Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Medisiner

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Under følger en oppsummering av hovedgruppene innen astmamedisin.

Astmamedisiner

1: Anfallsmedisiner (korttidsvirkende beta2-agonist)

Anfallsmedisiner tas når man er tett. De virker i løpet av 1-5 minutter og varer i 2-4 timer, alt etter hvor kraftig anfallet er.

Airomir®, Bricanyl®, Buventol®,Terbasmin®, Ventoline®

Disse medisinene kan gis som spray, med eller uten kolbe, som pulver eller på forstøverapparat. De virker ved å løsne krampen i muskulaturen rundt luftveiene. Bivirkninger varierer litt for de forskjellige medisinene. De vanligste bivirkningene er skjelving på hendene, hjertebank, uro i kroppen og av og til hodepine. Hos små barn kan man av og til se at de blir ekstra aktive. De fleste bivirkningene går over når man har brukt medisinene noen dager.

Adrenalin® og Vaponefrin®

Disse medisinene brukes helst hos barn, men kan gis som injeksjon hos voksne med kraftige, alvorlige anfall. Virkningen inntrer tidlig, allerede etter 3–6 minutter. Varighet ca. en halv time.

2: Anfallsforebyggende medisiner (langtidsvirkende beta2-agonist)

Foradil®, Oxis® og Serevent®

Serevent® finnes som pulver eller spray, Oxis® og Foradil® som pulver. Begynnende virkning etter 1-3 minutter (Foradil® og Oxis®) og etter 10-20 minutter (Serevent®). Virker ved å løsne og/eller forebygge krampe i muskulaturen rundt luftveiene. Virkningen varer i minst 12 timer. Disse medisinene kan med fordel brukes for å beskytte mot anstrengelsesutløst astma. Medisinene kan kombineres med kortison i inhalasjonsform og forbedrer både det fysiske aktivitetsnivå på dagtid samtidig som det gir mindre natteplager. Bivirkninger er skjelving på hendene og hjertebank, av og til også krampe i leggene og armene. Hodepine kan også forekomme. 

3: Forebyggende astmamedisiner

Kortison til inhalasjon
eks: Aerobec®, Beclomet®, Flutide®, Giona®, Pulmicort®

Disse medisinene kan gis som spray, pulver eller som oppløsning til bruk på forstøverapparat. De virker ved å dempe den inflammatoriske betennelsen i luftveiene. Ved milde former av astma kan man klare seg med døgndoser på 200–400 mikrogram hos voksne (lavdose), mens man må øke døgndosen til 800–1600 mikrogram (høydose) ved mer behandlingstrengende astma.

Hos barn må døgndosen individualiseres alt avhengig av hvor godt kontrollert astmaen er, alder, etc. Bivirkningene avhenger til en viss grad av døgndosen, men er relativt sjeldne. Hos voksne er den vanligste bivirkningen en hes stemme som skyldes at stemmebåndsmusklene blir svakere. Dette er en uvanlig bivirkning hos barn. Dette kommer oftest ved bruk av medisiner i pulverform, og det anbefales da bruk av spray på kolbe. Soppinfeksjon sees hos ca. 5 % av de voksne som bruker medisinen regelmessig. Det er viktig å skylle munn og svelg godt hver gang man har tatt medisinen. Små barn kan drikke litt vann. Da kan man ofte unngå denne bivirkningen. Langtidsbruk med høye doser kortison kan hos voksne gi tynn hud og hudblødninger. Dette sees ikke hos barn. Kortison i inhalasjonsform gir ikke veksthemming hos barn.

Kortison i inhalasjonsform er den mest effektive forebyggende medisin man har, og den anbefales derfor til alle med kronisk astma – uansett alder og grad av kontroll. Men det er avgjørende at medisinen tas daglig. Behandlingen må hele tiden vurderes i samråd med behandlende lege.

 

Kortison som tabletter
eks: Prednisolon® og Prednison® (vanligst brukt)

Tablettene finnes i flere styrker; 2,5mg, 5mg, 10mg og 20mg. Kortison i tablettform har en meget kraftig virkning på betennelsen i luftveiene. Man anvender kortisontabletter hos voksne med alvorlig astma for å få rask kontroll over de alvorlige astmaplagene. Man gir da en behandling som går over 2-4 uker, begynner med høy døgndose, fra 30-40 mg i døgnet, og trapper gradvis ned til null. Kortison i tablettform, stikkpille eller oppløsning brukes meget sjelden utenfor sykehus hos barn.

