Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Fakta om pollenallergi

Bolig og allergi

Dato publisert: Sist oppdatert:

Revidert av Jan Vilhelm Bakke, spesiallege i arbeidsmedisin


 

Vi har tilstrekkelig kunnskap til å forbedre miljøet


Selv om det er mye vi ennå ikke vet, har vi likevel nok kunnskap om årsakene til utviklingen av allergi og overfølsomhet å fastslå at effektiv forebygging og behandling må inkludere tiltak som reduserer eksponeringen for:

- Tobakksrøyk
- Fukt- og råteskader i hus
- Forbrenningsgasser og veistøv fra biltrafikk og andre kilder
- Kjemikalier som er kjente initiatorer av astma
- Sterkt irriterende og luktende kjemikalier, støv og partikler

Det må sikres tilstrekkelig tilførsel av ren luft i alle innemiljø. Allmennheten og atopikere (de som har allergi eller har økt risiko for å utvikle allergi) må i størst mulig grad sikres frihet fra allergener.

Boligens og innemiljøets betydning

 
Det har i løpet av de siste 20-30 år skjedd en dramatisk utvikling i byggebransjen både med hensyn til byggeteknikk, materialbruk og installasjoner i bygg. Fra et byggeri preget av en byggesesong (vår - sommer - høst), lang byggetid, håndverk, småskala-aktivitet og bruk av "naturlige" materialer har vi nå i stedet fått et raskt, mer industrialisert "året- rundt byggeri" med nye teknikker og syntetiske materialer.


 

Kort byggetid skaper problemer

 
Korte byggetider og fuktskader er ofte årsak til problemene som oppstår. Slike skader oppstår oftere i nye konstruksjoner av type flate tak og plate på mark med overliggende isolering. I Sverige fant man klar sammenheng mellom forekomst av symptomer og "baracklignande billiga byggnader", i høyst to etasjer, liten takhelling og fundamentering av type plate på mark.

Den raske byggeprosessen har medført:

At betongen ikke blir tilstrekkelig vannet ("hydratisert") og får vanligvis ikke herdet ferdig før den blir bygget inn bak diffusjonstette overflater.
Det slurves med renholdet i byggeperioden og med å beskytte bygg og materialer mot fuktighet. Ferske, uherdede og fuktige byggematerialer og produkter kan gi et uheldig inneklima, særlig den første tiden etter at bygget er tatt i bruk.
Samtidig har aktivitetene inne og bruken av bygningene endret seg mye. Problemene forsterkes av at moderne bygg er svært tette og at de ofte er for dårlig ventilerte.
Dårlig innemiljø virker uheldig for de fleste, men allergikere og astmatikere er særlig utsatt.
Et innemiljø som er godt for en allergiker, vil også være sunt for resten av befolkningen og av de fleste oppfattes som behagelig. For en allergiker kan det være av avgjørende helsemessig betydning om hjem, skoler, barnehager og arbeidsplass bygges og innredes hensiktsmessig.
Boliger kan endres og brukes slik at de blir mer egnet for allergikere og astmatikere.

Sunne hus


Det er oppført mange "sunne" eller "allergitilpassede" bygg - særlig i Sverige og Danmark. Gjennomgående har man i disse prosjektene valgt materialer og konstruksjoner som er velprøvede, avgir lite forurensning og er "sikre". Det har vært god kvalitetssikring under byggeprosessen og byggene har fått god ventilasjon.
På grunn av de få personene og de mange variablene som er involvert er det vanskelig å dra vitenskapelig holdbare konklusjoner av erfaringene, men man finner vanligvis at de tekniske og klimamessige krav er oppfylt og at beboerne trives.
Det er imidlertid omfattende faglig enighet om at det er sterkt behov for bedre kvalitetssikring både under planlegging, prosjektering, oppføring og drift av bygg. Ved oppfølging av relativt nye bygg er det funnet uakseptabelt mye og alvorlige feil, både ved bygg og installasjoner.

Om allergi og overfølsomhet i luftveiene

 
Det finnes flere former for allergi, med symptomer fra lunger, nese, øyne og hud. Det er tre hovedtyper av overfølsomhet med en rekke mer eller mindre godt kjente undergrupper. Med overfølsomhet mener vi organiske, kroppslige fenomener som ikke må sammenblandes med psykiske eller følelsesmessige forhold. De tre hovedgruppene allergi, uspesifikk hyperreaktivitet og spesifikk kjemisk overfølsomhet kan alle lede til samme type sykdom og symptomer i slimhinner og luftveier.

Allergi


- som for eksempel allergisk rinitt mot pollen ("høysnue") og allergisk astma mot dyrehår (egentlig "flass", spytt og urin fra ulike pelsdyr som katt, hund, hest osv) og husstøvmidd - er spesifikt rettet mot spesielle proteindeler fra pollen, dyr og avføringspartikler fra husstøvmidd, benevnt allergener (Tabell 4) Luftveisallergi mot naturgummilatex er et nytt problem som synes å vokse sterkt, særlig ved mye bruk av gummihansker.


 

Ikke-allergisk overfølsomhet


- omfatter uspesifikk hyperreaktivitet og spesifikk kjemisk overfølsomhet.


 

Uspesifikk hyperreaktivitet


- omfatter økt følsomhet og irritabilitet for alle former for irritasjon av slimhinner i luftveiene. Mange faktorer medvirker og samspiller i utvikling og forverring av denne tilstanden. Inflammasjon ("betennelse") i slimhinnene spiller en sentral rolle.
De fleste dårlige astmatikere og allergikere med luftveisplager har uspesifikk hyperreaktivitet i slimhinnene. Dette gjør dem sårbar for irriterende luftforurensning enten det er eksos, tobakksrøyk, løsemiddellukt, parfymer eller andre irriterende og luktende stoffer.
Uspesifikk hyperreaktivitet kan i seg selv gi overfølsomhet og sykdom, men er også viktig årsak til plager hos de som har allergi fordi eksponering for allergener ofte fører til uspesifikk hyperreaktivitet. For de fleste med allergisk astma er nivå av uspesifikk hyperreaktivitet bestemmende for hvor alvorlig sykdommen blir. Tilstanden kan utløses hos normale av infeksjoner og sterk irritasjon i luftveiene av irriterende stoffer. Den kan forverres og medføre symptomer hos overfølsomme ved at de utsettes for irritanter.


