Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Eksem - nå er det viktig å beskytte huden!

Allergisanering

Dato publisert: Sist oppdatert:

Revidert av Jan Vilhelm Bakke, spesiallege i arbeidsmedisin


De fleste allergikere og astmatikere har en bolig som bør saneres i forbindelse med sykdommen. Å sanere boligen vil si å fjerne eller minske risikoen for å komme i kontakt med allergener og stoffer som virker irriterende på slimhinner og luftveier.

En sanering skal omfatte så mange kilder til allergener og irritanter som mulig - og er først og fremst viktig i soverommene. Det skal tas særlig hensyn til de allergener, forurensninger og miljøfaktorer som gjennom den enkeltes egne erfaringer og legens diagnose har vist seg å være til størst plage. Allergikeren, astmatikeren, familien og en eventuell rådgiver bør sammen vurdere foranstaltninger, gjerne etter listen som følger.

Husk på at oppussing og ombygging i seg selv oftest er en betydelig forurensningsbelastning. Det kan ta lang tid før ferske byggematerialer og nymalte overflater er ferdig herdet og slutter å gi fra seg irriterende damper og gasser.

Beliggenhet

 

Støv, lukt, os, støy fra industri og trafikk


Forurensningsplager fra bedrifter, forbrenningsovner og lignende, bør meldes til kommunens tekniske etat.

Hvis flytting fra et belastet område blir alternativet, bør det på forhånd gjøres grundige undersøkelser om forholdene i det nye boområdet. Søk bistand hos helsemyndighetene eller etat for miljørettet helsevern i kommunen.

Både i leiligheter og andre boliger er det viktig å unngå nærhet til - og eksponering for - eksos og gatestøv. Det kan være aktuelt å flytte til et mindre trafikk- belastet område, se på muligheten for å endre trafikksituasjonen på stedet eller legge om luftinntaket til huset.

Pollen fra planter, trær, utendørs muggsoppsporer

Vindbestøvende trær som står tett opp til vinduene i boligen bør felles. Fjern tette busker for å skaffe lys og luft til jorden i boligens umiddelbare nærhet. Unngå blomsterbed og jord i direkte kontakt med husveggen. Vurdere eventuelt om det kan være hensiktsmessig å flytte til en høyereliggende leilighet.

Fuktige og lavtliggende områder

 
Flytting bør vurderes - helst til hus med gode grunnforhold, høytliggende - på fast, ikke oppfylt grunn - med kjeller. Kjellerens yttervegger bør ha fall bort fra bygningen. Det skal ikke foreligge synlig fukt, fuktskader eller mugg- eller "kjeller"-lukt.

Konstruksjon og materialer

 

Isolering mot kulde og kondens i vegger og gulv

 
Eldre boliger kan trenge ekstra varmeisolering for å unngå at fuktighet gir kondens på veggenes innerside. Kuldebroer fjernes ved etterisolering. Vannrør isoleres. Unngå bruk av polyuretanskum som kan avgi sterkt sensibiliserende og lungeskadelige diisocyanater.

Sikring mot fuktighet i kjeller, vegger, gulv og tak.


Drenering av tomta kan bli nødvendig, eventuelt med grunnvannspumpe. Dreneringsrør gjennomskylles, takrenner repareres, og nedløpsrør føres til avløp. Kontroller regelmessig vannrør for kondens og lekkasjer. Eventuelle fukt- og vannskader må umiddelbart utbedres med full utskifting av vannskadede materialer. Dette gjelder også vannskadet isolasjons-materiale av mineralull, mugg kan vokse i bindemidlene for disse produktene.

Utettheter


Sørg for at det er god tetning mellom vegg og dører, vinduer og karmer, og mellom karmer og mur.

