Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Har barnet mitt astma?

Fakta om kols

No image
bag Dato publisert: Sist oppdatert:
Beregninger fra 2018 viser at rundt 150.000 personer har kols i Norge. Det antas at mange av disse ikke vet at de er syke. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er kols den sykdommen som øker raskest i verden, og innen 2030 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.

Hva er kols?

Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) blir ofte brukt som en fellesbetegnelse på kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem. Sykdommen kjennetegnes ved at luftveiene er blitt varig «trange», slik at det er tungt å puste. Dette fører til økt pustearbeid og opplevelse av åndenød. Typiske symptomer er tung pust, hoste og oppspytt av slim. I en tidlig fase av sykdomsutviklingen vil du ofte ikke merke disse symptomene.

Ved fysisk aktivitet blir personer med kols tungpustet. Ved mer alvorlige tilstander vil det være tungt å puste også i hvile.

Du kan laste ned vår informasjonsbrosjyre om kols her >>

Forekomst og årsaker

Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at rundt 150.000 nordmenn over 40 år har kols. Mange av disse er udiagnostiserte, og vet ikke at de har sykdommen. Andelen syke øker kraftig med alderen. Fordi levealderen i Norge stadig øker, også blant personer med kols, vil antallet mennesker som lever med kols være høyt også i årene fremover. Samtidig har røyking blitt mindre vanlig her til lands, noe som på sikt vil kunne redusere antallet nye tilfeller av kols.

Kols er først og fremst et resultat av at luftveiene i mange år har vært utsatt for irriterende stoffer som tobakksrøyk eller industriforurensning. Forskning viser imidlertid at sykdommen også kan være arvelig betinget.

Tobakksrøyking er den viktigste enkeltårsaken til sykdommen, og forklarer to av tre tilfeller av kols i Norge. På verdensbasis anslås det at cirka 95 prosent av personer med kols er røykere, og ofte har de røykt daglig i mer enn 20 år.

Seks til åtte prosent av dem som har sykdommen har aldri røkt, og minst 15 prosent av tilfellene ville ikke ha forekommet om det ikke var for påvirkning (eksponering) i arbeidslivet. Mennesker som har yrker hvor de eksponeres for ulike blandlinger av støv, røyk, gass og damp kan utvikle kols. Det gjelder for eksempel landbruket, bygg- og anleggsbransjen, tekstilindustrien, smelteverkindustrien, næringsmiddelindustrien, møbelsnekkere og sprøytemalere.

Du kan lese mer om kols og yrkessykdom her >>

Nyere forskning viser at du kan ha tre ganger så stor sjanse for å få kols som voksen dersom du har hatt astma som barn, enn om du hadde røkt daglig og ikke hatt astma.

Les mer om studien her >>

Kvinner og kols

Kvinner rammes av kols i økende grad. Dette kan skyldes at det var langt færre kvinner enn menn som røyket i Norge før, frem til slutten av 60-tallet. I senere år har kvinner "tatt igjen" menns røykevaner, slik at det ikke lenger er noen store kjønnsforskjeller hva gjelder røyking. 

Fordi kvinner gjennomsnittlig begynte å røyke senere enn menn, og kols-risikoen også øker med alderen, er det mange kvinner som først nå har nådd en alder der de har økt risiko for å utvikle kols. Andelen røykere i Norge synker nå både blant menn og kvinner, men det antas fortsatt at skader fra tidligere røyking er en stor del av forklaringen på hvorfor forekomsten av kols øker blant kvinner. Det er også mye som tyder på at kvinner utvikler kols av røyking lettere enn menn.

Du kan lære mer om kvinner og kols i denne informasjonsvideoen produsert av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF): 

Klikk her for å se flere informasjonsvideoer om kols på vår YouTube-kanal >>

Diagnostisering av kols

Kols utvikles over tid, og det kan ta 30–40 år før de første symptomene melder seg. Betennelsen i luftveiene fører til forsnevring og arrdannelse som ikke kan ses på vanlig røntgen. Kols kan enkelt påvises ved å måle lungefunksjonen (spirometri) hos lege. Jo tidligere kols oppdages, jo bedre er mulighetene for å ta kontroll over sykdommen og påvirke sykdomsforløpet i positiv retning.