 

Spesifikk kjemisk overfølsomhet


- i luftveiene omfatter spesifikk overfølsomhet mot enkelte reaktive kjemikalier med lav molekylvekt (oftest lavere enn 300)
Den moderne syntetiske kjemien har i nyere tid frembragt en rekke nyttige produkter, men også noen av de sterkest overfølsomhets-fremkallende stoffer som er kjent. Disse kjemikalier betegnes INITIATORER fordi de har en særlig sterk evne til å initiere overfølsomhet og astma med spesifikk kjemisk overfølsomhet. Eksempler på initiatorer er diisocyanater og organiske syreanhydrider som inngår i produksjon av en rekke vanlige produkter i vårt moderne innemiljø.
De brukes i en rekke svært utbredte syntetiske produkter som plast, maling, lakk, lim og sparkel. Ved siden av eksponering for uherdet form, kan skadelig eksponering også finne sted ved sterk oppvarming av disse produktene eller dersom de brennes. Røyk og gasser som utvikles under brann i dag er derfor svært farlig og sterkt sensibiliserende. Konsekvensene for folkehelsa av mulig eksponering for initiatorer er i dag ukjent, men kan være ikke ubetydelig.

Årsak til overfølsomhet i luftveiene

 

Allergener


Eksempler:
Flass, spytt og urin fra pelsdyr (katt, hund, hest og flere), midd (husstøvmidd, lagermidd), fuglefjær, insekter, rotter (proteiner i urin), pollen (en rekke arter, bl.a. fra rakler av hassel, or eller bjørk, pollen av gress og burot), sporer (bakterier og mugg), alger, mel, enzymer

Uspesifikk hyperaktivitet


 

Årsaker:

Provokasjon av allergi og spesifikk kjemisk overfølsomhet Toksisk/irritative skader i luftveiene av irriterende luftforurensing (kjemikalier, damp, gass, partikler, fibre) og store mengder kald luft
Luftveisinfeksjoner
(En form for uspesifikk hyperreaktivitet synes også å forekomme hos nyfødte og spedbarn som gjør dem særlig utsatt for luftforurensning)

Spesifikk kjemisk overfølsomhet

Årsaker, initaiatorer:
Diis°cyanater (inngår i polyurentan-systemer, bl.a. MDI, HDI, NDI, TDI)

Organisk syreanhydrider (inngår bl.a. i epoksy- og alkyd-systemer, dannes ved oppvarming av myknere i PVC-produkter)

Kloramin (desinfeksjonmiddel)

Cyanoakrylater (bl.a. brukt i "hurtiglim")

Formaldehyd (utbredt og tildels naturlig forekommende - betydelig mindre potent enn de øvrige)

Azodikarbonamid (plastproduksjon, tilsetning i mel)

Styren? - andre?

Oversikt over årsaker til overfølsomhet i luftveiene fordelt på de forskjellige former for overfølsomhet. Å utsette seg for uherdede polyuretanprodukter gir risiko for eksponering for diisocyanater og vi advarer mot bruk av tokomponent polyuretanlakk, -lim og andre produkter. Også bruk av polyuretanskum i isolasjon og lignende produkter frarådes. Polyuretanplast og andre plastprodukter som vanligvis er svært stabile kan ved tilstrekkelig oppvarming avgasse helsekadelige og sensibiliserende stoffer.

Samspill mellom helse og miljø

 
I virkeligheten påvirkes vi av en rekke forskjellige miljøfaktorer samtidig. De forskjellige miljøfaktorene påvirker hverandre og varierer i tid. Organismens motstandsevne og toleranseterskel variere også sterkt over tid og etter hvor gode muligheter den har hatt for å restituere seg etter tidligere påkjenninger. Det endelige resultat i form av helse og velbefinnende vil derfor avhenge av samspillet mellom den enkeltes arvelige forutsetninger (bl.a atopi) og en rekke miljøfaktorer, miljøfaktorenes samlede effekt på organismen og hvordan ulike sider ved organismens fysiske og biokjemiske egenskaper reagerer på de ytre påkjenninger.

Allergi, overfølsomhet og andre lidelser i luftveien skyldes et komplisert samspill mellom en rekke miljøkomponenter og ulike reaksjoner i organismen.

Allergener


Samspill mellom allergener - som mennesket alltid har vært omgitt av - og moderne forurensninger synes å være sterkt medvirkende til økning av allergi og overfølsomhet i befolkningen. Pollenallergi gir mest reaksjoner i øvre luftveier - "høysnue" - fordi pollenkorn er så store at de for en vesentlig del fanges opp av slimhinnene i øvre luftveier. Det er markert større risiko for å bli pollenallergiker når man bor i et bymiljø forurenset av bilavgasser enn om man bor på landet. Det er lettere å sensibilisere forsøksdyr for pollen når det er blandet med forbrenningsgasser enn når de utsettes for ren pollen. Pollenallergi ble først beskrevet etter den industrielle revolusjon og synes siden å ha bredt seg parallelt med industrialisering og luftforurensning.
Kombinasjon mellom "klassiske allergener" og moderne luftforurensning er en viktig årsak til økning av allergi og overfølsomhet.

Husstøvmidd


I verdensmålestokk er husstøvmidd hyppigste årsak til allergisk astma, spesielt i varmt og fuktig klima.
Det fins en rekke forskjellige middarter som kan gi allergi. Allergenene er for det meste avføringspartikler og rester av midden som er så små (10-40 mm) at de trenger helt ned i lungene og gir allergisk astma, men på den annen side så store at de ikke holder seg lenge svevende i luft slik som katteallergener.
Undersøkelser tyder på at husstøvmidden øker i utbredelse i Norden, også lengst i nord. Både bestandsstørrelsene og den geografiske utbredelse av midden er avhengig av klimaet på stedet og innendørsforhold.
Høy fuktighet er gunstig for middens forekomst, den trives best ved høy fuktighet og varme (24-26 gr.°C). De fleste arter av betydning i denne forbindelse krever en luftfuktighet på over 50-60 % for å kunne gjennomføre livssyklus. Men flere arter har et hvilestadium som kan overleve ugunstige klimatiske perioder. Formering og bestandsvariasjon følger derved årets klimavariasjoner og fuktighetsnivået i huset. Husstøvmidd lever av hudavfall fra mennesker.
Selv om klima for øvrig skulle være ugunstig for midden kan den likevel ofte finne levelige vilkår med tilstrekkelig fuktighet og næring i senger og sengetøy. Spredning av midd skjer ved at man fører dem med seg i klærne. I hjemmet er det flere middarter som kan være årsak til luftveisallergi. De vanligste symptomene kommer fra bronkiene (astma) og nese-/øyenslimhinne ("høysnue").
Eksempasienter kan også reagere på midd med forverrelse av eksemet. Andre typer midd - lagermidd - som finnes i næringsmidler og dyrefor, kan gi opphav til yrkes relaterte allergier.

