Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Risikovurdering

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Enhver virksomhet skal foreta en risikovurdering av sin egen drift, for å unngå skade på mennesker, materiell og miljø. Jo mer omfattende og kompleks er virksomhet er, jo viktigere er det med en systematisk analyse av hvilke farer man står ovenfor. 

En skole og barnehage må kunne sies å drive en svært mangeartet virksomhet. En systematisk analyse av farene er derfor helt nødvendig om man skal ha kontroll på de farene som lurer. 

Hvilke farer er altså viktig å få kartlagt, men også konsekvensen er av de ulike farene. En systematisk oversikt over sannsynlighet og for den enkelte fare, vil gi et bilde av hvor det er viktig å sette inn tiltak for å unngå den uønskede situasjonen, konsekvens.

Oversikt: Til dette er risikoanalysen et nødvendig verktøy.  En slik analyse kan være mer eller mindre omfattende. Det vil være fornuftig å begynne med en enkl analyse for å skaffe seg oversikter over farer, og så heller gå dypere i materien der hvor de største utfordringene ligger. 

Økonomi: Det vil ofte vise seg at det ligger gode økonomiske gevinster i å drive et aktivt arbeid for å forhindre uønskede hendelser. Foruten at slike hendelser ikke skal inntreffe, så vil det være mer motiverende å bruke midler til utviklende arbeid, enn å bruke dem for å utbedre skader.

Praktisk risikovurdering: Mine erfaringer med praktisk risikovurdering innen ulike virksomhetsområder, er at ansatte er en ressurs når risiko og fare for uønskede hendelser settes på dagsorden.

De ledere som inviterer ansatte aktivt med når de ulike arbeidsoperasjoner/aktiviteter skal risikovurderes, vil oppleve god drahjelp og flere HMS-forbedringer. I høyremenyen finner du hjelpeverktøy for å gjennomføre risikovurdrering i skolen og barnehagen

Identifisering av risikoområdene: En egnet gruppe til å identifisere risikoområdene vil være leder og verneombud. Områder og aktiviteter skrives på vedlagte mal Identifisering av risikoområder.

Dette kan gjerne være en oppgave for verneombudet eller en motivert ansatt med kjennskap til virksomheten og HMS. Verneombudet har som regel god kjennskap til de ulike arbeidsoperasjonene og områder der det ”nesten gikk galt”.

 

Ansattes arbeidserfaringer synliggjør uønskede hendelser

Tilbakemelding fra ledere og ansatte der denne metoden er benyttet, er at den engasjerer, er løsningsorientert og fokuserer på ansattes praktiske erfaringskompetanse fra kjente ansvarsområder, fagområder og aktiviteter. Det er faktisk moro!

Når analysen utføres skal kun to spørsmål stilles til hver aktivitet/handling:

1. Hva kan gå galt? (ofte har det hendt uønskede hendelser som leder ikke har fått innblikk i)

2. Hva kan vi gjøre for å hindre at noe går galt? (tiltak iverksettes ofte av ansatte uten at det er dokumentert eller at andre i virksomheten får mulighet til å lære av det) 

Ved å stille spørsmålene ovenfor sammen med bilde av området/aktiviteten, vil dere få innspill fra ansatte og ledere på ting som har skjedd, kunne skjedd og forslag til tiltak for å hindre at uønskede hendelser.

 

Risikovurdering danner grunnlag for prioritering av tiltak

Informasjon og kunnskap fra risikovurderingen som er utført i plenum, skal nå innarbeides i en mer systematisk matrise for risikovurdering. De ulike tiltakene skal nå prioriteres med ansvar, kostnader og tidsfrister slik at det kan utarbeides en forpliktende handlingsplan.