Du kan lese mer om spirometri her >>

Intensiteten av symptomer ved kols kan variere. Noen har sykdommen i lett grad uten å være særlig hemmet i sin livsutfoldelse, mens andre er invalidisert og må ha kontinuerlig tilførsel av oksygen. Kols deles derfor inn i fire alvorlighetsgrader, basert på GOLD-klassifisering stadium 1-4 (Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease).

Graden av sykdom bestemmes ut fra symptomer og lungefunksjonstester (spirometrimålinger). Forventet lungekapasitet er verdier satt hos lungefriske mennesker ut fra alder, kjønn, kroppshøyde og etnisitet.

Stadium 1 er mild kols. Det kjennetegnes vanligvis, men ikke alltid, med kronisk hoste og slim fra lungene. Under 80 prosent av forventet lungekapasitet.

Stadium 2 er moderat kols. Det kjennetegnes med økende symptomer og ofte tung pust ved anstrengelse. Mellom 50-79 prosent av forventet lungekapasitet.

Stadium 3 er alvorlig kols. Episoder med akutte forverringer som har innvirkning på livskvaliteten er vanlig. Mellom 30–49 prosent av forventet lungekapasitet.

Stadium 4 er svært alvorlig kols. Ved dette stadiet er livskvaliteten svært redusert, og forverringer kan være livstruende. Under 30 prosent av forventet lungekapasitet.

Episoder med akutte forverringer av kols (eksaserbasjoner) kan blant annet utløses av en infeksjon, og gir hoste og pustebesvær. Dette varer i cirka en uke hvis personen har en mild form for kols, eller i flere uker ved mer alvorlige former for kols. Ved alvorlig kols påvirkes allmennhelsen kraftig og livskvaliteten reduseres dramatisk. Det gjør at det blir nesten umulig å utføre daglige aktiviteter. Kolsforverring kan føre til innleggelse på sykehus. 

Hva skjer i luftveiene ved kols?

  • Økt mengde slim i bronkiene
  • Betennelsesforandringer (inflammasjon) i slimhinnen.
  • Spasme (sammentrekning) i muskulaturen rundt bronkiene.
  • Ødelagt støttevev for små og store luftveier. Ved kols vil man se at støttevevet rundt bronkiene blir skadet og etter hvert ødelagt. Dette innebærer at luftrørsgrenene har en tendens til å falle sammen når man puster ut.

Her er en illustrasjon av et luftrør i lungen. Det øverste bildet viser en normal utgave. Nedenfor har luftrøret et fortykket bindevev som gjør det trangere, hvilket er typisk ved kols. I tillegg er «bardunene» (fjærene) som skal holde luftveiene åpne blitt slakkere, slik at de lettere klapper sammen ved utpust.

Her er samme illustrasjon med den normale utgaven øverst. Nedenfor har luftrøret et fortykket bindevev som gjør det trangere med svekkede barduner, som er typisk ved kols. I tillegg er det mye slim, som en del kolspasienter kan få. Slimet gjør passasjen trangere, og bidrar til hoste og at det blir enda tyngre å puste.

Forskjellen mellom astma og kols

Symptomene på kols kan ligne symptomene på astma, og det kan være vanskelig å skille mellom de to diagnosene. Ved astma oppstår symptomene anfallsvis. Ved kols kommer symptomene gradvis, med mindre variasjon enn ved astma. Hos en person med astma vil lungefunksjonen være normal mellom anfallene, i motsetning til ved kols der lungefunksjonen reduseres gradvis over tid.

I noen tilfeller kan en person ha både kols og astma.

Les mer om astma her >>

Behandling av kols

Røykeslutt er det mest effektive tiltaket for å minske risikoen for utvikling av kols, og for å bremse forverringen av sykdommen dersom du allerede har fått diagnosen.

Fysisk trening har vist seg å ha god effekt på utholdenhet og opplevelse av pustebesvær. Dessuten bedrer det livskvaliteten. Opplæring er også viktig for å øke kunnskapen om kols, slik at du bedre kan mestre sykdommen gjennom riktig medisinering.

Les mer om behandling av kols her >>