Tiltak mot husstøvmidd

 
Lav temperatur og lav fuktighet i boligen reduserer forekomsten av midd. Den relative luftfuktigheten bør ligge lavere enn 40% minst tre måneder i året.
Når det er riktig kaldt ute kan det være ønskelig med enda lavere relativ fuktighet - kanskje 20-25%.
Det krever tilstrekkelig ventilasjon til å bli kvitt fuktigheten som stadig produseres inne.
Regelmessig lufting og støvsuging av madrasser og tepper er viktig for å hindre opphopning av støv og vekst av midd. Lufting av sengetøyet og soverommet motvirker opphopning av fuktighet. En sunn tradisjon har vært å kaste alt sengetøy ut i snøen en kald vinterdag for å få det godt nedkjølt for deretter å riste, banke og børste det grundig. Kulde bedøver midden slik at den lettere slipper taket. Nedfrysing til minst 18 kuldegrader i to døgn dreper midden.
Ved vask av sengetøy anbefales temperatur på minst 60°C for å drepe middene. Selv om midden blir drept kan allergenene fortsatt avgis gjennom lang tid.
Bruk av støvtette overtrekk på madrasser og eventuelt puter/dyner er effektive tiltak mot allergeneksponering og er antagelig den mest effektive metoden i områder med høy fuktighet der det ikke er mulig å lufte vekk fuktigheten. Men dersom de ikke drepes av vask, kulde eller midd drepende midler vil de fortsatt kunne overleve under dekket.
Viktigst er å ta roten til ondet - livsgrunnlaget for midden. Godt dokumenterte pute- og madrass- trekk.

Dyreallergener

 
Husdyr er viktigste allergenkilder for allergisk astma i Norge. Samtlige pelsbærende husdyr er uten unntak allergene og sprer allergifremkallende stoffer fra blant annet pels (flass), spytt og urin.
Også fugler kan gi allergisk besvær. Det viktigste katteallergenet er bundet til svært små partikler og holder seg derfor svevende i luft svært lenge. Etter hvert fester allergenene seg til vegger og tekstiler, men faller også ned og blander seg med husstøvet. Også hundeallergener og andre dyreallergener synes å være bundet små partikler som antagelig fordeles på samme måte. Siden dyreallergener transporteres i klær til andre miljøer kan man påvise forekomst i støv og i stoppede møbler i almene lokaler som skoler og kontor der dyr ikke har hatt tilgang. Konsentrasjonene blir størst i teppegulv og ved dårlig renhold. I skoler finnes nivå som opprettholder en kronisk betennelses reaksjon i luftveiene hos de fleste av de som er sensibilisert. Ved tepper og dårlig renhold i skolen kan nivået være tilstrekkelig til i seg selv å sensibilisere. Grad av sensibilisering varierer sterkt hos de som er allergiske mot pelsdyr, forskjellen mellom de mest følsomme og minst plagede av allergikerne kan variere med en faktor på 1.000-1.000.000. Ved stadig lavgradig eksponering bygges imidlertid følsomhet og bronkial reaktivitet opp.


Akvariefisk og reptiler (skilpadde, frosk, salamander) anses å være lite allergifremkallende, men fôret (røde mygglarver, gnagere) og alger i akvarier kan utløse allergibesvær.

Flertallet - i praksis alle - barn med allergisk astma er sensibilisert mot pelsdyr. Dette gjelder også en stor del av de som kun har allergisk snue. Det er vist at sensibilisering skjer særlig lett om barnet eksponeres for hund eller katt de første levemånedene. Risken øker med antall dyr barnet møter, antall dyrearter og eksponeringstid. Sensibilisering mot pelsdyr har stor betydning for risiko for å få astma etter å ha hatt piping og tett pust i forbindelse med luftveisinfeksjoner.

Det er svært viktig å unngå eksponering for slike allergener, ikke bare for de som er allergisk, men også for de som har arvelig legning for utvikling av allergi (atopikere). Allergener fra pelsdyr bringes ofte med i klærne hos de som steller eller kjæler med dyr. Det kan være tilstrekkelig til å utløse sterke allergireaksjoner hos sterkt allergiske elever som sitter ved plassen ved siden av på skolen, eller hos allergiske barn som får sitte i fanget hos en dyrevenn som ikke har skiftet klær.

I hus med katt, hund eller andre dyr vil det bygge seg opp lagre med allergener som kan være svært vanskelig - i praksis umulig - å redusere til akseptabelt nivå for allergikere. TEPPER MED ALLERGENER ER I PRAKSIS UMULIG Å RENSE TILSTREKKELIG. Det er et stort problem i skoler med teppegulv. Allergener som kommer inn sammen med elevene i skolen hoper seg opp i teppet og medfører et svært ugunstig miljø for allergikere. Konsentrasjonene i klasserom kan komme opp i nivå med det en finner i hus med pelsdyr og kan dermed være tilstrekkelig til også å sensibilisere barn som er disponert for det.

Tiltak mot dyreallergi

 
Familier med allergisk astma eller med atopi må ikke holde husdyr.
Det fins ikke hunde- eller katteraser eller andre pelsdyr som ikke avgir allergener. Hensyn til allergiske og atopiske barn innebærer at det ikke kan tillates adgang med dyr eller at det avholdes dyreutstillinger i skoler, barnehager, gymnastikksaler og lignende lokaler der allmennheten skal ha tilgang. Helseetaten i kommunen (Miljørettet helsevern, tidligere Helserådet) skal føre tilsyn med dette.
Tepper i skoler og barnehager bør ikke forekomme fordi de ikke lar seg renholde og akkumulerer allergener.


 

Sanering

 
Det hjelper lite bare å bli kvitt selve dyret - grundig støvsanering og renhold kreves i hele huset, ellers blir allergenet igjen i møbler, på vegger, i støvet osv.

Pollen

 
Vindbestøvende pollen er hyppigste årsak til høysnue. Vanligvis er pollenkornene så store at de fanges opp i øyenslimhinnen og i øvre luftveier.
Det er vanligvis derfor i første omgang øvre luftveier som blir rammet. Nedbrytning av pollen - f.eks. i dårlig vedlikeholdt filtre eller i forbindelse med sterke svingninger i fuktighet som ved sol etter regnvær - kan medføre at de fragmenteres og blir tilstrekkelig små til å nå ned i lungene. Det kan øke tendensen til at pollenastma utløses.
Slike prosesser kan også pågå i husstøv hvor pollen kan beholde sine allergene egenskaper i lang tid. Fint vær etter kraftig regnvær kan medføre sterk konsentrasjon av allergener i luften på grunn av økt forekomst av fragmenterte pollenkorn.
Ved kraftig pollenallergi kan også astma utløses indirekte selv om eksponeringen kun kommer i øvre luftveier.

Tiltak mot pollen

 

Pollen
Alm Hassel
Ask Kurvblomst
Bjørk Lind
Burot Nesle
Bøk Or
Eik Poppel
Gress
Vanlige allergene pollenarter.

Det er vanskelig å slippe unna i pollensesongen fordi pollen spres så langt fra kilden - opp til flere hundre kilometer, men unngå pollenkilder like utenfor vinduet.
Det synes å være en forsterkereffekt mellom forurensning i form av bilavgasser og effekt av pollen.
Det er ytterligere en grunn til å redusere eksponering for bilavgasser og annen luftforurensning både ute og inne.
Når det er varmt og tørt er det mye pollen i lufta, særlig etter regnvær. Unngå å lufte under slike forhold.
Det er vanligvis mindre pollen om natten. I pollensesongen kan man ha nytte av en effektiv luftrenser på soverommet. Pollen kan blande seg med støvet i huset - for eksempel i teppegulv - og beholde sine allergene egenskaper lenge.