Vegg- og takmaterialer, innredningsmaterialer og fast innredning

 
Kledningsmaterialer som avgir formaldehyd vil vanligvis ikke være noe problem etter noen år. Norske sponplater holder nå en høy kvalitet og bør ikke representere noe formaldehydproblem dersom de ikke blir utsatt for fukt. Enkelte importerte plater kan gi problemer, be om dokumentasjon.
Dette gjelder også kjøkkenelementer og innebygde skap mot yttervegger - de er ofte utsatt for fuktighet og avgir da mer formaldehyd enn normalt. Disse bør ventileres ved hjelp av huller.
Bruk materialer som gir inntrykk av lys og luftighet og som ikke gir ubehagelig eller sterk lukt. Trematerialer (med unntak av fersk furu), trefiber og gips ser ut til å gi minst problemer. Limte materialer til skap og innredning kan skape problemer. Heltre er å anbefale, selv om det faller dyrere, men unngå fersk furu.
Enkle og glatte flater bør tilstrebes - minst mulig listeverk, pynt og fremspring. Liggende panel kan være pent, men unngå da typer med profiler som gir horisontale støvsamlere. Faste skap til klær og andre gjenstander bør holdes lukket.
På soverom, som i andre rom, bør skap fores helt opp til taket, for å unngå støvsamlende flater.
Vurdere om lagring av tekstiler kan unngås på soverommet. Egne kleskott kan være en fordel. Åpne hyller kan utgjøre støvfeller og forurensningskilder, bruk bokskap.

Gulvbelegg

 
Fjern tepper (soverommet er det viktigste! ) - legg et glatt gulvmateriale uten sprekker, for eksempel parkett, laminat av god kvalitet, linoleum eller kork. En del plastbelegg kan gi ubehag på grunn av statisk elektrisitet og avgassinger fra myknere og andre tilsetninger. Enkelte reagerer på bonevoks for linoleum - prøv et annet middel.

Maling og tapeter

 
Be om helsedokumentasjon for alle maling- og lakkprodukter enten det er olje-, vann- baserte produkter eller naturprodukter.

Unngå polyuretanprodukter

I uherdet form avgis meget sterkt sensibiliserende og lungeskadelige diisocyanater. Bruk maling som tåler å vaskes.


 

Emulsonsmalinger (LATEX, PLAST)

Blir fortere luktfri enn alkydmalinger - men kan i en del tilfelle binde støv, noen kan ha svært lange herdetider.


 

Alkydmalinger (OLJE)

Avgir løsemiddeldamp og lukter sterkt til å begynne med, men herder raskt og gir glatte overflater som er lette å vaske. Bruk farger som får rommene til å virke lyse. Enkelte malingstyper har soppdrepende virkning.

Husk at:

 
Løsemiddelbaserte produkter (lakker, malinger) kan godt brukes dersom riktige vernetiltak iverksettes under påføring. Alkydlakk herder raskt og sikkert og er ofte et godt alternativ. Allergikere må unngå eksponering for avgassing av irriterende løsemidler under påføring og gjennom herdeprosessen.

Vannbaserte produkter er ikke nødvendigvis miljøvennlige fordi de er vannbaserte. Mange kan inneholde kompliserte blandinger av tilsetningsstoffer og biocider som kan være uheldige, noen bruker svært lang tid før de slutter å avgasse små mengder forurensning til innemiljøet. Mange produkter er bra, men be om dokumentasjon på lik linje med andre produkter.

"Naturprodukter" er ikke miljøvennlige kun fordi de er "naturprodukter". Det fins mange gode naturprodukter, men still samme krav til dokumentasjon som til ethvert annet produkt. Husk at mange av de sterkest sensibiliserende og mest kreftfremkallende stoffer vi kjenner til er "naturprodukter".

Vi vet ikke nok til at vi kan fastslå sikkert om noen av de moderne vannbaserte malingsproduktene er absolutt risikofri for alle. Med den dokumentasjon som i dag kan fremlegges om det arbeidet som er gjort for å forbedre disse malingene og med det kunnskapsnivå vi besitter har NAAF likevel funnet å kunne ta med Jotun Strax , Lady og Jotaproff interiørmalinger i produktlista.

For maling av dører, listverk etc

.
Er fortsatt tradisjonelle alkydmalinger det beste alternativet. Vurdere om tapeter av tekstil, strie og lignende bør fjernes. Ved siden av å være støvsamlende, kan materialet i seg selv være allergifremkallende.

"Utbaking" /herding

 
Nymalte rom bør i alle tilfelle ikke beboes før etter 2 - 3 uker.

For å fremskynde herding og avgassingen etter oppussing og nybygging bør rommet stå godt oppvarmet ( 25 - 28 °C ) i denne perioden.

Venter familien baby.

