Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Anamnese

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Ved utredning av matallergi er anamnesen av stor betydning, men det er likevel viktig at diagnosen ikke stilles på bakgrunn av den alene.

Ved utredning av akutte allergiske reaksjoner er det større sannsynlighet for å finne årsaken i anamnesen, enn ved kroniske symptomer hvor disse ofte kobles til mat uten at det foreligger en årsakssammenheng.

Et eksempel er forskjellen mellom et barn som får en akutt allergisk reaksjon etter å ha spist en peanøtt hvor det er større sannsynlighet for å finne årsaken i anamnesen, enn for et barn med atopisk eksem hvor en mistenker at maten har betydning.

Foreldre mistenker ofte at symptomer hos barna skyldes matvarer uten at det eksisterer noen årsakssammenheng. I en studie på 520 barn under 3 år mente 28 % av foreldrene at deres barn hadde matallergi, mens bare 6 % kunne bekreftes ved dobbel blind kostprovokasjon.

I en studie fra UK fant man at 20 % av voksne mente de hadde matallergi, bare 1,8 % av disse ble bekreftet ved kostprovokasjon. Flere andre studier viser tilsvarende.

 

Anamnesen skal inneholde:

Nøyaktig beskrivelse av mistenkt matvare

1) Hvilke(n) matvare(r) barnet spiste/var i kontakt med før symptomene oppstod.

2) Dersom barnet spiste et måltid bestående av flere ingredienser er det viktig med nøyaktig informasjon om hva måltidet inneholdt. Vær oppmerksom på allergener som kan være skjult i maten, d.v.s. at de ikke kan sees med det blotte øyet. Et eksempel på et skjult allergen er lupinmel blandet i hvetemel.

3) Beskriv om barnet spiste matvaren eller var i kontakt med matvaren på annen måte, for eksempel i form av hudkontakt eller inhalasjon.

4) Mengden barnet spiste bør også dokumenteres.

5) For matvarer som både brukes ubehandlet og prosessert, bør det komme frem hvorvidt og hvordan matvaren var prosessert. Et eksempel er ved mistanke om allergisk reaksjon på egg, hvor det er viktig å få frem om barnet spiste rått eller varmebehandlet egg.

 

De vanligste matvarene som gir allergi hos små barn er melk (2,5 %), egg (1,3 %), hvete, soya, peanøtt (0,8 %), trenøtter (0,2 %), og fisk (0,1 %). Mange blir kvitt allergiene mot melk, egg, hvete og soya i løpet av småbarnsalderen, mens allergi mot fisk nøtter og peanøtter oftere er varige allergier.

I prinsippet kan man reagere allergisk mot proteiner i alle typer matvarer.

Enkelte matvarer vil også kunne gi allergiliknende symptomer uten at det dreier seg om matallergi, eksempelvis histaminrike matvarer som kan gi eksemforverring.

 

Nøyaktig beskrivelse av barnets symptomer

A) Tid mellom eksponering og symptomer. Ved allergiske reaksjoner på mat forekommer både akutte allergiske reaksjoner og sene allergiske reaksjoner, og for ca 1/3 av pasientene som opplever en anafylaktisk reaksjon vil reaksjonen ha et bifasisk forløp.

B) Hvilke(t) symptomer, fra hvilke(t) organsystem;

C) Mage/tarm: Oropharyngeal kløe/lokalt angioødem, magesmerter, kvalme og oppkast, forstoppelse eller diaré. Ved kroniske symptomer må også ernæringsstatus, vekt- og lengdeutvikling vurderes.

D) Hud: Urticaria, angioødem og kløe kommer ofte raskt etter at barnet har spist en matvare som ikke tåles, mens atopisk eksem heller blusser opp senere, gjerne flere timer etter matinntak. En del matvarer kan virke irriterende på huden uten at det foreligger allergi, eks. på slike matvarer er sitrus, jordbær og tomat.

E) Luftveier: Rhinokonjunktivitt og astma er sjelden forårsaket av matallergi.

F) Sirkulasjon: Anafylaktiske reaksjoner med påvirkning av sirkulasjonen er meget alvorlige og potensielt livstruende.

 

Tidsaspektet kan i noen tilfeller være til hjelp for å sannsynliggjøre enkelte matvarer som årsak. Alle matvarer kan i prinsippet gi både straksallergiske og senallergiske reaksjoner, men det er likevel slik at matvarer som for eksempel peanøtter og nøtter nesten alltid gir straksallergiske reaksjoner.

