Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image

Råd og tips

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Råd og tips for et godt inneklima
Allergiforbundet bistår flere boligutbyggere som i byggeprosess og bofasen slik at boligeiere skal oppnå et godt og helsevennlig inneklima.
Vi mennesker oppholder oss nesten 90 % av tiden inne. Et godt inneklima gir grunnlaget for god helse, og på denne  nettsiden kan du og din familie hente praktiske råd og tips til bruk i hverdagen.

Tips til hvordan du kan bruke nettsiden:

På denne nettsiden kan du lese om inneklima, og hvilke ulike miljøer det består av. De ulike miljøområdene blir omtalt med praktiske tips og råd som du kan vurdere å benytte. Etter hvert tema, er det link til egen fagnettside som inneholder fordypning innen valgte område. I høyremenyen er det linker til aktuelle artikler og fagstoff som har betydning for inneklima i boligen. Denne nettsiden kan også kan du også laste ned denne nettsiden i PDF-versjon.

 

Verdens Helseorganisasjons har definert innemiljø gjennom fem inneklimafaktorer, med tillegg av estetisk og psykososialt miljø. Inneklimafaktorene har på hver sin måte betydning for hvordan de enkelte familiemedlemmene og besøkende vil oppleve inneklima i boligen.

Inneklimaets fem faktorer:

  1. Termisk miljø. Romluftstemperatur, omgivende flaters temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, påkledning og aktivitetsnivå.
  2. Atmosfærisk miljø. Gasser/damper, lukter og partikler i lufta vi puster inn. For eksempel: Bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd og rester av dødt stoff som hudavfall, flass, middrester. Kjemiske stoffer som avdamping fra rengjøringsmidler og lim. Stekeos og lukt fra matlaging
  3. Aktinisk miljø. Naturlig lys/elektrisk belysning. Lysstyrke, blending, reflekser. Radongass fra grunnen. Elektriske og magnetiske felt.
  4. Akustisk miljø. Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.
  5. Mekanisk miljø. Gulv (sklisikkerhet), innredningens tilpasning til brukerne, påvirkning fra de fysiske omgivelser. Ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen.

Legger vi til;

  • Estetisk miljø (pent/stygt). Alt som innvirker på våre sanser. (syn, hørsel, lukt, smak, berøring og likevekt) vanligvis med hovedvekt på synsinntrykk.
  • Psykososialt miljø. Mellommenneskelige forhold og sosialt miljø.

Får vi innemiljø.
Les mer... 


 

Inneklimaet i din bolig påvirkes blant annet av:

Luftforurensninger

Støv, kjemiske avgassinger fra materialer og inventar, røykpartikler, stekos.

Les mer...

Temperatur

Høy eller lav temperatur påvirker helsa, konsentrasjonsevnen, og komforten. Kroppen har det best når temperaturen er mellom 20 til 22 grader.

Les mer...

Luftfuktighet

Høy luftfuktighet gir økt vekst av mikroorganismer som muggsopp, midd og bakterier.

Les mer...

 

HVA KAN DU SELV GJØRE FOR Å FÅ ET GODT INNEKLIMA

Inneklima påvirkes i høy grad også av hvordan vi bruker boligen til daglig, hva vi putter inn i boligen av inventar, og hvordan vi vedlikeholder boligen.

HVA KAN DU SELV GJØRE FOR Å FÅ ET GODT INNEKLIMA

Inneklima påvirkes i høy grad også av hvordan vi bruker boligen til daglig, hva vi putter inn i boligen av inventar, og hvordan vi vedlikeholder boligen.

Riktig og godt renhold gir godt inneklima

Støvpartikler i inneluften vil kunne irritere og gi betennelser i slimhinne i nese, hals og luftrør. Noen vil få tørrhetsfølelse i slimhinner, mens andre får slimproduksjon, tett, irritert nese og hoste.

Støvet vil kunne inneholde kjemikalier fra inventar og rengjøringsmidler eller allergener fra dyr eller pollen. Dette kan føre til allergiske anfall som høysnue eller astmaanfall.

Gammeldags rengjøring med bruk av bøtte, vaskeklut og såpe gir dårlig rengjøring.

Best rengjøring – oppnår du med tørre eller lett fuktige rengjøringsmetoder.

