Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Allergi

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Det finnes ingen holdepunkter for å si at diett hos mor i ammeperioden forebygger allergiutvikling hos barnet.

Ordet allergi kommer fra gresk og betyr ”endret reaksjonsmønster”, altså endringer i kroppens reaksjonsmåte på omgivelsenes naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer. Disse stoffene kalles allergener. De mest vanlige stammer fra husstøvmidd, muggsopper, pelsdyr, næringsmiddel, div. legemidler, enkelte metaller og pollenkorn fra gress og ulike trær.

Barn hvis begge foreldre, eller en forelder og ett søsken, har allergi, ansees for å være i risikosonen for selv å utvikle allergi. Dersom allergi allerede er et påvist faktum, se kapittel om behandling.

Det finnes ingen holdepunkter for å si at diett hos mor i ammeperioden forebygger allergiutvikling hos barnet. Fullamming de første fire til seks månedene ser likevel ut til å ha en viss forebyggende effekt fremfor bruk av morsmelkserstatning.

 

Barnets kosthold og allergi

Dersom mor ikke har nok melk til å fullamme, anbefales fast føde fremfor morsmelkerstaning fra fire måneders alder.

Nyere forskning viser at det er gunstig å begynne med så mange nye matvarer som mulig i løpet av ammeperioden, dvs. mellom ½ og 1 års alder. Dette gjelder også egg og fisk.

Det ser ut som om barnet lettere tåler nye matvarer dersom de introduseres under morsmelksparaplyen. Introduser én og én ny matvare i små mengder (én teskje) og øk gradvis. Introduksjon av nye matvarer til spedbarn gir ofte endringer i fordøyelsen. Dette er normalt. Ved vedvarende mage-/tarmplager må dette selvsagt tas opp med lege eller helsesøster.

Av hensyn til fordøyelsen anbefales ikke soyabaserte melkeerstatninger første leveår.

Barn med atopisk eksem, eller som har foreldre eller søsken med allergi, bør vente med egg, fisk og erter til barnet har fylt ett år. Og med nøtter til toårsalderen. Det er imidlertid lite dokumentasjon på at dette har noen allergiforebyggende effekt. Allergibelastede spedbarn kan få tran på lik linje med andre spedbarn. Tran er renset for fiskeproteiner og vil derfor ikke gi eksponering for fisk.

 

Gluten og allergi

Gluten finnes i de fleste kornslag som hvete (inkludert spelt), rug, bygg og havre. Det finnes havre som er naturlig fri for gluten. Mais, ris og hirse inneholder ikke gluten. Introduksjon av gluten bør skje gradvis og mens mor fortsatt ammer. Varier mellom de ulike kornslagene det første året slik at barnet ikke bare får hveteprodukter.

 

Mors kosthold i ammeperioden

Med ammeperioden mener vi den tiden da barnet fullernæres på morsmelk, dvs. frem til fire/seks måneders alder.

Morsmelkens næringsverdi påvirkes i liten grad av mors kosthold, men for mors egen helse anbefales et sunt og variert kosthold. Fettsyresammensetningen i morsmelken påvirkes av hva mor spiser. Det er derfor viktig med tran eller bruk av fet fisk for å få nok omega 3 i morsmelken. Det kan være lurt å unngå matvarer som gir luft i magen til barnet, slik som kokt kål og løk.

Dersom barnet utvikler allergi mot eksempelvis kumelk eller egg i ammeperioden, bør mor unngå å spise disse matvarene da proteiner kan gå over i morsmelken og gi symptomer hos barnet. Kostendringer må gjøres i samråd med lege eller annet helsepersonell. Dersom mor har et melkefritt kosthold, bør hun ta kalsiumtilskudd.

 

Morsmelk kan ha forebyggende effekt på allergier

Barnet bør ammes de første fire til seks månedene, men gjerne gjennom hele det første leveåret. Eventuelt lenger dersom både barn og mor ønsker det.