 
Nyfødte barn er spesielt følsom for miljøpåvirkninger, det er svært viktig at nyfødte spedbarn slipper å komme hjem til et miljø som oser av nyoppussede rom, nye tekstiler og møbler! Oppussing og nyinnkjøp bør være ferdig mange måneder - kanskje helst et halvt år før fødselen.

De enkelte rom

Soverom

 

Seng/madrass og møbler

Skift ut gamle senger/madrasser der fukt kan ha medført utvikling av allergener i polstringen.

Bruk sengebunn av lameller og søk å unngå opphoping av fuktighet i madrassen.

Avtakbart og vaskbart trekk, evt. en vaskbar overmadrass er nyttig.

Spesiallaken mot husstøvmidd er i dag tilgjengelig på markedet.

Ellers anbefales enkle og lette møbler som er greie å holde rene.

Ikke bruk køyesenger for allergiske barn, med allergikeren i nederste køye!

Unngå innebygd seng på sokkel. Det kan skape dårlig ventilert hulrom og gjør effektivt renhold vanskelig.

Gardiner

Bruk helst lyse og lette bomullsgardiner.

Rullegardiner kan gjerne brukes, så fremt de kan tørkes av.

Sengetøy

Strykefritt sengetøy er behandlet med spesielle kjemikalier som kan fremkalle allergi. Dette bør vaskes grundig ved høy temperatur eller skiftes ut.

Bruk heller sengetøy av bomull uten appretur, som må strykes, eller kreppet bomull, som bare trenger vask og tørk.

Alt sengeutstyr bør ristes / luftes ute med jevne mellomrom - unntatt i den verste pollensesongen, hvis det dreier seg om pollenallergi.

Husstøvmidd, som det er mest av i senger og sengetøy, bedøves ved temperatur under minus 15°C.

Benytt de kaldeste vinterdagene til å banke sengetøyet
(når midden er våken holder den seg fast) !

Midd drepes av opphold i minus 18°Ci to døgn, legg dyner og puter i dypfryseren, men husk at allergenene fortsatt er aktive selv om middene er drept, bruk eventuelt spesiallaken for å unngå eksponering for allergener.

Hold temperaturen i soverommet lav og luften relativt tørr, for å begrense fremveksten av midd.

Dersom soverommet ligger i andre etasje må døren til rommet holdes lukket under luftingen slik at ikke luft fra den øvrige del av boligen suges ut gjennom soverommet.

*La minst mulig leker og andre støv samlende gjenstander stå fremme i åpne hyller o.l. - oppbevar dem heller i skap.

Legg fortrinnsvis klesskap og annen lagring av tekstiler til et annet rom enn astmatikerens soverom.

Har man plass og anledning, vil det mest hensiktsmessige for et allergisk barn være et enkelt innredet soverom, adskilt fra et eventuelt lekerom til bruk på dagtid. Soverommet bør ikke ligge isolert fra andre rom, hvis hjelp trengs. Enkelte installerer ringeklokke!

Vanskelig, men viktig!
Forsøk å finne en balanse mellom sanering og trivsel

Stue/oppholdsrom


 

Møbler

Skift ut tunge og overstoppede møbler som tiltrekker seg støv og som kan inneholde og samle allergener.

Når man kjøper nytt, bør man forsikre seg om at møblenes materiale ikke avgir irriterende lukter.

Kjøp møbler med glatte trekk som er lett og holde rene.

Puter


Fjær- og dun puter fjernes og erstattes med puter av syntetisk materiale.

Gulvtepper

Skal helst unngås. De skal i tilfelle være lette å ta ut, rense og banke. Velg eventuelt kvaliteter som i minst mulig grad samler forurensninger i støv-, gass- eller partikkelform (ikke floss - løkkevevd floss er verst).

Gardiner

 
Ta bort støvsamlende og mørke gardiner. Velg gjerne bomullsgardiner - hvite eller ubleket - hvis det er mye sollys.

Bokreoler

Bruk helst lukkede reoler, f.eks. med glassdører, vurder å fore opp til tak.

Støvsug bøkene med jevne mellomrom.

Nips og pyntegjenstander

 
La så lite som mulig stå fremme. Avtørkes 2 - 3 ganger i uken.

