Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Vannbåren varme

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Vannbåren varme er et høyt prioritert mål fra myndighetenes side. For samfunnet vil økt bruk av vannbåren varme gi økt energifleksibilitet. Vannbåren varme basert på et bredt utvalg energibærere gir redusert bruk av elektrisitet til oppvarming, og reduser dermed energisystemets avhengighet av elektrisitet. 

Ved bruk av vannbåren varme må vi som regel ha et fyrrom (varmesentral). Her plasseres utstyret som skal produsere varme, for eksempel:

  • Biokjel
  • Gasskjel
  • Elektrokjel
  • Oljekjel
  • Varmeveksler for fjernvarme
  • Varmepumpe
  • Solvarme

I fyrrommet installeres hjelpeutstyr som er nødvendig for styring og regulering av anlegget, blant annet pumper, ventiler og utstyr for temperaturstyring.
Olje-, gass- eller biokjeler krever skorstein som fører røykgassen ut av huset over tak. Enkelte mindre gasskjeler for småhus trenger ikke eget fyrrom, og røygassen føres bare et i et «eksosrør» ut gjennom yttervegg.

Varmefordelingssystem

For å fordele varme som produseres i varmesentralen, er det behov for et fordelingssystem. Følgende systemer er aktuelle:

  • Radiatorer
  • Vannbåren gulvvarme

Det er også aktuelt å kombinere disse systemene, men det er da viktig å ta hensyn til ulike temperaturforhold.

Radiatorer

Radiatorer under vindu

En radiator er en veggopphengt ovn som er fylt med vann og tilknyttet rør. Radiatorer plasseres på samme måte som panelovner under vinduer. Det er vanlig å trekke vannrør fra radiatoren langs fasaden, og ha vertikale stigerør i sjakter ned til varmesentralen i fyrrommet.

Vanntemperaturen i et radiatorsystem bestemmer hvor stor overflate de enkelte radiatorer må ha. Varmeavgivelse er proporsjonal med både radiatorens varmeavgivende areal, og temperaturforskjellen mellom radiatoren og rommet som skal varmes opp.

Tradisjonelt ble radiatoranlegg laget med tanke på å benytte olje- og el-kjeler til varmeproduksjon, og anleggene ble derfor gjerne konstruert for en temperatur på vannet ut fra kjelen til radiatorene på cirka 80°C, og en temperatur på vannet tilbake fra radiatorene på cirka 60oC. Vannet kjøles med andre ord ned fra 80 til 60oC i radiatorene (middeltemperatur på 70oC).

I tillegg til overflatearealet på radiatoren, er forskjellen mellom middeltemperaturen i radiatoren og romtemperaturen avgjørende for hvor mye varme man får ut. Dersom romtemperaturen er 20oC, blir temperaturforskjellen i dette tilfellet 70–20=50oC. 

Dersom man ønsker å skifte ut kjelen med varmepumpe i denne type radiatoranlegg, er det ofte nødvendig å bytte ut radiatorene for å få større varmeavgivende flate. Dette fordi varmepumpene som regel ikke er i stand til å levere varme ved så høy temperatur som 80oC. Dessuten er de langt mer effektive dersom de kan levere varme ved en temperatur på 30-40°C.

Et radiatorsystem kan utstyres med automatikk som sørger for å holde innetemperaturen på ønsket nivå.

Styring/regulering og endringsevne

Radiatorer kan utstyres med ulike former for termostatiske ventiler/elektroniske termostater for å sikre mest mulig effektiv energibruk. De kan også styres fra termostater i rommet som er tilkoplet en sentral styring for hele bygningen.

Endringsevnen er god, i og med at samme løsning kan brukes selv om bruken av rommene endres, eller det gjøres ombygginger. Eventuelt kan radiatorene relativt enkelt skiftes ut med større eller mindre varianter.

Vannbåren gulvvarme 

Vannbåren gulvvarme er et system hvor varme fordeles via et rørsystem i gulvet. Rørene kan støpes inn i et betongdekke, eller de kan legges med varmefordelingsplater i sponplater eller i bjelkelag under gulv.

Rørene som benyttes i gulvvarmeanlegg forventes å ha en levetid på 80-100 år, og må legges uten skjøter i gulvet. Alle koblinger og ventiler skal legges tilgjengelig over gulvet.

Hele gulvflaten blir en varmeavgivende flate, og temperaturen på vannet som sirkulerer trenger ikke være særlig høyere enn ønsket romtemperatur, gjerne 25-40°C. På grunn av den lave temperaturen, kan vannbåren gulvvarme gjerne legges under tregulv og parkett. Dette gjør også at gulvarme er godt egnet i kombinasjon ved varmepumpe som varmekilde.

Varmeavgivelsen fra et gulvvarmesystem reguleres ved bruk av romtermostater og separat regulering av hvert enkelt rom.

Fordi man er i berøring med varme flater, og fordi gulvet avgir strålevarme som øker overflatetemperaturen på vegger og tak, kan det i rom med gulvvarme holdes en litt lavere lufttemperatur enn når det brukes andre varmekilder. Det betyr at energibruken ved gulvvarme teoretisk sett er lavere enn ved andre oppvarmingsmetoder.

På grunn av varmetreghet i gulvkonstruksjonene, kan man i streng kulde trenge supplerende varmetilførsel, og ved mildvær ha behov for å lufte ut overskuddsvarme. Dette bidrar til å øke energibruken.

 

Styring/regulering og endringsevne

Gulvvarme kan utstyres med ulike former for elektroniske termostater for å sikre en mest mulig effektiv energibruk. Gulvvarmen kan også styres fra termostater i rommet som er tilkoplet en sentral styring for hele bygningen. God temperaturkontroll forutsetter at varmerørene i hvert rom har separat regulering. Regulering av gulvvarme er tregere enn andre løsninger.

Endringsevnen (inkluderer fleksibilitet, generalitet og elastisitet) er dårligere enn for ovner montert under vinduer. Ved senere ombygginger kan gulvvarme gi problemer ved for eksempel flytting av vegger slik at romoppdelingen ikke stemmer med oppdelingen av gulvvarmen.

 

Vannbåren varme er høyt prioritert fra myndighetene 

Myndighetenes mål er at energiforsyningen skal være effektiv, sikker og miljømessig forsvarlig. For samfunnet vil økt bruk av vannbåren varme gi økt energifleksibilitet.

Vannbåren varme basert på et bredt utvalg energibærere gir redusert bruk av elektrisitet til oppvarming, og reduser dermed energisystemets avhengighet av elektrisitet. Den høye andelen vannkraft i den norske energiforsyningen gjør oss spesielt utsatt for svingninger i nedbøren. Økt bruk av vannbåren varme kan bidra til reduserte effekttopper og belastning av elektrisitetsnettet, og dermed redusere behovet for nyinvesteringer.

Økt utbygging av vannbåren varme er et viktig ledd i en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, der redusert bruk av el til oppvarming og økt bruk av nye fornybare energikilder står sentralt.

Våre internasjonale klimaforpliktelser vil gjøre det nødvendig å gjennomføre ulike nasjonale tiltak for å redusere vårt utslipp av klimagasser. Tiltak som erstatter bruk av fossile brensler er blant de tiltak som vil kunne gi en utslippsreduksjon.

Kilde: Strategi for utbygging av vannbåren varme 2002, Olje- og energidepartementet.