Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Vet du forskjellen på matallergi og overfølsomhet?

Anbefaler ikke bruk av luftfuktere av komforthensyn

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Helseproblemer ved fuktskader og feilaktig bruk av luftfuktere er så godt dokumentert at Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler å være svært tilbakeholdende med tilførsel av kunstig befuktning. Kjennes luften for tørr, bør man heller senke temperaturen og sørge for bedre luftskifte inne.

I nye og rehabiliterte bygg klages det ofte over innemiljøet og en følelse av «tørr luft». En slik følelse kan ha flere årsaker, og oppstår oftest som følge av en kombinasjon av lav relativ luftfuktighet, for høy romtemperatur eller høy lufthastighet i oppholdssonen. Kjemisk luftforurensninger og støv kan medvirke ytterligere. En vanlig måte å løse «problemet» på er å tilføre luften kunstig befuktning, men kan i mange tilfeller gjøre vondt verre.

Høy luftfuktighet på kontorer synes å kunne gi mer klager både på tung ufrisk luft og paradoksalt nok også på «tørr luft» ved den relativt høye temperatur som er vanlig innendørs hos oss, enn om vi lar fuktigheten være lav, også noe under 30%.

I boliger produseres det vanligvis fuktighet nok fra daglige aktiviteter, bortsett fra i ekstremt kalde perioder. Vi bør kunne akseptere at det i slike perioder er lav relativ luftfuktighet, fremfor å fukte ukritisk bare av komforthensyn med påfølgende risiko for helseproblemer og bygningsskader.

En samlet vurdering av forhold som risiko for infeksjoner fra forurensede luftfuktere, helseproblemer ved fuktskader, ønsker om å spare energi og liten sammenheng mellom symptomer og luftfuktighet for personer flest, gjør at man bør være meget tilbakeholdende med ekstra befuktning, skriver Finn Levy i siste utgave av Allergi Praksis.

Levy F. Luftfuktere og inneklima. Allergi i Praksis 2016; 2: 36–42, pdf >