Kjøkken

 
Se det som er nevnt tidligere, om fast innredning av limte materialer.

Skap bør fores helt opp til tak og man bør unngå for mange horisontale flater som kan samle støv.

Vær nøye med lufting av sokler og vær særlig påpasselig med å unngå fare for fukt- og kondensdannelse under og bak innredninger mot yttervegg.

Kjøkkenet bør være adskilt fra andre rom.

Installer avtrekksvifte over komfyren med avtrekk ut av huset.

Har kjøleskapet automatisk avriming, bør smeltevannsbeholderen rengjøres ofte.

Pass på sluk, utslagsvasken, røropplegg, koblinger til oppvaskmaskin og lignende.

Der det har lett for å bli vannsøl eller kondens kan det bli fuktighetsproblemer.

Oppbevaringsstedet for børster og kluter bør være ventilert.

Brød oppbevares slik at det ikke mugner.

Mel, krydder, o.l. oppbevares i tette bokser.


 

Bad/toalett og våtrom

 
Ventilasjonen sikres (se under ventilasjon).

Hjørner og sprekker ved f.eks. badekar og vask mot vegg tettes med fugemasse, slik at man unngår vannsamling og fuktproblemer.

Innmuring av badekar anbefales egentlig ikke, og frontpanel på badekar kan gjøre renhold under badekaret vanskelig.

Pass på plassering og vedlikehold av sluk.

Vegg- og gulvmateriale må tåle fuktighet.

Vær ekstra nøye med å unngå fare for kuldebroer og kondensdannelse bak innredninger mot yttervegg.

Entré og gangareal

 
Yttertøy og fottøy oppbevares i lukket skap, men sørg for at det er tørt før det henges/settes inn.

Fjern tepper i gangen, og legg fram en matte som kan ristes/vaskes.


 

Oppvarming


Oppvarming

Varmekilde

Oppvarmingsmetoder hvor lukt, støv og gasser kan unngås, er å foretrekke.

Unngå:

Metoder hvor støv virvles rundt i luften (vifteovner, innblåsingsanlegg)

Elektriske varmeenheter med gjennomstrømning som passerer flater med høy overflatetemperatur (høy temperatur, svidd støv)

At åpen varme/ peis kan medføre lukt, røyk ved tilbakeslag/dårlig trekk, sørg for god trekk.

Fare for eksponering for muggsopp på ved som oppbevares inne

At det avgis lukt av "svidd støv" fra støpejernsovner. Glatt, emaljert overflate kan være en fordel. Det er viktig at avtrekket er godt regulert.

Oljekamin/parafinbrenner som lukter (obs trekk)

Gammeldagse radiatorer dersom de er utilgjengelige for rengjøring.

Alternativ:

 
Isolert og luktfritt varmeanlegg, uten direkte adkomst mellom fyrrom og oppholdsrom

Panelovner med lave overflatetemperaturer f.eks. oljefylte elektriske panelovner.

Gulvvarme - elektriske kabler eller vannbåren varme i gulvet. Vannbåren gulvvarme anbefales fordi man da er sikker på at overflatetemperaturen ikke blir for høy, men det er et absolutt krav at lekkasje må unngås

Temperatur

 
Temperaturen holdes på ca. 20 - 22 °C i oppholdsrom, ca. 5 °Clavere i soverom.


 

Solvarme

 
Hvis solen skaper romtemperaturer på over 25 °C, bør utvendig solavskjerming - markiser e.l. anskaffes. Se også under "gardiner" for stue/oppholdsrom.

Ventilasjon

ventilasjon

Vinduer

Vinduer som er "grodd fast" åpnes/repareres.

Vinduer (og dører) skal kunne lukkes tett, men man må samtidig passe på at det blir en passende utskifting av luft.

Dersom det ikke er valgt annen form for ventilasjon skal det være ventiler i alle rom.

Spalteventiler i vinduer er ikke tilstrekkelig, ventilenes tverrsnitt bør være minst 15 x 15 cm og ha regulerbar åpning.