I tillegg til å dekke barnets næringsbehov, inneholder morsmelk en rekke stoffer som blant annet beskytter barnet mot infeksjoner. Morsmelk gir nok energi og næringsstoffer til barnet (unntatt vitamin D) frem til seks måneders alder. Sammensetningen av morsmelken kan variere noe fra kvinne til kvinne.

I Norge får de aller fleste brysternærte barn i seg den maten de trenger, men innimellom er det babyer som av ulike årsaker ikke får nok. Hvordan kan du vite om barnet har fått nok mat, når du ikke ser hvor mye det drikker? Hvis barnet er fornøyd og leverer en godt våt bleie flere ganger i løpet av døgnet, bør du være trygg på at det får nok mat.

Den nære kroppskontakten som oppstår mellom mor og barn under måltidet er svært positiv. Dette bør man tenke på hvis man pumper brystet for å gi maten på flaske eller hvis man ikke ammer, men gir melkeerstatning.

Når man slutter å amme barnet, vil også melkeproduksjonen opphøre etter en stund.

 

Alternativer til (mors) melk

Dersom amming ikke er mulig eller barnet trenger ekstra tilskudd de første fire måneder er det nødvendig med morsmelkserstatning. I retningslinjene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefales det at barn under ett år får morsmelkerstaning (NAN, NAN HA og Collet) istedenfor vanlig kumelk. Men det har ikke med allergiforebygging å gjøre ettersom disse inneholder kumelksproteiner.

Dersom morsmelkserstatning skal benyttes til spedbarn i høyrisikofamilier anbefales det at man velger et høygradig hydrolysert produkt fra apotek. Småbarn (0-3 år) som eliminerer kumelk bør benytte en fullverdig melkeerstatning fra apotek, helst i et volum tilsvarende fire til seks dl/dag.

Eksempler på egnede melkeerstatninger er Nutramigen, Profylac og Althéra. Disse er basert på høygradig hydrolysert (spaltet) melkeprotein. Ved påvist melkeproteinallergi kan man få slik melkeerstatning på blåresept til barnet fyller 10 år. Tilskuddet må skrives ut på blå resept av legespesialist.

Geitemelk, hoppemelk og NAN HA inneholder melkeprotein, og er derfor ikke egnet for kumelkallergikere. Neocate og Nutramigen AA er alternativer for de ganske få som også reagerer på de hydrolyserte produktene. Merk at de fleste av disse melkeerstatningene ikke er fullverdige når det gjelder kalsiuminnhold. Kalsiumtilskudd er derfor ofte nødvendig.

 

Barn og dyreallergi

Arvelige faktorer vil være med å bestemme hvorvidt man er disponert for dyreallergi. Dersom man har anlegg for allergi i familien, dvs om mor, far eller begge selv har dyreallergi, bør man tenke seg godt om før man eventuelt anskaffer kjæledyr til barna.

Hvis begge foreldrene er allergiske, og har samme type allergi, vil risikoen for at barnet skal utvikle allergi, være nærmere 80 %.

Det er vanligst å utvikle allergier i barneårene. Dyreallergi er vanlig blant personer som har astma, og forekommer da gjerne ved siden av middallergi. Hvis barnet ikke har vist noen tegn til allergi ved 12-14 års alder, er sjansen for å utvikle dyreallergi mindre. Men også voksne kan utvikle dyreallergi.

Det kan være vanskelig å forutsi hvilke dyr man vil komme til å reagere på. For å utvikle allergi, må man først ha vært i kontakt med det bestemte allergenet, og det kan ta langt tid før allergisymptomene viser seg.

Nyere studier tyder på at dyrehold tidlig i livet, kan beskytte mot utvikling av astma og allergi. Resultatene forklares dels ut fra at man kan utvikle toleranse mot dyreallergenet og dels ut fra at dyr bringer med seg ulike typer bakterier som kan styrke immunsystemet.

Men resultatene så langt har ikke vært entydige. Det er behov for mer forskning på området, før man vil kunne anbefale noen å skaffe seg kjæledyr for å forebygge astma og allergi.