Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Ordforklaringer

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Når du møter fagfolk, leser manualer eller tegninger benyttes det ofte tekniske ord/begrep/utrykk som kan være vanskelig å forstå. På denne nettsiden er noen ord og begrep er forklart.

Ordforklaringer

Begrep/ord

Forklaring

FDV

Forkortelse for Forvaltning, Drift og Vedlikehold.

Forvaltning Omfatter administrative oppgaver som kjøp og salg av eiendommer, utleie av bygninger og lokaler, husleieadministrasjon, utarbeiding av forsikringsavtaler, økonomisk planlegging og styring, personaladministrasjon med mer.
Drift Omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at bygninger og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt. Dette omfatter bl.a. betjening av installasjoner, forsyning av vann, energi samt renhold og renovasjon.
Vedlikehold Oppgaver knyttet til det å opprettholde bygningen og tekniske installasjoner på et fastsatt kvalitetsnivå for å kunne bruke bygget til tiltenkt formål. Utskiftninger av bygningsdeler med kortere levetid enn resten av bygningen defineres som vedlikehold. Korrektivt (bøte på feil eller mangler) vedlikehold er ikke-planlagte arbeider for å rette opp uforutsett skade/mangel. Forebyggende vedlikehold (rutinemessig/periodisk) er arbeider som utføres pga forventet slitasje i den hensikt å motvirke forfall.
FDV dokumentasjon Omfatter samlet teknisk dokumentasjon (tegninger, bruksanvisninger, hms-datablader, materialdokumentasjon, vedlikeholdsrutiner osv) som er nødvendig for sluttbrukers forvaltning, drift og vedlikehold.
Som bygget (As built) Teknisk dokumentasjon (tegninger og beskrivelser) av bygningens oppbygging og kvalitet oppdatert for eventuelle endringer under bygging, installasjon eller uttesting.
As built Se "Som bygget".
Sluttdokumentasjon Omfatter FDV- og ”som bygget”- dokumentasjon.
EDB-basert FDV-system EDB system benyttes til oppfølging og lagring av informasjon om bygningene og oppgaver innen FDV. Har til hensikt å sette FDV i system og sørge for effektiv og rasjonell informasjonsstyring i bruksfasen. Systemene har en rekke moduler og kan være koblet opp mot for eksempel et DAK-system (elektroniske tegninger), automasjonsanlegg og økonomisystemer.
Objekt System, anlegg, utstyr eller annen bygningsmessig installasjon identifisert ved id-nummer i hht. Bilag E14 Identifikasjons- og merkesystem for teknisk utstyr og bygningsmessige installasjoner.
  Kilde: Statsbygg Prosjekteringsanvisning for DRIFT OG VEDLIKEHOLD 09.09.2002, Prosjekteringsanvisning PA 9001, Versjon 3.1 2002
Eiendomsforvalter Se Byggforskblad 600.004 Byggforvaltning. Definisjoner.
Driftspersonale Ansvarlig for drift og vedlikehold av bygning.
Teknisk dokumentasjon All teknisk dokumentasjon for bygget. Eksempler er tegninger, spesifikasjoner for utstyr, beregninger, rapporter m.m. Dokumentasjon kan være både på papirformat og elektroniske medier.
Bruker De som har bygningen som arbeidsplass.
Rådgiver/ Arkitekt Rådgiver/arkitekt er de som har tegnet og prosjektert (planlagt) bygningen Forkortelse: RI/ARK  For eksempel RIV=rådgivende ingeniør for ventilasjon, RIE=Rådgivende ingeniør for elektro, RIB=rådgivende ingeniør for bygg.
FDV-koordinator Hovedansvarlig for rutiner og frister for innlevering av FDV-dokumentasjon.
Entreprenør Aktør som inngår kontrakt eller avtale med tiltakshaver (ansvarlig ledelse) på arbeider og leveranser. Eksempler på entreprenør: Rørleggerfirma, elektroinstallatør, byggmester osv.
Leverandør Underentreprenør eller utstyrsleverandør
ID-merking System for nummerering/identifisering av alle produkter tilført bygget, både bygningsmessige og tekniske installasjoner. (Jamf. Tverrfaglig merkesystem, PA0802)
FDV-dokumentasjon Dokumentasjon av alle leveranser som forklarer forutsetninger, oppbygging, installasjon, funksjon, drift, vedlikehold av bygningsdeler, system, komponent. (FDV-instrukser).
FDV-innsamlingssystem System som benyttes for innsamling av FDV-dokumentasjon på digital form mens det bygges.
FDV-system System for planlagt forebyggende drift og vedlikehold.
Nedbryting Eksempel på nedbrytning er råteskader og korrosjon.
Slitasje Slitasje skyldes ofte vanlig bruk f.eks. slitt gulvbelegg, kulelager i en vifte, pakninger i kraner, osv.
Driftsforstyrrelser Påtvungen eller utilsiktet stopp/stans, eller mislykket igangsetting som følge av feil.
Feil Tilstand der en enhet/komponent har manglende eller nedsatt evne til å utføre sin funksjon.
Svikt En feil som oppstår i et system. Kan skyldes slitasje eller nedbrytning eller fabrikasjonsfeil.
Levetid Tiden som bygget eller dets deler oppfyller krav til (ønsket) funksjon. (Levetider: Byggforskblad 700.302 Vedlikehold – grunnlag).
Teknisk levetid Teknisk levetid er tiden det tar før komponentene eller -utstyret ikke lenger oppfyller sin tiltenkte funksjon.
Økonomisk levetid Optimal tid før utskifting er nødvendig basert utelukkende på økonomiske betraktninger.
Estetisk levetid Tiden fram til en bygningsdel skiftes ut fordi den ikke lenger er estetisk tilfredsstillende.
Funksjonell levetid En bygningsdel har nådd sin funksjonelle levetid når den ikke lenger fungerer etter hensikten eller ikke lenger tilfredsstiller gitte funksjonskrav.
 