Forsøk å unngå unødig kald trekk, kontroller trekkilder. Kald luft med høy hastighet gir trekk og fører ofte til behov for å kompensere ved å øke lufttemperaturen, noe som vanligvis vil redusere luftkvaliteten. Også kalde flater som dårlig isolerte yttervegger og vinduer gir fornemmelse av trekk på grunn av tap av strålevarme mot flaten. Det er derfor ønskelig å utbedre slike forhold. Dobbelte vinduer bedrer isolasjonsevne og nedsetter kondensrisiko. Unngå å bli helt avhengig av lufting gjennom vinduer som vender mot kraftige pollen- eller forurensningskilder. Vær ekstra påpasselig med vinduene i soverom.

Våte rom


Ventiler i kjøkken, bad og toalett renses.

Det skal være gode avtrekk fra alle våtrom og fra kjøkken.

Mekanisk avtrekk er nødvendig dersom det må vaskes og tørkes tøy f.eks. i baderom.

Egen kraftig avtrekksventilator er nødvendig på kjøkkenet.

Eventuelt balansert ventilasjonsanlegg må passes særlig godt - og holdes rent.

Utlufting/fuktighet

 
Luftfuktere bør unngås, de representerer en klar helsrisiko

Luft godt ut minst 2 ganger daglig i ca. 10 minutter. Kontroller luftfuktigheten med et hygrometer - den bør være høyst 40 % om vinteren, helst lavere ved utetemperatur under 0 gr.C, og ca. 65 % om sommeren.
Dersom man på grunn av andre forhold - musikkinstrumenter eller lignende - må ha stabil fuktighet, bør det ikke fuktes mer enn nødvendig og bare der det er nødvendig. Vær da oppmerksom på at befuktere krever hyppig rengjøring, fordi vannet i fukterne ellers vil være grobunn for bakterier og muggsopp. Velg befuktere som er lette å inspisere og renholde.
Dersom det er behov for fuktig luft under astmaanfall skal dette tas med forstøverapparat og maske - unødig tilførsel av fukt til miljøet bør ikke forekomme.

Rengjøring


 

Støvsugere


Tradisjonelle støvsugere med dårlig filtrering utgjør en betydelig risiko for de som har allergi og annen overfølsomhet i luftveiene.
Forurensningen suges opp fra gulvet og ledes til posen der de farligste komponentene, finstøvet og forurensning i damp og gassform passerer videre til kjøling av motoren. Der blir forurensningen "svidd" (pyrolyse) og på den måten gjort enda mer skadelig hvoretter forurensningen ledes tilbake til romluften i form av damper, gasser og svevestøv som ødelegger luftkvaliteten helt til luften er utskiftet ved lufting eller av annen ventilasjon. En del av svevestøvet vil etterhvert deponeres på alle flater i rommet, mest på horisontale flater, hyller, gesimser på skap og lignende. Innholdet som blir liggende igjen i støvposen brytes etter hvert ned og kan danne luktstoffer og finpartikler.
Neste gang det støvsuge vil en stor del av forurensningen fra posen kunne passere gjennom poseveggen, til "sviing" i motoren og deretter fordeles i inneluften.
Dersom støvsugeren i tillegg suger fuktighet vil disse prosessene kunne bli betydelig verre. Også filtre som sitter etter støvbeholderen vil etter hvert samle forurensning og lukt.
Tilføres fuktighet kan det være grunnlag for mugg- og bakterievekst i filteret.

Sentralstøvsuger

 
En god løsningen på disse problemene kan være installasjon av sentralstøvsuger. Man vil vanligvis kunne få et godt anlegg ferdig installert for under 6 - 10 000 kroner. Bruk ikke slike anlegg til å suge opp vann med mindre det er godt dokumentert at det ikke vil kunne resultere i fukt- og muggvekst i eller langs kanalnettet eller i sentralenheten. (NAAF kjenner ikke til at slik dokumentasjon foreligger for noe produkt i dag). Prosedyren for tømming av sentralenheten må være slik at det ikke medfører risiko for at den som skal utføre tømmingen utsettes for forurensning fra beholderen.
Avkastet - det vil si utblåsingen av den brukte lufta - må være tilstrekkelig renset, men likevel sendes ut på en slik måte at det ikke er fare for at den brukte lufta kan resirkuleres tilbake til huset eller være til sjenanse for andre.