Grundig rengjøring - støvsuging ( se eget avsnitt om støvsuging), teppebanking, eventuelt våtvask - fjerner pollen fra miljøet.
Såpe og vann bryter dessuten ned allergenene.

Luftveisallergi mot naturgummilatex - en ny allergibølge?


De første tilfellene av luftveisallergi ble beskrevet i 1979-80 i Europa og i 1989 i Nord- Amerika. I løpet av få år er dette blitt et stort problem hos helsearbeidere som bruker hansker. Trolig henger dette sammen med økte krav til hanskebruk, smittevern og hygiene som følge av AIDS-epidemien og fare for smitte med gulsott.
Allergener ser ut til å kunne finnes i varierende konsentrasjoner i alle sykehusmiljøer og i tann- helsetjenesten.
Etter at amalgam i stor grad er erstattet med akrylater i tannhelsetjenesten, har tannlegene blitt utsatt for et alvorlig allergipress med kombinert påvirkning av uherdede akrylater og naturgummi-latex. Hanskene gjennomtrenges rakt av akrylatallergenene.
Kjøkken- og husholdningspersonell som bruker gummihansker og barn som blåser opp ballonger er utsatt for naturgummilatex.

Eksponering for naturgummi-lates kan også skyldes


- katetre
- kondomer
- senger med latexmadrass
- arbeid i virksomhet med bruk av latexholdig klebefolie
- frisøryrket og være pasient hos tannlege-, lege eller i helseinstitusjon.

Sensibiliserte kan oppleve kryssallergi mot:

- banan
- avocado og andre frukter
- kastanje og benjaminfiken

Reaksjonene kan variere fra mild kontakturticaria ("elveblest") til astma og anafylaksi. Allergi kan påvises gjennom prikktest og RAST.
Hos helsearbeidere på sykehus varierer forekomsten fra 3 til 12%, men er foreløpig betydelig sjeldnere i allmennbefolkningen.
Hos personer med luftveisallergi finnes allergi oftere. En svensk allergolog fant i 1996 positiv prikktest hos 25% av sine pasienter med luftveisallergi.
Forekomsten av håndeksem er så høy som 67-82% hos latex- allergiske pasienter.
Det er viktig å redusere eksponeringen for LATEXALLERGENER. Det kan brukes hansker av annet materiale.
Det er stor forskjell på forekomsten av allergener i ulike gummihansker. Produksjonen av gummihansker kan kvalitetssikres slik at allergeninnholdet blir svært lavt.
Bruk av hansker med pudder medfører sterkest eksponering og luftspredning av allergenene. Vi må regne med problemer også hos andre arbeidstakere og private som bruker mye gummihansker.

Latexallergener finnes også i veistøv


-som følge av bruk av naturgummi i dekk. Det er ikke kjent hvor stor betydning dette har for folkehelsen, men det synes å være et viktig tema for ytterligere undersøkelser og risikovurdering.

Irritasjon av hud, hudallergener - kontakteksem


Mange kjemikalier, løsemidler og såpemidler irriterer huden. Også store mengder støv kan irritere.
Papirstøv er hygroskopisk og tørrer ut huden, kombineres det med irriterende kjemikalier forsterkes irritasjonen. Forebyggende tiltak må både rettes mot forurensningen og ta sikte på en god hudpleie med regelmessig bruk av en god fuktighetskrem - særlig etter håndvask - og gjerne anvende en "Lotion-soap" som såpe ved håndvask.

Hudallergener. Positiv reaksjon i % av undersøkte


Nikkel (nikkelsulfat) 16,9
Kobolt (koboltklorid) 5,5
Parfyme (frarance mix) 5,4
Perubalsam 4,3
Kolofonium (harpiks) 4,1
Krom (kaliumdikromat) 3,9
Lanolin (Amerchol 101) 2,6
Gummi (Thiuram mix) 2,4
Gummi (Carba mix) 2,3
Kathon CG (konservering) 2,0
De ti kjemiske stoffer som hyppigst utløste positiv reaksjon ved lappetesting på svenske hudavdelinger i 1989.

Isolasjonsmaterialer av syntetisk mineralull

 
Støv fra isolasjonsmaterialer i stein og glassull er særlig sterkt irriterende. Dette er sjelden et problem i hjemmet, men kan forekomme hvis slike produkter blir liggende åpent eksponert mot inneluft, etter ombyggingsarbeider og lignende.
I skole- og kontormiljø er det ofte akustisk dempende materiale i tak eller på andre flater som gradvis kan avgi fibre til innemiljøet.
Ofte er det lagt isolerende og støydempende materialer innvendig i ventilasjonsanlegg som kan avgi fibre. Der åpne kilder til mineralullfibre forekommer kan det etterhvert bygge seg opp et "depot" av mineralullstøv som blander seg med det øvrige støvet i rommet og kan gjøre det særlig sterkt irriterende.
Dette støvet blir man bare kvitt ved hovedrengjøring. De mest irriterende fibrene er relativt store og faller raskt ned på flater i lokalet (diameter 4-7 mm). De blir derfor ikke ventilert ut.
Eksponering er ofte indirekte, f.eks. fra bord til fingre til ansikt.

Symptomene kan gi seg utslag i?

Sterk tørrhetsfornemmelse på lepper, rundt nesen og øynene og på annen særlig følsom hud. Av og til klar irritasjon og rødhet - ofte mellom fingrene og i overgangen mellom tildekket og utildekket hud.

Tiltak mot eksponering for mineralull er ?


Forsiktighet ved bruk av isolasjonsmaterialer. God tildekking/forsegling av materialene og hovedrengjøring dersom det er kommet fibre inn i miljøet. Det er nå mulig å anvende akustisk materiale av Dacron som er et ikke-irriterende alternativ og som er typegodkjent som tungt antennelig materiale av Statens byggetekniske etat.

Om bolig, allergi og overfølsomhet


 

Aktiv og passiv røyking

Røyking er det største inneklimaproblemet der røyking forekommer. På grunnlag av amerikanske beregninger omsatt til norske forhold regner vi at passiv røyking årlig kan være årsak til 1000 tilfelle av for tidlig død i Norge, kun forbigått av "aktiv røyking (7 500/år) og alkohol (1 700/år). Tobakkskaderådet regner imidlertid med lavere tall for passiv røyking; 300-500/år. Astmatikere er særlig sterkt utsatt for passiv røyking. Kombinert med å bo i hjem med fuktproblemer gir det særlig markert økning i forekomst av astma og allergi hos barn - opp til fleredobling. Det er beregnet at 20-30% av astma hos barn kan tilskrives passiv røyking som årsak, i tillegg kommer forverrelse hos de som har utviklet astma av andre årsaker. Det er særlig mors røyking i og etter svangerskapet som innvirker på barns helse. Norge er det landet i Vest-Europa som har høyest røykefrekvens. Særlig for unge har det vært en økning de senere år. Siden det nå særlig er yngre kvinner som begynner å røyke er dette et svært alvorlig folkehelseproblem. Stor innsats må gjøres for å støtte fremtidige foreldre - særlig mødre - i å slutte å røyke.

