Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Pollenvarsel

Bjørkeskogens utbredelse - et pollenproblem

Dato publisert: Sist oppdatert:
Bjørk er det treslaget som øker mest i Norge, og mer enn i nabolandene Sverige og Finland. Gjengroing av tidligere beitemark og mindre hogst kan forklare en fordobling av bjørkeskogen i løpet av få tiår. Bjørkeskogen i Norge teller i dag tre milliarder trær.

Tekstog foto: Nina Brun

Bjørkeskogen i Norge teller i dag tre milliarder trær. Det er registret en fordobling av volumet i løpet av få tiår.

Bjørkeskogen i Norge teller i dag tre milliarder trær. Det er registret en fordobling av volumet i løpet av få tiår. Mens det i 1984 var 59 millioner kubikkmeter bjørkeskog i Norge, var det 109 millioner kubikkmeter i 2002. Det er en fordobling av volumet i løpet av 20 år, viser den siste landskogsstakseringen fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS).

– Økningen forklares med at det i dag hogges betydelig mindre skog til ved- og industribruk, samtidig som vi opplever gjengroing av tidligere beitemark på grunn av omlegging og nedlegging i landbruket, sier professor Kåre Hobbelstad i NIJOS.

Der storfe og sauer tidligere ble sluppet på beite i utmarka og nyskudd holdt i sjakk, foregår det nå en omfattende gjenvoksning. Bjørka viser seg å være en svært sterk konkurrent i denne suksesjonen.

– Vi registrerer også at løvskogen med bjørka i front kryper oppover fjellsidene, noe som også har sammenheng med klimaendringer, sier Hobbelstad.

Mens man i Norge hogger kun 40 prosent av skogstilveksten, hogges opp til 80 prosent av skogen i Sverige og Finland

– Sammenlignet med Sverige og Finland foregår betydelig mindre avvirkning av skog til industri i Norge. Mens man i Sverge har satset stort på bioenergi ved hjelp av trevirke, og da særlig bjørk, ligger vi så vidt i startgropa på området, forklarer Hobbelstad.

Ved siste landsskogstaksering ble det i Norge registrert nærmere tre milliarder bjørketrær med diameter på over 5 cm.

Landbruks- og matdepartementet har i en tilleggsproposisjon for Statsbudsjettet 2006 foreslått økt satsing på bioenergi og økte midler til skogkultur og skogplanting.


Endringer i kulturlandskapet

Å holde kulturlandskapet i hevd har vært og er en villet politikk fra landbruks- og miljøvernmyndigheter. Kulturlandskapet regnes som et sentralt element i en nasjonal kulturarv og er viktig for turistnæringen. Ulike kulturmarker gir dessuten næring til et stort biologisk mangfold av plantearter. Norge undertegnet konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold under FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro i 1992.

Likevel nedlegges over 3 000 bruk årlig, og i dag står 30 prosent av de artene som er typiske for kulturmarken i fare for å utryddes.

I forslag til statsbudsjett for 2006 slår Landbruksdepartementet fast at sikring av verdifulle landbruksareal og kulturlandskap skal være høyt politisk prioritet. Strategien er en halvering av årlige omdisponeringer av verdifulle jordressurser og forvaltning av verdifulle kulturlandskap innen 2010.

Videreføring av et nasjonalt miljøprogram for 2004 har videre som mål å sikre at kulturlandskap og verdifulle biotoper holdes i hevd. Et ledd i dette arbeidet er NIJOS’ kartlegging av skog og utmark i Norge.

–Aktiviteter knyttet til bevaring av kulturlandskap er lagt til fylkesmannens avdelinger, forklarer informasjonsrådgiver Heidi Eriksen i Landbruksdepartementet

–Sogn og Fjordane har nylig iverskatt prosjekt ”Opne landskap” som skal utvikle virkemidler for å hindre gjengroing av kulturlandskap. Prosjektet har i samarbeid med Statens vegvesen plukket ut åtte kommuner som i løpet av 2006 skal foreta utsiktsrydding gjennom å tynne ut skogvegetasjonen langs veistrekninger, forteller Eriksen.

Et pollenproblem

Bjørkas utbredelse utgjør et betydelig pollenproblem.

Samtidig som et biologisk mangfold av kulturmarkstyper er truet av gjengroing, representerer bjørkas fremmarsj, tellende totalt 3 milliarder bjørketrær, en utfordring for om lag 900 000 pollenallergikere i Norge.

– Som følge av bjørkas utbredelse og ny krattskog må vi forvente en økning i pollenproduksjonen per arealenhet, hvilket må anses som en uheldig utvikling for våre mange bjørkepollenallergikere, sier pollenanalytiker Hallvard Ramfjord i Norges Astma- og Allergiforbund.

– I løpet av de siste fem år har vi registrert en kraftig økning av mengden bjørkepollen, særlig på Østlandet. Spredningen er avhengig av vær og klimatiske forhold, men det er nærliggende å se økningen også i sammenheng med bjørkas fremmarsj.

I en tett bjørkebestand er det imidlertid et gjennomgående trekk at antallet rakler på trærne midt inne i skogen er vesentlig lavere enn på trærne i utkanten, noe som vil moderere økningen i pollenmengden noe, forklarer Ramfjord.

Fjernspredning via naboland


Bjørkepollen spres med vinden over store områder, gjerne ved godvær med stabile sør-østlige vinder. Pollenvarslene i Finland melder at 30 % av alt registrert bjørkepollen er importert via fjernspredning fra Russland. Fenomenet har fått betegnelsen ”Ryss-pollen”.

- I Russland og Estland ble det i Sovjet-perioden drevet flatehogst på barskogen over relativt store områder, mens etterfølgende nyplanting var høyst mangelfull. Resultatet er en betydelig økning i spredningen av bjørkepollen fra disse områdene, forklarer Ramfjord.

– Ved stabil sør-østlig vind vil vi merke spredningen også i Norge. I Trondheim har vi i år registrert bjørkepollen lenge før bjørkepollensesongen startet.

En betraktning får være at når menneskene først griper inn i og regulerer økosystemer i vinnings hensikt, har de også tatt på seg ansvaret for eventuelle konsekvenser av så vel virksomhet som opphør av virksomhet, avslutter Ramfjord.

Publisert Allergi i Praksis 2 - 2006, 2. juni 2006


Kilder:
- Fakta om skogen i Norge. Landskogstaksering 1925 – 2003. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. http:// www.nijos.no
- Landbruks- og matdepartementets budsjettforslag for 2006 -St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
- St.prp. nr. 1 (2005-2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Tilråding frå Landbruks- og matdepartementet av 23. september 2005
- Bryn A. Verdier i kulturlandskapet. Bondebladet 2004; nr. 28/29.