Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Pollenvarsel

Behandling av luftveissymptom hos norske langrennsutøvere – sammenfatning av en rapport

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Legemiddelbehandling av astma hos norske langrennsutøvere er stort sett den samme som praktiseres i andre land, og i den grad den skiller seg, er ikke det på en måte som har betydning for den fysiske prestasjonsevnen, skriver Kjell Larsson i sin sammenfatning av den 191 siders lange rapporten fra det internasjonale utvalget som har kartlagt rutiner for behandling av luftveisbesvær hos norske langrennsutøvere.

Norges skiforbund nedsatte i 2016 et utvalg som skulle granske bruken av astmamedisin hos norske langrennsutøvere etter at det var fremkommet anklager om at man i Norge tilbød utøvere astmamedisin på vage indikasjoner, og at man også behandlet friske utøvere.

Utvalget ble sammensatt av medlemmer fra Finland, Sverige, Danmark og Norge med kompetase innen lungemedisin, idrettsmedisin, medisinsk etikk og juss. Utvalget skulle kartlegge rutiner for behandling av luftveisbesvær samt bruken av reseptbelagte legemidler ved luftveissymptomer hos norske langrennsutøvere fra 2012 og fram til utvalget la fram sin rapport i februar 2017.

Utvalget konkluderte med at diagnostikk og behandling av astma og astmasymptom hos norske utøvere ikke var i strid med internasjonale anbefalinger og fant intet belegg for at man hadde behandlet «friske» utøvere. 

Legemiddelbehandling av astma hos norske langrennsutøvere er stort sett den samme som praktiseres i andre land, og i den grad den skiller seg, er ikke det på en måte som har betydning for den fysiske prestasjonsevnen, skriver Kjell Larsson i sin sammenfatning av den 191 siders lange rapporten fra utvalget.

Larsson K. Omhändertagande av luftvägssymtom hos norska längdskidåkare – sammanfattning av en rapport. Allergi i Praksis 2017; 3: 36-41.

No image

Idrett og allergier: Hvor mye er for mye?

Dato publisert: Sist oppdatert:

I siste utgave av Allergi i Praksis gir Mariana Couto en bred oversikt over anstrengelsesutløste reaksjoner hos både vanlige mosjonister og toppidrettsutøvere samt hvilke forhåndsregler det er viktig å ta hensyn til når fysisk aktivitet skal utøves.

No image

Antidoping på defensiven?

Dato publisert: Sist oppdatert:

De senere års dopingavsløringer innen idretten har skapt store utfordringer for antidopingarbeidet. Bedre analyse- og testmetoder og innføring av ny nøytral testenhet gir likevel håp for innsatsen mot doping, skriver Lars Engebretsen i siste utgave av Allergi i Praksis. Her redegjør han også for WADAs rolle og innsats i dette arbeidet.

No image

Doping, etikk og framtid

Dato publisert: Sist oppdatert:

Balansen mellom hva som gjøres på medisinsk indikasjon og hva som teoretisk sett kan være doping er problematisk og kommer til å utfordre et samfunn som synes å legge sterke moralske vurderinger til grunn for hva som kan regnes som doping, skriver Åke Andrén-Sandberg i siste utgave av Allergi i Praksis.

No image

Behandling av luftveissymptom hos norske langrennsutøvere – sammenfatning av en rapport

Dato publisert: Sist oppdatert:

Legemiddelbehandling av astma hos norske langrennsutøvere er stort sett den samme som praktiseres i andre land, og i den grad den skiller seg, er ikke det på en måte som har betydning for den fysiske prestasjonsevnen, skriver Kjell Larsson i sin sammenfatning av den 191 siders lange rapporten fra det internasjonale utvalget som har kartlagt rutiner for behandling av luftveisbesvær hos norske langrennsutøvere.

No image

Bruken av beta2-agonister innen idretten – en god eller dårlig ide?

Dato publisert: Sist oppdatert:

Beta2-agonisten er for mange idrettsutøvere en nødvendighet, men med tanke på helserisiko forbundet med fast anvendelse og dopingproblematikken, vil det være viktig å begrense forbruket, skriver Kasper Eibye og medarbeidere i siste utgave av Allergi i Praksis.

No image

Eksposomet – miljøbelastninger og sykdomsrisiko

Dato publisert: Sist oppdatert:

Eksposomet defineres som den totale miljøeksponeringen en person utsettes for fra unnfangelse til død. Målet med eksposombasert epidemiologi er å forbedre forståelsen av hvordan miljøeksponeringer kan påvirke folks helse og på den måten kunne forebygge utvikling av sykdom.