Kortison gitt som tabletter i høye doser gir ofte bivirkninger:

  • Vektøkning og væskeansamling i kroppen
  • Økt syreproduksjon i magesekken som kan gi sure oppstøt, magesmerter og kvalme.
  • Uro, rastløshet og søvnløshet.
  • Kortisontabletter brukt daglig over lang tid, kan gi plager som tynn, skjør hud og hudblødninger.

Beinskjørhet med risiko for skjelettbrudd kan også forekomme ved daglig bruk over lang tid, men er sjelden ved døgndoser under 5 mg.

 

Andre forebyggende astmamedisiner

Singulair®

Tablett (fra 2 år og oppover) eller granulat (for barn ned til 6 måneder) tas en gang i døgnet. Dette er en ny type forebyggende astmamedisin, som kan brukes alene (hos barn) eller i kombinasjon med kortison til inhalasjon (hos voksne). Også Singulair® virker ved å dempe betennelsen i luftveiene. Den beskytter også mot anstrengelsesutløst astma. Bivirkninger er meget sjeldne. Det er rapportert hodepine og magesmerter.

Singulair® brukes også ved høysnue (allergisk rhinitt). Så mange som 80 % av alle med astma kan ha høysnue i tillegg, og mange med høysnue kan ha en udiagnostisert astma. Derfor er det viktig at dette blir utredet av lege.

Xolair®

Omalizubamin representerer et nytt behandlingsprinsipp ved alvorlig allergisk astma, såkalt anti-IgE-behandling. Legemiddelet Xolair® (omalizubamin) er fra 2006 registrert og godkjent i Norge og kan benyttes som tilleggsbehandling for å forbedre astmakontrollen hos voksne og ungdom (12 år og eldre) med alvorlig og vedvarende allergisk astma, og som til tross for daglig inhalasjon av høydose kortison og langtidsvirkende beta2-agonist til inhalasjon ikke oppnår god nok sykdomskontroll.

Fra 2009 ble indikasjonen utvidet for barn over 6 år. Forskrivning av Xolair® skal foretas av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av alvorlig allergisk astma. Refusjonen gis på bakgrunn av individuell søknad hos spesialist. Behandlingen gis i form av sprøyter.

 

Theofyllinpreparater
Nuelin® og Theodur®

Finnes som tabletter. Virker både på muskelkrampe og på betennelse i luftveiene. Bivirkninger først og fremst fra magen i form av sure oppstøt, magesmerter og kvalme. Hodepine kan forekomme. Ved overdosering kan man få hjertebank og krampeanfall.

4: Kombinasjonsmedisiner

eks: Inuxair®, Seretide®, Symbicort®

Disse medisinene kombinerer to forskjellige medikamenter; kortison og langtidsvirkende beta2-agonist. Inuxair® finnes som spray, Seretide® som spray og pulver og Symbicort® som pulver. Virkemåte og bivirkninger som for det enkelte medikament som omtalt ovenfor. Kombinasjonsmedisin skal tas regelmessig som forebyggende vedlikeholdsmedisin. Symbicort® er godkjent som forebyggende
behandling, morgen og kveld, i tillegg kan ekstra doser tas ved symptomer.

Astma er en sykdom med mange ansikter

Noen har en ren allergisk astma, og blir dårlige i astmaen kun i perioder
med luftveisallergi. Noen får symptomer kun ved fysisk anstrengelse. Andre får bare astmaplager i forbindelse med forkjølelse. Noen reagerer på psykisk stress, mens andre kan reagere på sterke lukter (maling, stekeos, parfyme bråtebrann) etc.

Tidligere har det vært tradisjon for å klassifisere astma etter alvorlighetsgrad (f. eks mild, moderat og alvorlig astma). Siden klassifikasjonen av astmasykdommens alvorlighetsgrad også omfatter hvordan sykdommen svarer på behandling, samt at alvorlighetsgraden heller ikke er en stabil faktor, har denne klassifiseringen av astma blitt komplisert og dermed lite anvendt. En klassifikasjon av astma basert på kontrollnivå synes mer relevant og nyttig

Hvis du er usikker på om du har god nok kontrollert astma, ta Astmakontrolltesten på www.astmakontrolltest.no