Dette innebærer bruk av moderne moppesystemer for tørr og fuktig rengjøring av golv, og tørre inventarmopper og mikrofiberkluter til rengjøring av innredning og inventar. Utstyr til slikt renhold kan kjøpes i de fleste dagligvareforretninger og fargehandlere.

I tillegg bør man investere i en god og effektiv støvsuger med god filtrering (HEPA-filter) av returluften som blåses ut på baksiden eller oversiden av støvsugeren.

Les mer...

Renhold uten rengjøringskjemikalier

Ved bruk av moderne rengjøringsmetoder har man i liten grad behov for rengjøringskjemikalier. Fuktig mikrofiber-klut eller mopp gir effektiv og god rengjøring i mesteparten av boligen. Selv fjerning av bakterier går fint med mikrofiberklut. Man kan bruke miljøvennlige sanitærprodukter til fjerning av bakterier rundt og inne i toalettskålen eller på andre flater med mye bakterier.

På håndvasker, toalettskåler og vegger i dusjen kan det over tid bygge seg opp kalkbelegg og annet syreløselig smuss som rust og irr. Dette kan fjernes med surt sanitærrengjøringsmiddel. Før bruk av sure rengjøringsmidler må fuger være helt mettet med vann slik at syren ikke trekker inn og skader fugesementen.

Gode råd

  1. Rengjør boligen godt minst en gang i uka og hovedrengjøring minst en gang i året.
  2. Bruk minst mulig rengjøringskjemikalier. Det gir bedre rengjøring, bedre inneklima og mindre utslipp av kjemikalier i naturen.
  3. Unngå bruk av vaskesprayer da de gir unødvendig eksponering av kjemikalier som kan være skadelig for helsen
  4. På badet kan toalett vaskes med miljøvennlige rengjøringsprodukter (ikke klorholdige rengjøringsmidler). Speil, servant og badekar kan rengjøres med fuktig mikrofiberklut.
  5. Innred boligen slik at den er lett å rengjøre, f.eks. velg lukkede bokskap og skap som går helt opp til taket, unngå faste heldekkende tepper.
  6. Unngå å dra skitt og fukt inn i boligen. Ha en god avskrapningsrist/matte utenfor inngangsdøren og en god garderobeløsning til sko og yttertøy.

Les mer...

Tjue er bra for hue

Temperaturen har betydning for både luftkvalitet og hvordan vi opplever inneklimaet i boligen. Høy innetemperatur gjør slimhinnene mer følsom for forurensninger i luften (svevestøv og avgassinger). Årsaken er at høy temperatur bidrar til å tørke ut tårevæsken i øynene, noe som kan gi smerter og betennelser i øynene. Mennesker som bruker linser på øynene vil være spesielt sårbare for høye temperaturer inne i boligen. For høye temperaturer i boligen kan også gi helseplager som nedsatt konsentrasjon, trøtthet og hodepine.

Avgassingen fra materialer øker med temperaturen. Det samme gjelder kjemiske reaksjoner og formeringsevnen og aktiviteten hos midd og mikroorganismer.

Mennesker opplever temperaturkomfort forskjellig. Kle deg etter behov.

Vår anbefaling

  • Hold innetemperaturen på 20–22 ºC i fyringssesongen – gjerne lavere på soverom om natten
  • Tilpass påkledningen til aktivitetsnivå og temperatur

 

Sørg for lav luftfuktighet

Relativ luftfuktighet er et mål for hvor mye vann luften kan inneholde og er avhengig av temperatur. Om vinteren inneholder derfor uteluften mindre vann. Ideelt sett er mellom 20 – 40 % luftfuktighet bra

Høy luftfuktighet gir grobunn for vekst av mikrobiologiske organismer som sopp, midd og bakterier som kan medføre alvorlige helseplager fra slimhinner i nese, hals og lunger. Fukt og muggsoppskader i huset kan gi økt forekomst av astma, flere og verre luftveisinfeksjoner og generelle plager som hodepine, unormalt tretthet og nedsatt arbeidsevne.

Høy luftfuktighet inne i boligen er hovedsakelig et problem om vinteren (fyringssesongen) fordi det kan resultere i kondensering på kalde yttervegger.

Det er derfor viktig å holde luftfuktigheten i boligen på et lavt nivå ved å sørge for god ventilasjon i rom med høy fuktproduksjon (bad, vaskerom og lignende). Boligen din er utstyrt med et godt ventilasjonsanlegg som effektivt fjerner fuktig og forurenset luft. Likevel skal man være bevisst på hva som gir økt fuktproduksjon og hvordan man kan hindre at dette gir for høy luftfuktighet i boligen.

