Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Kartlegging og tiltak

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Fuktskader i bygg og de helseproblemer det medfører for beboerne er godt kjent. I de senere årene har denne problematikken på ny fått stor aktualitet på grunn av tette bygninger, stor fuktproduksjon og feil i bygge- og driftsprosessen.

Kilde: Teksten nedenfor gjengir brosjyren Gode råd for å forebygge og utbedre fuktskader i boligen, utarbeidet av NFBIB.

Avhengig av underlag og hvor omfattende skadene er, kan ulike former for overflaterengjøring på gjenværende materialer benyttes. Det finnes en rekke metoder for overflaterengjøring, som avtørking med fuktig fiberklut, støvsuging, sliping, sandblåsing og lignende. Hvor effektive de forskjellige metodene er, avhenger av skaden og underlaget, men forsøk på å fjerne omfattende vekst av muggsopp på treflater med en fiberklut fuktet med varmt vann har vist meget gode resultater.   

 

Kondens og muggvekst bak sofa foran dårlig isolert yttervegg
Foto, Kai Gustavsen

 

Forord

Med mer ekstremvær som man frykter vil komme, kan risikoen øke. Hvilke helseproblemer mennesker utsettes for i slike sammenhenger, har det vært vanskelig å få klare svar på. For å få mer kunnskap om denne type helseproblemer evaluerte legegruppen i Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) allerede i 2003 den internasjonale forskningen på området. Konklusjonen fra dette arbeidet er at det er en sammenheng mellom fukt i bygninger og forekomst av hodepine og unormal tretthet. Erfaringer i dag viser også at det er en sammenheng mellom fuktskader og muggsoppvekst i bygninger og forekomst av diffuse inneklimaplager, astma og allergier.

Det er derfor viktig at bygningsmessig utbedring skjer på riktig måte av hensyn til beboernes helse . Ved å følge anbefalingene i denne brosjyren kan du oppdage og forhindre mange fuktskader på et tidlig tidspunkt. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet i samarbeid med NFBIB tok initiativet til å utarbeide denne brosjyren.

Takk til Stiftelsen UNI for bidraget.

 

  Muggsopp har fått gode vekstbetingelser på kald malt murvegg som har blitt tildekket.
 

 

 

 

 

 

Foto, Kai Gustavsen. Muggsopp har fått gode vekstbetingelser på kald malt murvegg som har blitt tildekket.

 

Bakgrunn: fukt og fuktskader i boligen

Helseplager knyttet til fukt i boliger er gammel viten. I Sunnhetsloven fra 1860 står det at fuktige boliger har vist seg å være bestemt skadelig for helsen. I vår tid er det på nytt blitt fokus på helseproblemene knyttet til fukt i boliger og andre bygg. Blant annet NFBIB, SINTEF og WHO har gjennomgått den internasjonale forskningen på dette området. Konklusjonen fra disse arbeidene, er at man også i dag finner mer helseplager i boliger med fuktproblemer.

 

Gir fuktskader helseplager?

For høyt fuktinnhold fører blant annet til økt avgassing av kjemiske stoffer fra materialer, og enkelte av disse gassene kan forverre astma og gi andre plager. Fukt fremmer vekst av bakterier og muggsopper. Sporer og mycel fra muggsopp inneholder allergener, og kan derfor forårsake allergiske reaksjoner og astma hos disponerte personer hvis det innåndes.

Ved høy fuktighet trives også husstøvmidd og lagermidd, slik at middallergi kan øke og bli verre. Muggsoppen danner flyktige organiske forbindelser som blant annet gir den karakteristiske lukten av muggsopp. De kan også produsere spesielle giftstoffer (mykotoksiner) som kan virke mer eller mindre på helsen avhengig av sårbarheten hos den enkelte. Også andre avfallstoffer (glukaner) fra muggsopper kan virke slik. Fuktskader i boligen kan bety økt risiko for helseplager. Barn er i denne sammenheng mer utsatt enn voksne. Fuktskader med og uten muggsoppvekst kan i tillegg til allergier og astma bidra til nedsatt motstandskraft mot infeksjoner og helseplager som:

  • Luftveisinfeksjoner
  • Bihulebetennelser
  • Bronkitter
  • Såre og irriterte slimhinner i hals, nese og øyne
  • Hodepine
  • Unormal tretthet
  • Nedsatt konsentrasjon

Nasjonalt Folkehelseinstitutt har i sine anbefalte normer for inneklima av 1998 og i sin Miljøog helserapport 2009: 2 uttalt at fukt og råteskader, synlig mugg og mugglukt ikke skal forekomme.