Matvarer som melk og hvete gir hos noen straksallergiske reaksjoner, mens hos andre senallergiske reaksjoner. Hos barn med kroniske symptomer fra mage/tarm er det viktig med differensialdiagnostisk utredning av tarmsykdommer.

Den gruppen barn som har høyest forekomst av matallergi er små barn med moderat/alvorlig atopisk eksem. I denne gruppen er det ca. 30 % som reagerer allergisk på mat. Det er lavere forekomst av matallergi både hos større barn og hos barn med mindre alvorlig atopisk eksem.

Ved kostprovokasjoner sees både rhinokonjunktivitt og astma oftere, og ca. 1/5 ‐ 1/4 av pasientene reagerer med eksaserbasjon av astma i forbindelse med kostprovokasjon. Ca. 10 % av barn med astma har matallergi.

Det er viktig å være klar over pasienter som er i risiko for alvorlige reaksjoner. Pasienter som har hatt en anafylaktisk reaksjon skal ha spesiell opplæring og utstyres med medisiner til bruk ved alvorlig allergisk reaksjon.

Anafylaktiske reaksjoner kan være forårsaket av alle typer matvarer, men hyppigste årsak i vår del av verden er peanøtter og nøtter. Melk en viktig årsak til alvorlige allergiske reaksjoner hos små barn.

 

Eventuell tidligere reaksjon på matvarer

1) Det er viktig å vite om barnet har hatt tilsvarende reaksjonen flere ganger, og også om det i så fall har vært i forbindelse med inntak av samme matvare hver gang.

2) Hvilken behandling som ble gitt; kan si noe om alvorlighetsgraden av den allergiske reaksjonen.

 

Ved matallergi får barnet i prinsippet symptomer hver gang matvaren spises, selv om dette til en viss grad avhengig av mengden som spises og også kan påvirkes av andre faktorer slik som for eksempel aktivitet eller pågående infeksjon.

Allergiske symptomer som skyldes kryssreaksjon mellom matvarer og pollen forekommer hos enkelte bare i pollensesongen.

Dersom barnet, etter tidligere å ha reagert på matvaren, så har spist matvaren på ny uten å få symptomer må det vurderes om det kanskje har vært noe annet som var den egentlige årsaken til barnets symptomer, og ikke den matvaren man har antatt. Det kan imidlertid også skyldes at
barnet er i ferd med å utvikle toleranse.

 

Ved kroniske symptomer er det i tillegg viktig å vurdere:

A) Er det matvarer som gir forverring av symptomer?

B) Ble det sett økte symptomer da den aktuelle matvaren ble introdusert i barnets kost? For eksempel barn som flater av i lengdeutvikling etter at hvete er introdusert i kosten.

C) Har det vært forsøkt eliminasjon? Dersom barnet blir symptomfri ved eliminasjon kan det tyde på at maten har betydning. Det er imidlertid uansett viktig å reintrodusere matvaren(e) for å se om symptomene kommer tilbake. Dersom den aktuelle maten har betydning skal barnet bli uten symptomer på diett, mens symptomene skal komme tilbake når matvaren gjeninnføres i kosten.

D) Kostholdsregistrering er viktig med tanke på ernæringsstatus hos barn som står på diett.

 

Andre faktorer som kan påvirke den allergiske reaksjonen:

A) Samtidig bruk av antihistaminer, NSAIDs.

B) Aktivitet.

Ved anstrengelsesutløst anafylaksi får barnet en alvorlig allergisk reaksjon om det anstrengerseg de første timene etter inntak av en bestemt matvare.

Matvaren tåles imidlertid om den spises uten anstrengelse. Hvete er av matvarene som oftest gir anstrengelsesutløst anafylaksi, men også andre matvarer kan forårsake det. Diagnostikken er vanskeligere, i og med maten tåles om barnet ikke anstrenger seg etter å ha spist.

 

Anamnesen skal også inneholde opplysninger om:

1) Andre sykdommer hos barnet: Andre atopiske sykdommer (astma, eksem, pollenallergi)

2) Familieanamnese: Atopisk sykdom (allergi, eksem, astma). Tarmsykdom

 

Forfattere:

- Overlege Helene Lindvik, Oslo Universitetssykehus

- Dr. med Ragnhild Halvorsen