Anbefalt brukstid

 Anbefalt brukstid anslår hvor lenge vi med en viss sikkerhet kan forvente at for eksempel sanitærkomponenter og -utstyr som monteres og brukes riktig, vil fungere uten funksjonssvikt og lekkasje (Byggforksblad 700.330 Levetider for sanitærinstallasjoner i boliger).
Reparasjon Reparasjon er istandsettelse etter skade eller forfall.
Utbedring Utbedring er istandsettelse, modernisering eller forbedring av teknisk standard i en bygning.
Restaurasjon Restaurering betyr å helt eller delvis tilbakeføre en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand.
Rehabilitering Rehabilitering er istandsettelse av en bygning for nåtidig formål og/eller for å rette opp forsømt vedlikehold.
Vedlikehold Vedlikehold er rutinemessig pleie av en bygning for at den ikke skal forfalle, eller for å rette på skader som allerede er oppstått.
Risiko  Risiko er noe forenklet et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer; det vil si muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få.
Pålitelighet Pålitelighet er evne til å opprettholde funksjon (yteevne) over tid.

Internkontroll

Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Levetidskostnader Summen av prosjektkostnad og nåverdien av alle utgifter til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) i brukstiden, samt restkostnaden. Det vil si nåverdien av livssykluskostnadene.
Livsløpskostnad (LCC)  Livssykluskostnader er et samlebegrep på alle bygningsrelaterte kostnader som forekommer i bygningens livsløp. Det vil si prosjektkostnader pluss restkostnader pluss årlige kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU). (Fra Byggforskblad 624.010 Livssykluskostnader for byggverk. Beregningseksempler).
Årskostnad Annuiteten av levetidskostnaden. Årskostnad ikke er det samme som årlig kostnad.
Annuitet Ved beregning av annuitet fordeles nåverdien ut på like store utbetalinger hvert år.
Livsløpsvurdering/Livsløpsanalyse (LCA) Generell metode for miljøvurdering av produkter og tjenester (på engelsk "Life Cycle Assessment" eller LCA),. (Definsisjon fra ISO 14040 Miljøstyring – Livsløpsvurdering: Sammenstilling og evaluering av inngangsfaktorer, utgangsfaktorer og de potensielle miljøpåvirkningene til et produktsystem gjennom dets livsløp).
Beslutningsstøtte System for å hjelpe til med å ta beslutninger når informasjonsmengden er stor.
Miljøsertifisering Ekstern verifisering av miljøledelses-systemet som gir omverden sikkerhet for at virksomheten arbeider seriøst med å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet.
Svanen Svanen: Formålet med ordningen er å veilede forbrukere og innkjøpere til å velge de minst miljøbelastende produktene og tjenestene i markedet.
Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn-programmet er et miljøhandlings-system og samtidig et miljøledelsessystem.