Aktiv røyking medfører:


- økt risiko for lungekreft, annen kreft og andre lungelidelser
- økt risiko for hjertekarsykdommer og tidligere aldring, bl.a. med tidligere aldersforandringer av hud, ansiktsrynker og tidligere overgangsalder hos kvinner med økt risiko for å utvikle beinskjørhet (osteoprose).

Passiv røyking medfører:


- lavere fødselsvekt og økt IgE (immunglobulin E) i blodet hos nyfødte av røykende mødre som igjen gir økt risiko for senere allergiutvikling
- nedsatt lungefunksjon hos barn
- opp til mange ganger økt forekomst av alle former for luftveisinfeksjoner hos barn (og voksne) inkludert forkjølelser, bihule-, mellomøre-, halsbetennelse, bronkitt og lungebetennelse
- økt risiko for utvikling av allergi og astma hos barn
- forverring av allergi og astma hos barn og voksne
- økt risiko og dødelighet for hjerte- og karsykdommer
- økt risiko og dødelighet for kronisk obstruktiv lungesykdom (astma, bronkitt, astmatisk bronkitt og emfysem)
- økt risiko og dødelighet for lungekreft og en rekke andre kreftformer
- økte plager med opplevelse av "tørr luft"


 

Annen innendørs forurensning


I en bolig er det især husstøvmidd, insekter, dyreflass og sporer fra mugg og bakterier som kan gi allergi.

Irriterende stoffer i maling, byggematerialer og tobakksrøyk kan gi allergilignende symptomer og nedsette motstandskraften.

Dårlig renhold - kombinert med mange støvkilder og materialer som binder, lagrer og omsetter forurensning - forverrer innemiljøet.

Fra fukt- og råteskader kan det spaltes av irriterende kjemikalier. Mugg- og bakterievekst kan ved siden av allergenene i form av sporer også avgasse irriterende og illeluktende stoffer, i noen tilfelle kan fuktskader også medføre dannelse av sterke giftstoffer.

Mange undersøkelser har vist at beboere av boliger med fuktproblemer og mugg har opp til mange ganger høyere risiko for å få luftveisinfeksjoner, allergi og overfølsomhet og en rekke andre helseplager sammenlignet med beboere av boliger uten fuktproblemer.

Det er derfor viktig å:

- unngå fuktighet som fremmer vekst av mugg, bakterier, insekter og midd
- unngå støv og støvende aktiviteter
- innrede boligen slik at den er lett å holde ren
- unngå materialer som avgir irriterende stoffer og lukt
- ventilere (lufte ut) tilstrekkelig, ikke minst for å lufte ut all den fuktigheten som produseres inne

Ved bygging av bolig, kjøp av ferdig bolig eller sanering, skal en være oppmerksom på:


- boligens plassering
- boligens konstruksjon
- bruken av materialer- inventar som møbler, gardiner, tepper og faste installasjoner
- aktiviteter i boligen, slik som lek, matlaging og tobakksrøyking
- rengjøringsmuligheter- boligens oppvarming
- boligens ventilasjon
Det som er viktig å ta hensyn til, varierer fra person til person.

Før boligen velges

- er det derfor viktig å få undersøkt hvilke allergener og miljøfaktorer som gir mest plager og som først og fremst skal unngås.
Byggeforskriftene gir regler om hvordan en bolig skal utformes, men likevel skal det her gjøres oppmerksom på noen viktige forhold.


 

Beliggenhet

Boligens beliggenhet i forhold til allergenkilder eller stoffer som irriterer luftveiene, kan spille stor rolle for graden av plager. Unngå i størst mulig grad nærhet til sterkt trafikkert vei.

Boligen skal ligge tørt


Velg høy beliggenhet og unngå områder med oppfylt grunn. Vær nøye med dreneringen inn mot huset. Man bør i størst mulig grad unngå forurensning fra bileksos og gatestøv og andre ytre kilder til slimhinneirriterende og illeluktende forurensning.
For den som har alvorlig astma og tåler anstrengelser dårlig, bør det være heis. Da vinden i pollensesongen særlig kommer fra vest, kan det være en fordel at boligen ligger vest for skoger eller marker som avgir pollen.
Plantene i hagen bør ikke gi mørke og fuktige områder opp mot husveggene.
Unngå blomsterbed og blomsterjord med direkte kontakt mot yttervegg. Vekster som avgir pollen, bør ikke plasseres i nærheten av vinduer.


 

Utførelse


Byggeteknisk skiller ikke en bolig for allergikere seg fra en bolig for andre. Det er likevel av særlig betydning at det ikke er risiko for at det oppstår fuktighet.

- Unngå flate hustak, de lekker før eller senere
- Vær kritisk til takvinduer som kan øke risiko for lekkasjer
- Ta godt vare på bygget og byggematerialene gjennom hele byggeprosessen slik at det ikke blir bygget fuktighet og unødig forurensning inn i bygget
- Betongkonstruksjoner skal vannes i en måned for å normalisere pH og unngå innebygging av alkaliske miljø som senere kan skape problemer i kombinasjon med fuktighet og andre materialer
- Vær oppmerksom på at betong og enkelte andre byggematerialer og produkter trenger en viss tid for å herde tilstrekkelig, for betongkonstruksjoner er det særlig viktig å kreve fuktighetsmåling før de bygges inn bak diffusjonstette overflater
- Vær nøye med å isolere forskriftmessig, det må ikke være huller i isoleringen (kuldebroer) som gir kalde områder hvor det kan dannes kondens, og dermed vekstbetingelser for muggsopp. Selv små sprekker i varmeisoleringen kan danne en kuldebro. Kuldebroer kan også oppstå hvis det i isoleringen ligger materialer som leder varmen godt. F.eks. kan gjennomføring av metallrør gi kondensproblemer på steder hvor de passerer den varme siden av veggen.
- Kaldtvannsrør skal være isolert. Det bør være et fuktighetsstansende lag på den varmeste siden av isoleringen, dvs. imot rommet.
- Nøyaktig utførelse av det fuktsperrende skikt er viktig, våtrom og tak er særlig utsatt ved lekkasjer i fuktsperren.
- Mange hus blir etterisolert. Hvis dette gjøres feil, kan man få dårligere forhold enn før isoleringen. Det fuktighets stansende lag på den varme siden av isoleringen kan være viktig, særlig i tak og på våtrom. Hvis et eldre hus tettes uten at det samtidig sørges for bedre ventilasjon, vil det bli stigende fuktighet og fuktproblemer. Det er bare utlufting som hjelper på dette.
- Nye hus og særlig hus av betong skal luftes grundig det første året for at byggefuktigheten skal bli borte. La gjerne huset stå tomt de første uken med temperatur opp mot 30?C for å få gjort unna det meste av herdeprosessene og avgassingen før innflytting og opphold i huset.
- Kjellere skal være både varme- og fuktighetsisolerte, og holdes tørre. Terrenget langs kjellerens vegger bør ha fall bort fra bygget, slik at overflatevann dreneres bort. Nedløpsrør ledes direkte til kloakksystemet. Dreneringsrøret langs huset skal kunne dreneres og gjennomskylles. Vær særlig kritisk til beboelse i sokkeletasje og risiko for fukt.
- Dersom det ikke velges kjeller, bør det i det minste være en krypkjeller. Andre konstruksjoner (dekke direkte på terrenget) gir større risiko for fuktighetsproblemer. Krypkjellere må være tørre og ha god utlufting for å unngå fuktproblemer og muggdannelse.