 

Tegn på fuktskader

Huseier bør årlig gå gjennom boligen med tanke på å avdekke eventuelle tegn på uønsket fukt,med hyppigere inspeksjon på utsatte steder. Ved mistanke om fuktproblemer må dette undersøkes grundig, årsaken til påvist fukt klarlegges og utbedres. Nedenfor har vi listet opp en del ofte forekommende tegn på uønsket fukt (se også fig.1). Er du usikker, søk bistand hos fagkyndig som gjennomfører nødvendige målinger og analyser, og som også gir utbedringsforslag.

  • Vanninntrengning i kjeller/sokkeletasje
  • Fuktige kjellermurer (saltutslag)
  • Misfarging/sverting på vegg/ tak spesielt i våtrom som bad og vaskerom, men også bak møbler og skap plassert mot kalde yttervegger
  • Vannlekkasjer i bygningskonstruksjoner eller bygningens røranlegg
  • Kondensering (dugg) påvinduer
  • Synlig hussopp
  • Synlig muggsopp
  • Mugglukt
  • Insekter (spesielt sølvkre) kan også være indikasjon på fuktskader

Figuren viser noen eksempler på fuktkilder i bygg. SINTEF/Byggforsk 

Figur 1 viser noen eksempler på fuktkilder i bygg. (Illustrasjon SINTEF Byggforsk)

 

Mange fuktskader oppstår under byggeperioden, bl.a. ved at det ”bygges inn” fuktighet i bygningskonstruksjonen. I denne veiledningen har vikun tatt for oss fuktskader som oppstår i bruksfasen. I tabellen nedenfor er fremstilt de mest utsatte områder for fuktskade i boligen. Videre har vi forsøkt å peke på mulige årsaker til fuktskaden og foreslått tiltak for å fjerne problemet med praktiske tiltak der det er mulig, eller å søke fagkyndig bistand når det er nødvendig.

 

De mest utsatte områder for fuktskader i boligen

Sjekkliste for å sjekke de mest utsatte områder for fuktskader. 

Sjekklisten på tre sider, kan du laste ned i høyremenyen.

 

Sanering av fuktskader

I tillegg til at man skal fjerne vannskadde materialer, må man ta visse forholdsregler i forbindelse med selve utbedringsarbeidet. Det er risikabelt å puste inn muggsoppsporer i store mengder. Den som utfører riving eller annet saneringsarbeid, bør bruke støvmaske. For å beskytte tilstøtende rom mot spredning av soppsporer, lukt med mer, bør dører holdes lukket og åpninger tettes med bygningsplast.

Behandling av fuktskadet materiale

  • Fuktskadet trevirke, trefiberplate, gipsplater, tapet, isolasjon og andre porøse byggematerialer skal fjernes, ikke tørkes og gjenbrukes.
  • Fuktet mur og betong uten muggsopp eller soppvekst krever uttørking med egnede metoder. Her bør det søkes fagkyndig bistand.
  • Infiserte materialer som skal fraktes ut av bygget, bør legges i forseglet emballasje, for eksempel søppelsekker som lukkes tett.
  • Alt porøst materiale med muggsoppvekst må fjernes helt med god margin inn i friskt materiale.
  • Det er ikke nødvendig å benytte soppdrepende kjemikalier ved overflaterengjøring, da soppsporer effektivt fjernes ved selve rengjøringen.
  • Hovedpoenget med sanering er den mekaniske fjerningen av muggsopp. Overflatebehandling med soppdrepende nkjemikalier alene eller såkalt fogging er ikke akseptable saneringsmetoder.

Behandling av møbler og tekstiler, klær og madrasser og lignende, bør skje etter råd fra fagkyndig person.

 

Forsikring

De forskjellige forsikringsselskaper har ulike dekninger vedrørende fukt-/vannskader. Les nøye forsikringsvilkårene. Det er vanlig at forsikringen dekker skader som skyldes innvendige lekkasjer på sanitæranlegget. Andre fuktskader krever gjerne spesielle avtaler og ordninger. Det gjelder hussopp og skadedyr. Vi anbefaler at du tar kontakt med ditt selskap.

 

Finansiering

Husbanken viser til Startlånsordningen som forvaltes av den enkelte kommune. Det kan søkes fradrag i selvangivelsen for ekstraordinære utgifter til egen bolig. Kontakt ditt lokale ligningskontor.

 

Kondens og svertesopp mot kaldt yttertak.
Foto, Kai Gustavsen. Kondens og svertesopp mot kaldt yttertak.