Har dere mørk farge på veggene?
  • Har pulten mørk overflate?
  • Er det lyskilder over alle pultrekkene?
  • Er det noen taklamper som det ikke lyser?
  • Er det noen lysrør i taklampene som blinker eller ikke virker?
  • Kan dere se om det er mye støv (svart/grått mellom lysrørene) i taklampene innvendig?
  • Er lysdimmer (regulere taklyset) på taklyset som ikke virker slik den skal?
  • Er det noen som har målt med lysmåler for å se hvor mye lys som treffer arbeidsplassen? (måler med gardinene trukket for)

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Er gardinene i mørk farge, bør de skiftes ut med lyse gardiner.
  • Er det det mørkt gulvbelegg, bør det skiftes til et lyst som «stjeler» lys.
  • Mørke vegger bør males med lys helsevennlig maling i ferien.
  • Pulter med mørk overflate bør skiftes ut med pulter som har lys overflate.
  • Plasser pultradene slik at lyskildene ikke blender arbeidsflaten.
  • Taklamper som ikke fungerer må repareres.
  • Lysrør som ikke lyser, må skiftes.
  • Vurder å skift alle lysrørene i rommet (gruppeutskifting)
  • Når lysrør skal skiftes, bør reflektorene rengjøres for brent støv med egnet verktøy.
  • Lys-dimmer og brytere som ikke fungerer, må settes i stand.
  • Det bør utføres lysmålinger årlig med gardiner trukket for.

Skarp belysning fra taket

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Oppleves belysningen takbelysningen unormal hvit/kald?
  • Synes dere det er for mange lyskilder i taket?
  • Er det takvindu som gir overlys i rommet?
  • Har rommet takvindu?
  • Har takvinduet solavskjerming?
  • Er det kun lyse farger på gulv, vegger og tak?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Lyskildene bør skiftes ut med lysrør som gir «fullfargelys».
  • Vurder å ta noen lysrør ut dersom det oppleves at det er for mye lys i rommet.
  • Takvindu kan være egnet i rom som er plassert langt unna vindusflater på vegg.
  • Solavskjerming på takvinduet reduserer kaldras og solinnstråling.
  • Mal en vegg med en annen farge for å se om det hjelper.

 

Skarp lys fra solen

 

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Er det utvendig solavskjerming foran vinduene?
  • Hvis JA, fungerer solavskjermingen (dra opp og ned)
  • Er det etablert rutiner som sikrer at utvendig solavskjerming brukes?
  • Er det gardiner i alle vinduene?
  • Kan dere trekke for gardinene?
  • Hvis JA, er det etablert rutiner slik at elever ved vindusrekke trekker for gardinene når sollys trenger inn i rommet?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Utvendig solavskjerming stopper sollys og varmeinnstrålingen effektivt (ny utvendig solavskjerming må ikke hindre effektiv vinduslufting)
  • Virker ikke solavskjermingen må den settes i stand slik at den kan brukes.
  • Lyse gardiner i vinduene som kan trekkes for, vil være til hjelp.
  • Reparere defekte gardiner slik at de kan trekkes for ved behov.
  • Drøft hvordan gardinene skal brukes slik at ingen opplever blending.

Gulv, innredning, utforming

Består av: påvirkning fra de fysiske omgivelser kunnskap om ergonomi sittestillinger og utforming av arbeidsplassen aktiviteter både ute og inne

 

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Er pulter plassert inntil varmekilder og vindu?
  • Er klasseromsreolen plassert inntil korridorveggen?
  • Blir gulvet benyttet til lagring av esker, plankebiter, ved, papir, esker, puter, osv.?
  • Blir skaptopper benyttet som lagerplass slik at renholder ikke får rengjort området?
  • Kan det rommet ommøbleres slik at ingen utsettes for varme, kulde eller trekk?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Pulter og arbeidsbord skal flyttes bort fra varmekilder og vindu/vegg.
  • Vurder om klasseromsreolen kan flyttes slik at elever kan sitte inntil korridorveggen.
  • Finn et egnet lagerrom utenfor klasserommet til esker, plankebiter, puter, osv. slik at renholder får utført «inneklimarenhold».
  • Vurder å flytt det som ligger på skaptopper og hyller slik at renholder får rengjort området regelmessig.