NAAF anbefaling NAAFs strenge kriterier oppdateres fortløpende etter som ny kunnskap tilkommer og konsentrerer seg om helserelaterte problemstillinger. NAAF forlanger også nå at alle innholdsstoffer/kjemikalier tilfredsstiller kriteriene til miljømerkene Svanen/EU-blomsten.
Energitilstand i bygninger Energitilstand i bygninger. Energimerking av bygg skal sikre grunnleggende informasjon om energitilstanden til bygningen. Bygningens energitilstand vil på den måten bli en del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp og leie.
  Definisjoner i henhold til Byggforsk byggdetaljblad 700.305 Tilstandsanalyse som grunnlag for vedlikeholdsplan
Tilstandsanalyse Den samlede analysen; programmering, planlegging,  undersøkelse, vurdering og rapportering
Tilstandsregistrering Undersøkelse og nedtegnelse av hvilken tilstand en bygning eller en bygningsdel befinner seg i på et gitt tidspunkt.
Tilstandsgrad Uttrykk for i hvilken tilstand en bygningsdel befinner seg i, i forhold til et definert referansenivå
Tilstandsbeskrivelse Redegjørelse for en bygningsdels tilstandsgrad basert på tilstandsregistrering.
Tilstandsvurdering Vurdering av registrert tilstand i forhold til en ønsket situasjon og med tanke på nødvendige tiltak
Tilstandskontroll Sammenlikning mellom registrert tilstand og definerte og målbare krav, f.eks. krav fra myndigheter eller brukere.
Tilstandsdokumentasjon Alt materiale som redegjør for bygningens tilstand gjennom levetiden.
  612.012 Bygningsvern. Definisjoner, verneverdier og råd om bygningspleie
Bevaringsverdig Se verneverdig.
Rehabilitering Er istandsettelse av en bygning for nåtidig formål og/eller for å rette opp forsømt vedlikehold. Hensikten er å bevare mest mulig av antikvarisk verdi og arkitektonisk kvalitet, og å gjenvinne eventuell tapt anseelse. Hvis slike hensyn ikke blir ivaretatt, er utbedring en bedre betegnelse.
Reparasjon Er istandsettelse etter skade eller forfall.
ITB Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner, se BUSS, SD-anlegg, LON eller EIB
BUSS Buss-system: Fellesbetegnelse for datanettverk for styrings-, regulerings- og overvåkningssystemer.
Buss-teknologi: Nettverkssystem der alle enheter er koblet til samme kommunikasjonslinje (buss). Alle telegram på bussen går til alle enhetene, men kun den adresserte enheten tar vare på og behandler telegrammet. Kilde: Byggforsk.no
SD-anlegg

SD-anlegg: Sentralt driftskontrollanlegg (anlegg for sentral styring av drift).
Server: Sentralenhet som tilbyr data/tjenester for bestemte formål.Kilde: Byggforsk.no

LON LonWorks: Buss-system. (Local Operating Networks)
Node: Minste adresserbare enhet tilknyttet bussen. Noden sikrer at overføring gjennomføres i henhold til avtalte regler. EIB/Konnex kaller noder for bussdeltakere. Kilde: Byggforsk.no
EIB EIB/Konnex (KNX:) Buss-system. Sammenslåing av EIB (European Installation Bus), Batibus og EHS, der Batibus og EHS er to standarder tilsvarende EIB. Kilde: Byggforsk.no
Byggautomasjon Se ITB
  Kilde:
Nye Ahus. Bilag E13 Krav til sluttdokumentasjon, Bilag E13, ”Krav til sluttdokumentasjon[1].pdf”