Byggematerialer


I boligen til en allergiker må det særlig legges vekt på at gulv-, vegg- og takmaterialene skal være lette å rengjøre. Likeledes skal de ikke støve - eller på annen måte avgi irriterende stoffer.

- Bruk ikke faste teppegulv
- Bruk først og fremst tradisjonelle høykvalitets byggematerialer som gjennom lang tids bruk har vist at de ikke gir problemer.
- Kreosot skal aldri brukes inne. Det skal heller ikke brukes ute i miljø der barn eller andre lett kommer i direkte kontakt med overflatene. Kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer og kan i kombinasjon med solstråler raskt gi kraftige forbrenninger på hud. Det kan - særlig under direkte solvarme - avgi ubehagelig og irriterende lukt i mange år etter at overflaten ble impregnert.
- Alternativ til syntetiske produkter er strie - naturstrie og syntetstrie, lin, viskose, silke, ull og bomull. Glassull og steinull (MMMF = man-made-mineral-fibers) gir ikke problemer dersom de ligger tørt og godt forseglet slik at det ikke kan bli fuktet eller avgir fibre til innemiljøet. Polyester, Dacron og polyeten er eksempler på miljøvennlige syntetprodukter. ? Bruk ikke materialer/kjemikalier inne i boligen som er beregnet for utendørs bruk, som trykkimpregnert tre eller trebeskyttelses midler. Trykkimpregnert tre kan avgi gasser i mange år. Trykkimpregnert tre skal ikke brennes fordi det kan dannes sterkt giftig røyk og aske.
- Velg ikke overflater av materialer som kan samle støv, og som er vanskelige å rengjøre - velg heller, så vidt som mulig, vaskbare overflater.
- Gulvet skal også være vaskbare overflater - nok en grunn til å unngå faste tepper - og uten sprekker som samler støv og skitt.
- Velg ikke kledningsmaterialer som kan avgi formaldehyd ("formalin") eller andre irriterende gasser. Kryssfinér og bygningsplater inneholder ofte lim som kan avgi formaldehyd. Hvis plater må anvendes, bør det brukes produkter som garanteres å avgi bare mindre mengder av dette. Bruk av fuktighet - for eksempel vannbasert maling - direkte på limholdige bygningsplater - kan gi økt avspaltning av formaldehyd. Leverandør av bygningsplater bør levere med bruksanvisning som angir korrekt lagring og håndtering og eventuelle konsekvenser som kan oppstå ved feilbruk.
- Trefiberplater (huntonplater og huntonitt) avgir normalt ikke mer formaldehyd enn vanlig tre.
- Gipsplater avgir ikke gasser.
- Fersk furu som er tørket med dagens raske metoder kan gi betydelig avgassing de første årene, men blir bra når den har herdet lenge nok. Fersk gran gir betydelig mindre avgassing. ? Enkelte importerte tresorter kan fremkalle allergiske sykdommer.
- Unngå kjøkken- og baderomsarmatur, dørhåndtak o.l. med krom eller nikkel, som kan gi kontakteksem.
- Godt byggrenhold gjennom byggeprosessen og første gangs rengjøring av en ny bolig / nytt bygg er viktig - det ligger alltid "usynlig" støv og partikler igjen etter en byggeprosess.

Oppvarming

 
Boligen skal varmes opp på en slik måte at lukt, støv og gasser unngås. Har boligen eget fyrrom, må det ikke være direkte forbindelse mellom dette og husets oppholdsrom.

Elektriske panelovner

- med glødende varmetråd eller vifteovner hvor støv og gasser passerer, bør ikke brukes. Støv og annen forurensning kan spaltes til mer helseskadelige produkter ved direkte kontakt med høye overflatetemperaturer.
Eksperimenter har vist at eksponering for ovn med høy overflatetemperatur kunne gi målbart redusert lungefunksjon hos forsøkspersoner.

Ved bruk av olje- eller parafinkamin og annen fyring


- er det viktig med god trekk. Unngå tilbakeslag eller undertrykk som kan gi parafin- eller oljelukt eller avgasser inn i huset. For mange kan det være sterkt irriterende. Tilbakeslag kan for eksempel forekomme ved bruk av kraftige avtrekksvifter som kjøkkenavtrekk.

Vær skeptisk til forbrenningsovner som avgir avgasser direkte til innelufta. Be om dokumentasjon for at det ikke dannes nitrogenoksider eller andre skadelige avgasser.

Kakkelovner

- med lav overflatetemperatur gir behagelig varme uten "sviing". Vær forsiktig ved lagring av ved inne på grunn av risiko for vekst av muggsopp. Risikoen blir særlig stor dersom veden ikke har vært tørket og lagret riktig.

Radiatorer

- skal lett kunne rengjøres på begge sider, og helst være uten ribber - også av hensyn til rengjøringen. I nye svenske allergihus er det utviklet radiatorer som kan svinges frem fra veggen for å kunne rengjøre baksiden.

Varmluftanlegg frarådes


- ved tilførsel av forvarmet friskluft gjennom ventilasjonsanlegg tilrås bruk av varmebatteri med lav overflatetemperatur. Tillufts- og inneluftstemperaturen bør i fyringssesongen holdes lavere enn 22°C. Mest mulig av varmen bør komme som overflatevarme/strålevarme fra gulv og vegger, helst ikke fra tak.

Inneluften bør vinterstid være relativt tørr ved minusgrader ute, det vil si godt under 40% relativ fuktighet. Lav temperatur og tørr luft reduserer muligheten for vekst av husstøvmidd og for kondens og muggdannelse på utsatte deler av bygningskonstruksjonen.

Gulvvarme

- med lav overflatetemperatur over stort gulvareal er behagelig, det forebygger fuktproblemer på gulvet og gjør livsforholdene for husstøvmidd vanskeligere. Elektriske kabler i gulvet kan være en god løsning. Elektriske og magnetiske felt fra gulvvarme representerer ikke noen helserisiko av betydning og reduseres ytterligere når de legges riktig.