Andre støvsugere

En rekke støvsugere leveres med såkalte "HEPA-filtre" som er filtre med høy avskillingsgrad. Likevel vil damper og gasser passere også slike filtre. Støvposer som sitter lenge i uten å bli skiftet vil kunne gi problemer. Også selve HEPA-filtret vil i det lange løp kunne gi problemer med forurensning som hopes opp i selve filteret. Det er realistisk å anta at filteret bør skiftes med intervaller ikke over ett til to år. HEPA-filtret kan imidlertid være svært dyrt å skifte, prisene varierer fra kr 200,- og oppover

K o n k l u s j o n

Man bør sørge for å ha en støvsuger som suger effektivt. Det er en fordel dersom motoren har separat kjøling.
Dersom man er usikker på om støvsugeren forurenser innemiljøet, bør støvsuging foretas når den overfølsomme ikke er tilstede. Etter støvsuging gjennomluftes huset skikkelig.
Støvsugerteknologi, produkter og priser forandres raskt og man bør følge med i nøytrale forbrukerundersøkelser.
Det er behov for ytterligere studier av hvordan støvsugere forurenser lufta, hvordan de fungerer etter lang tids bruk og hvor ofte man må overhale dem og skifte poser og filtre.
Luftrensere
Det fins en rekke forskjellige typer luftrensere på markedet. De har ulike prinsipper og svært varierende effektivitet. Det foreligger enda ikke gode forbrukertester som gir gode forbrukerrelevante sammenligninger mellom de ulike produkter. Å gjøre slike vurderinger og sammenligninger er svært komplisert.
Sterkt plagede pollenallergikere kan ha nytte av en effektiv luftrenser på soverommet i pollensesongen som supplement til god rengjøring. Før man anskaffer luftrenser, bør andre tiltak for å sikre godt inneklima være utført.

Ved valg av luftrensere bør det legges vekt på følgende:

Den skal ikke inneholde vann
Det må fremlegges dokumentasjon for at den ikke avgir helseskadelige mengder oson til innemiljø gjennom hele sin brukstid
Den må ha tilstrekkelig kapasitet ved akseptabelt støynivå (oppnås ofte kun når maskinen går på laveste hastighet), kapasitetsbehovet vurderes i forhold til rommets volum og luftskifte
Den skal ha effekt på de aktuelle forurensningene som man ønsker å begrense
Det skal følge med en lettfattelig bruksanvisning som gjør rede for renhold, vedlikehold og eventuelle rutiner for utskifting av filter
Renhold/filterskift må utføres før luftrenseren selv begynner å avgi forurensning og lukt til innemiljøet
Rengjøringsmidler
Gå gjennom det som finnes i huset av rengjøringsmidler, for å være sikker på at de INNEHOLDER MINST MULIG IRRITERENDE STOFFER.
Det finnes brukbare midler på markedet. Be om helse-, miljø- og bruksdokumentasjon. Det bør alltid kreves en fullstendig innholdsdeklarasjon når man kjøper rengjøringsmidler. Flere leverandører har begynt å oppgi dette enten på datablad eller på etikett. Dette gjelder produkter både til forbrukere og til det profesjonelle markedet. Servicebedriftenes Landsforening har satt en ordning for miljøklassifisering og merking av rengjøringskjemikalier. Her vurderes effekter både i sammenheng med innemiljø, arbeidsmiljø og ytre miljø.

"Vann og såpe" - vann og et effektivt, men ikke sjenerende vaskemiddel er ofte det beste rengjøringsalternativ.
Mange allergener brytes ned - denatureres - når de kommer i berøring med vann. Unngå spray, ammoniakkholdige midler, og midler med formaldehydinnhold ("formalin"). Kluter/børster tørkes godt - se under "kjøkken". Husk på at rengjøringsmetode og -middel skal tilpasses den overflaten som skal rengjøres. Selv om grønnsåpe er bra for bart, lutbehandlet treverk, kan det fungere dårlig på andre overflater. Vær nøye med å unngå at det trenger inn fuktighet på steder der det kan bli liggende og gi fuktproblemer.

Husk at rengjøringsmetoden skal tilpasses underlaget.

Lakkert parkett tåler for eksempel ikke såpevask med grønnsåpe og salmiakk.
Bruk metoder som er effektive, men skånsomme mot underlaget og lett å bruke.
Unngå sterkt luktende rengjøringskjemikalier og bruk så få og så enkle midler som mulig.