Lyd og lydoppfattelse

Består av: støy og vibrasjoner lydoverføring og etterklangstid

Støy

 

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Rekker vi opp handa når vi skal spørre om noe eller ta ordet?
  • Er det knotter som reduserer skapelyd under stolene?
  • Er det knotter som reduserer skrapelyd under pultene?
  • Bruke alle elever innesko?
  • Er det lydabsorberende (trekker til seg lyd) plater i taket?
  • Har klasserommet gardiner?
  • Er det sjenerende lyd fra ventilasjonsanlegget?
  • Er det støy fra korridoren som ødelegger undervisningen?
  • Er det støy fra naborom som gjør det vanskelig å konsentrere seg?
  • Er det støy fra bilvei i nærheten?
  • Er det støy fra gressklipper og annet utstyr som brukes for å vedlikeholde utearealene på skolen?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Bruk klassens etablerte rutiner når noen skal ta ordet/si noe.
  • Sett egnede knotter under stolene slik at det blir mindre skrapelyd.
  • Sett egnede knotter under pultene slik at det blir mindre skrapelyd.
  • Klassen bør bruke innesko. (Bra for både lufta vi puster og støy)
  • Mangler rommet lydpater, så bør dette monteres i tak og kanskje på en vegg.
  • Lyse gardiner som kan trekkes for i alle vinduene vil redusere støy. (de bør luftes for støv årlig)
  • Kommer det suselyd eller støy fra ventilasjonsanlegget, bør det settes inn en «lydfelle»
  • Skolen og elevrådet bør utarbeide rutiner for opphold i korridoren og ute når det er skoletime.
  • Kommer det støy fra naborommet, må faglæreren ta det opp med læreren som bruker det.
  • Plenen skal klippes gresset etter skoletid, da det er bra for for konsentrasjonen og pollenallergikere.
  • Er det mye støy fra bilvei utenfor, bør skolen ta dette opp med kommunens avdeling for miljørettet helsevern slik at støyreduserende tiltak blir iverksatt.

 

Tilrettelegging for renhold, redusere støv og bøss

 

Tips til hva lærer og elever kan se etter i klasserommet:

  • Er det avskrapningsrister utenfor ytterdøra slik at dere kan få subbet av sand og bøss?
  • Er det støvelbørste på trappa ute slik at dere kan skrape av fastsittende søle når dere har vært i skog og mark?
  • Er det fuktabsorberende matter innenfor ytterdøra slik at fukt fra sko og støvler soppes ved inngangspartiet?
  • Er det utplassert en «gangmopp» i korridoren slik elever og andre kan tørke opp fukt fra gulvet
  • Er det skohyller i korridoren?
  • Er det låsbare garderobeskap i korridoren?
  • Bruker alle i klassen innesko?
  • Har klassen tilgang til mopp eller annet verktøy slik at bøss kan dras sammen fra gulvet uten at det støver?
  • Er det lenge siden gardinene ble vasket?
  • Er det synlig støv på hyller, skaptopper, taklamper, bilder, «elevkunst» og reoler?
  • Utføres det støvspredende aktiviteter i inne?
  • Oppbevares det mange ting og gjenstander på gulvet?

Praktiske tips dere kan ta opp med lærer, vaktmester og rektor:

  • Foran alle inngangsdørene bør det være avskrapningsriser slik at sand og bøss stoppes ute.
  • En støvelbørste ute, vil være til hjelp når fastsittende søle etter tur i skog og mark skal fjernes.
  • Innenfor ytterdøra bør det ligge en fuktabsorberende matter slik at fukt kan tørkes av utesko.
  • Det bør tilrettelegges med skohyller i korridoren slik at bruk av innesko blir enkelt.
  • Der det er mulig, bør det vurderer låsbare garderobeskap i korridoren for ytterklær, utesko og treningstøy.
  • Gardiner og andre tekstiler skal vaskes og luftes jevnlig for støv. En del av renholdsplanen.
  • Ønsker elever å utføre inneklimarenhold i klasserommet bør de få låne renholdsutstyr slik at hyller, skaptopper, taklamper, bilder, «elevkunst» og reoler blir rengjort.
  • Skal det utføres kreativt arbeid som utvikler støv, bør det finnes et egnet rom for arbeidet.
  • Det bør stilles rom og lagerplass der de ulike klasser kan lagre ting og gjenstander som kan komme til nytte.
  • Det bør plasseres en «gangmopp» slik at vann og snø kan tørke opp fra gulvet.
  • Alle rom bør ha en mopp eller annet verktøy tilgjengelig slik at gulvet kan klargjøres før renholder kommer.