Dagligdagse aktiviteter som bidrar til økt fuktproduksjon inne:

  • En stor klesvask som tørkes i stua gir 2 til 3 liter vann.
  • Dusjing med åpen dør til badet kan gi 1 til 3 liter vann til innelufta.
  • Vanning av planter gir også fukt til lufta, like mye som vi bruker til vanningen.
  • Gammeldags gulvvask (bøtte med vann) tilfører 1 til 2 liter vann.

Volumhette er anbefalt på kjøkkenet for å gi et godt avtrekk ved matlaging og effektivt fjerne stekos og fuktig luft som dannes ved matlaging.

Setter du på vifta noen minutter før matlagingen starter, vil den suge ut fuktighet og stekos bedre fra begynnelsen av.

Gode råd

  • Tørk klær i bade-/vaskerommet, eventuelt ute når det er mulig. Ikke i pollensesongen for allergikere.
  • Bruk alltid kjøkkenvifte ved matlaging og sett den på noen minutter før matlaging
  • Unngå bruk av luftfukter

Ventilasjon

Hensikten med ventilasjon/utlufting er å fjerne luftfuktighet og forurensninger i inneluften og tilføre frisk, ren luft. Dette er svært viktig for vår helse. Boliger/bygg med dårlig ventilasjon kan gi helseplager som trøtthet, hodepine, nedsatt konsentrasjon, øket irritasjon i slimhinner og økt hyppighet av luftveisinfeksjoner.

Boligen din er utstyrt med et balansert ventilasjonsanlegg som skal sikre et godt luftskifte i boligen din. For at ventilasjonsanlegget skal fungere optimalt er det viktig at det driftes og vedlikeholdes riktig.

Hva kan du selv gjøre

  • Ventilene i de ulike rommene er stilt inn for å få riktig luftgjennomstrømning. Det er viktig å ikke tette igjen eller å skru igjen ventilene
  • Har du ventilasjonsaggregat i leiligheten (boden) - luftfilterene inne i aggregatet bør skiftes minst en gang i året. Helst på høsten etter at pollensesongen er over. Dert er mulig å tegne fast avtale om levering av luftfiltere via posten.
  • Kjøkkenhetten er utstyrt med fettfilter. Fettfilteret må rengjøres regelmessig.

Hver måned bør fettfilteret tas ut og rengjøres med vann og oppvaskmiddel/settes i oppvaskmaskinen (sjekk bruksanvisning).

  • Støvsug takventilene i alle rom regelmessig. Spesielt når du ser støv rundt kanten

Hva bør fagfolk gjøre

  • Regelmessig service og kontroll av luftinntak, kanaler, lydfeller og aggregat for fukt og forurensninger
  • Hvert 5-7. år, avtrekkskanal og vifte i kjøkkenhetten etterses og eventuelt rengjøres. Dette anbefales gjort for hele sameiet under ett da det blir dyrt å be om dette for en enkelt leilighet.

Materialvalg

Et utall kjemiske stoffer brukes til fremstilling av materialer og varer vi omgir oss med. Dette gjelder alt fra bygningsmaterialer, møbler og tekstiler til barneleker og rengjøringsmidler. Mange av disse kjemiske stoffene kan gå over i gassform og bidra til å forurense inneluften.

Kjemikalier i inneluften vil kunne påvirke slimhinnene og gi helseplager. Samtidig kommer stadig nye kjemikalier/materialer på markedet der helseeffekter er lite dokumentert og ofte ukjent.

Gode råd

  • Velg møbler, tekstiler o.l som har lav avgassing. Be gjerne om dokumentasjon på helse- og miljøskadelige stoffer og avgassing.
  • Unngå duftsprayer og lignende. Kjemiske luktstoffer kan virke irriterende
  • Lukt på produktet. Vær skeptisk hvis det lukter mye eller rart. Produkter som lukter vondt eller sterkt kan gjerne vitne om høye avgassingsnivåer eller etterbehandlingsmidler. Kan produktet vaskes før bruk så gjør gjerne det.
  • Velg materialer/produkter som anbefales av NAAF der dette finnes. Velg eventuelt Svanemerkede produkter eller produkter som er godkjent/anbefalt av Dansk Indeklimamærket.