Men vær oppmerksom på at tildekking av et slikt gulv, f.eks. i barnehagen, med madrasser eller annet isolerende materiale kan medføre svært høye temperaturer i gulvet som kan medføre uheldig avgassing fra belegg, bonevoks, rengjøringsmidler og lignende.

Vannbåren gulvvarme

Best er vannbåren gulvvarme som ikke gir slike problemer. Det gir også mulighet for tilkobling til varmepumpe. Fare for vannlekkasjer må selvfølgelig være 100% utelukket.

Ventilasjon


Ventilasjonens betydning - dagens realiteter
Studier fra Sverige bekrefter at
- Boligventilasjon har stor betydning for folkehelsen.
- Boligens ventilasjon - både totalt og for det enkelte soverom - har vesentlig sammenheng med forekomst av husstøvmidd. Dermed har lav ventilasjon også sterk sammenheng med økt risiko for allergi mot husstøvmidd (astma).
- Forekomst av husstøvmidd er i Sverige vesentlig hyppigere i eneboliger sammenlignet med flerbolighus og betydelig hyppigere i en-plans bolighus sammenlignet med fler- plans fler-bolighus.

I "ELIB" - den riksrepresentative undersøkelsen av inneklima i svenske boliger er det påvist at den svenske normen for total ventilasjon (0,35 l/s/m2) ble ikke oppfylt i 4 av 5 eneboliger og i halvparten av flerbolighusene.
Ved funksjonskontroll ble det funnet at 40% av ventilasjonssystemene ikke leverte de fastsatte luftmengder.
Vanlig forekommende feil var nedsmussing og mangel på driftsinstruks.
Årsakene var i første rekke fusk, energisparing og forurensning. Ventilasjonssystemer fungerer ofte dårlig - også i nye bygg. Den "menneskelige faktorer" har stor betydning. Som ved all annen byggdimensjonering synes det å være behov for en sikkerhetsmargin som i dette tilfelle kan oppnås ved å kombinere mekanisk ventilasjon med naturlig ventilasjon.

Ventilasjon - anbefalinger


- Grundig utlufting betyr gjennomlufting og dermed stort luftskifte. Luft grundig ut minst to ganger daglig. Enhver bygning skal kunne ventileres slik at fuktighet som oppstår i huset, blir borte - den skal fjernes for å unngå gode vekstforhold for husstøvmidd og muggsopp.
- Byggeforskriftene stiller krav til ventilasjon av toalett, bad og kjøkken. Dessuten kreves det at vinduer skal kunne åpnes, og dermed brukes til utlufting.
- I kjøkken, toalett og bad bør det være mekanisk utsuging av luften. I kjøkkenet bør utsugingen skje gjennom en damphette.
- Vær nøye med at soverommet får tilstrekkelig ventilasjon. Der soverom ligger i andre etasje er det viktig at rommet ikke blir avtrekk for den øvrige del av huset. Luft derfor rommet med døren lukket.
- Tørking av tøy bør skje utenfor boligen. Tørketromler eller tørkeskap skal ventileres direkte ut til det fri. Tørketromler uten kondensering produserer store mengder fuktighet, store fuktskader har oppstått der ventilasjonen er ført inn i luftekanaler for naturlig oppdrift og som raskt er blitt oppfylt av fuktig lo.
- Nye hus bygges tette for å spare på energi til oppvarming. Tette boliger må i særlig grad sikres ventilasjon, både av hensyn til fuktighet og av hensyn til forurensning fra maling, materialer, rengjørings- og vedlikeholdsmidler, matlaging og andre aktiviteter.
- Det er ikke praktisk mulig å ventilere tilstrekkelig til at det kan røykes inne uten at det oppstår uakseptabelt høy forurensning i romlufta.
- Nye og nyoppussede boliger bør stå oppvarmet og under utlufting en tid før innflytting for å påskynde herdeprosesser og avgassing.
- Mekaniske ventilasjonsanlegg kan være med på å sikre gode forhold, under forutsetning av at de drives, renholdes og vedlikeholdes forsvarlig - kanalene må kunne inspiseres og renses. Alle komponenter av klimainstallasjonene må være lett tilgjengelig for inspeksjon, renhold og annet vedlikehold. Inntaksdelen må være godt skjermet mot fukt og forurensning. Filterne må ikke kunne bli våte.
- Resirkulasjon ("omluft") - dvs. at utsuget luft brukes om igjen - bør ikke forekomme.
- Effektive ventilasjonsanlegg - med finfiltre - kan sikre at det ikke blir for høy fuktighet, og at den luften som blåses inn, er renset for urenheter som f.eks. pollen.
- For å kontrollere at fuktigheten ikke er for høy, kan man benytte et hygrometer. Fuktigheten bør helst ikke være over 40 % om vinteren, og 60 - 65 % om sommeren. Det er normalt - og ønskelig - at fuktigheten om vinteren er 20 - 30 %. Mange hygrometer viser dessverre ofte feil verdi dersom de ikke behandles riktig. Det er bedre å senke temperaturen i rommet noe, enn å tilføre ekstra fuktighet.
- Mekaniske ventilasjonsanlegg som ikke vedlikeholdes forsvarlig kan etter hvert medføre forurensninger som kan gjøre lufta dårligere enn den ville vært uten ventilasjonsanlegg. Erfaringene viser at slike installasjoner i foruroligende høy grad ikke vedlikeholdes og drives forsvarlig - heller ikke hos såkalte profesjonelle eiere.
- Filtrene skal skiftes før de selv begynner å forurense og vedlikeholdes slik at luft passerer uten å gå gjennom det.
- I boliger skal dessuten støynivå fra vifteanlegg være så lavt som mulig. Vi vet lite om hvilke effekter helkontinuerlig eksponering for infralyd kan medføre når man utsettes for den 24 timer i døgnet året rundt.

Innredning

 

Skap

- Kjøkkenelementer og senger bør ikke avgi sjenerende stoffer, som f.eks. formaldehyd.
- Skap og kjøkkenelementer som settes direkte mot nyoppført mur eller betongvegg, vil bli utsatt for høy fuktighet og avgi mer formaldehyd enn normalt, inntil veggen er tørr (etter ca. 1 år). Skap og innredninger mot yttervegger kan medføre uventilerte bygningstekniske hulrom som er særlig sårbare for fukt og kondens. Særlig på kjøkken og våtrom kan det skape problemer.
- Skap og kjøkkeninnredning bør føres til tak for å unngå støvfeller. Åpne bokhyller er vanskelig å holde rene, overvei å bruke bokskap.

Senger

- Senger av platematerialer avgir på grunn av kroppsvarme mer formaldehyd enn f.eks. frittstående garderobeskap av samme størrelse.
- Det bør være luft under madrassen - bruk derfor lamellbunn. Sengetøyet bør ikke være strykefritt (antikrøllbehandlet) eller farget dersom det kan avgi formaldehyd eller andre irriterende og sensibiliserende stoffer. Dyner og puter skal være uten fjær og dun. Luft sengetøyet regelmessig.

På soverom


For sterkt overfølsomme astmatikere bør det ikke lagres tekstiler. Møblering og innredning bør være så enkel som mulig. Unngå overmøblering som gjør rengjøringen tungvint.

Møblene


- Møblene bør være enkle og lette å holde rene. Unngå store, stoppede møbler. Innholdet i polstringen kan avgi støv dersom polstringen er av annet materiale enn kunststoff, i fuktig miljø kan de infiseres av husstøvmidd. Gamle møbler kan innholde hestehår som er sterke allergener.

Møbler bør anbringes slik at det kan gjøres rent under og bak dem. På den måten unngås det også at det blir fuktighet bak møbler mot yttervegger. Fuktighet kan oppstå dersom kalde flater på dårlig isolert yttervegg blir dårlig ventilert med inneluft som inneholder tilstrekkelig fuktighet til at nedkjøling medfører kondens. Problemet vil ikke oppstå med godt isolerte vegger og god ventilasjon. Pass særlig på bak skapinnredninger og i sokler under innredninger mot yttervegger i våtrom.

Gardiner


- Gardiner med kraftig strukturvev bør unngås. Bruk helst bomull, da syntetiske stoffer blir statisk elektriske og samler støv. Rullegardiner kan gjerne benyttes.

Tapeter

Tapeter av tekstiler eller annet materiale som samler støv bør unngås.


 

Teppegulv og forurensning av innemiljø


Støvkilde
- Slitasje med nedbrytning og oppbrekning av tekstilfibre. Lagringseffekt (depot- eller "sink"- effekt) for
- Kjemiske stoffer, damper, gasser, lukt
- Støv og partikler
Allergener (dyreflass, middrester, pollen, matrester osv)

Oppvekstmedium

 
Oppvekstmedium for midd, mugg og bakterier dersom det er tilgang på fuktighet - forverres ved høy temperatur.

Rengjøringsmetoder og -midler som forurenser
- Støvsuging/"blåsing" som forurenser inneluft
- "Fuktning" kan øke mikrobiologisk aktivitet
- "Sjamponering" kan tilføre irriterende kjemikalier

Statisk elektrisitet


- Avhengig av materialbruk.

"Kjemi"

- Avgassing av diverse kjemikalier i forbindelse med nylegging ("nybyggproblem").
Ulike uheldige effekter av tekstile gulv.

Tepper

 
- Tepper bør ikke være faste. De skal kunne renses eller bankes regelmessig, og må derfor være lette å håndtere. Det bør ikke være tepper i soverom. Luven på faste tepper kan være limt til bunnmaterialet - dette vil i noen tilfelle være årsak til avgivelse av sjenerende gasser. Konstruksjonen av teppet bør være slik at det er lettest mulig å holde rent.
Selv om det er lett å få tepper til å se rene ut - har undersøkelser vist at det er mye vanskeligere - for ikke å si umulig - å fjerne all tilført forurensning.
Bli ikke lurt av udokumenterte markedsfremstøt og påstander fra kommersielle teppeinteresser om at tekstilgulv kan gi sunt innemiljø!

Planter

 
- Plater er en del av innredningen i mange hjem. Ta hensyn til kjente allergier - det skal spesielt ikke tas inn allergene planter og dyrkes frem rakler av hassel or eller bjerk inne. Mange er sensibilisert mot benjaminfiken og julestjerne. Dette gjelder også kontaktallergi (f.eks. overfor planter som storblomstret primula, Kristi tornekrone, nerium). For sikkerhets skyld bør det velges ikke-blomstrende planter (dvs. uten pollen).For de som har sterkt hyperreaktive slimhinner og luftveier kan planter med sterk duft gi plager og slike planter bør derfor unngås.
- Vær oppmerksom på at jorden rundt plantene - også rent grønne - kan inneholde muggsopp, særlig ved overflaten. I forbindelse med vanning kan det spres sporer fra muggsopp. Unngå synlig muggvekst, skift eventuelt blomsterjorda. Vann helst blomstene når allergikeren ikke er hjemme, luft godt etterpå.

Rengjøring


Hyppig rengjøring er nødvendig. Planlegg innredning og overflater som gjør renholdet enkelt. Unngå store tepper, mange møbler, pyntegjenstander og materialer som samler støv. Sørg for lukkede, men ventilerte oppbevaringssteder for tøy, leketøy, bøker o.l.

- Dyr må unngås i hjem med allergikere. Foruten at dyreflass i seg selv kan være allergifremkallende, kan dyrene virvle opp støv og bringe andre allergener med inn fra utemiljøet.
- Akvarier kan medføre fuktighet, fiskefôr kan være allergent.
- Vær oppmerksom på oppbevaringsstedene i boligen, dvs. kjeller, loft og garasje - gjør jevnlig rent også på slike steder.
- Undersøk hva som oppbevares av rengjøringsmidler, materialer, gammel frukt, poteter, og så videre som kan gi opphav til lukt og oppvekst av muggsopp.

Selve rengjøringen skal så vidt mulig omfatte støvsuging av gulv, møbler og senger, vask av gulv og avtørring av vegger, paneler, karmer og møbler. "Våt" støvtørring er å foretrekke - med klut oppvridd i vann, feiing og børsting virvler opp støv.

I dag er det imidlertid tilgjengelig ulike tørre og fuktige moppemetoder som kan gi et godt resultat når overflaten ikke er uvanlig sterkt forurenset. Bruk av oljemopp har vist gode resultater.

- Sørg for utlufting som fjerner vanndamp fra gulvvasken raskt.
- Bak rullegardiner i soveværelser kommer det gjerne dugg på rutene om høsten og vinteren. Sørg for å tørke det av eller la være å bruke rullegardinene når det er kaldt. Dugg eller kondens på vindusruter kan være et signal om risiko for kondens i bygningskonstruksjonen - er ventilasjonen god nok?

Når det gjelder klesvask, bør man huske på at hvis et familiemedlem på arbeidsstedet kommer i kontakt med allergener eller irritanter - skal ikke arbeidstøyet vaskes sammen med andre klær. Helst bør vedkommende skifte klær og dusje på arbeidsstedet.

Unngå å henge tøy til tørk utendørs når pollenkonsentrasjonen i luften er stor.

Husk også at...
Allergifremkallende eller lokalirriterende elementer i et boligmiljø ikke utelukkende skyldes bygge- og innredningsmaterialer, overflatebehandling, husstøv, dyrehår, fuktighet, matos, rengjøringsmidler, planter, pollen forurensning utenfra osv.

Vær også forsiktig med f.eks. hudpleiemidler og kosmetikk med sterk lukt, som hårspray, parfyme og deodoranter. I det hele tatt - alt som lukter sterkt.