Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Introduksjon

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Målet med diagnostisering av matallergi er objektivt å etablere en årsakssammenheng mellom inntak av matvare og kliniske symptomer, og å identifisere reaksjonens eventuelle immunologiske mekanisme.

I henhold til konsensus og guidelines bør vurderingen av diagnose inkludere detaljert anamnese, klinisk undersøkelse, IgE undersøkelser, eliminasjonsdiett og kostprovokasjon.

 

Nomenklatur

Allergi, overfølsomhet og intoleranse er ord som har blitt brukt om hverandre. Ulik bruk av begrepene har skapt forvirring og misforståelser. For å unngå dette har European Academy of Allergy and Clinical Immunology utarbeidet en felles nomenklatur som skal brukes.

 

Forekomst av matallergi

Matallergi forekommer hyppigst blant de minste barna. Ca 6‐8 % av barn under 3 år har matallergi. Forekomsten faller med økende alder, og ca 1,5–2,5 % av voksne har én eller flere allergier mot mat.

Allergi mot melk, egg, hvete, soya, peanøtt, trenøtter og fisk er de vanligste allergiene. Allergi mot fargestoffer og konserveringsstoffer er sjelden.

Allergi mot melk, egg, hvete og soya oppstår ofte første leveår, mens allergi mot fisk, skalldyr, nøtter og peanøtter oftere oppstår senere.

Matallergi forekommer hyppigst hos barn med andre atopiske sykdommer. Ca. 30 % av små barn med moderat til alvorlig atopisk eksem og ca 10 % av barn med astma, har matallergi. Forekomsten av matallergi har økt, sannsynligvis som en del av økning i forekomst av atopiske sykdommer generelt.

 

Symptomer ved matallergi

Allergiske reaksjoner på mat gir ofte symptomer fra hud (urticaria, angioødem, atopisk eksem) og mage/tarm (diaré, oppkast, obstipasjon, magesmerter), mens alvorlige reaksjoner med påvirkning av luftveier (rhinokonjunktivitt, astma) og sirkulasjon forekommer sjeldnere.

De allergiske reaksjonene kan oppstå akutt eller de kan komme senere, fra timer til et par dager etter eksponering. For ca 1/3 av pasientene som opplever en anafylaktisk reaksjon vil reaksjonen ha et bifasisk forløp.

Barn med astma er i risiko for mer alvorlige matallergiske reaksjoner enn andre.

 

Utredning

Anamnesen er en viktig del av utredningen, men har dårlig positiv prediktiv verdi, så diagnostikken må derfor ikke bygges på denne alene.

Laboratorieundersøkelser påviser sensibilisering, ikke allergi. I en god del tilfeller må derfor diagnosen bekreftes med kostprovokasjon, eller med eliminasjon med påfølgende reintroduksjon av den aktuelle
matvaren.

Dobbel blind placebo kontrollert kostprovokasjon regnes som gullstandard i diagnostikken. Det er meget viktig at diagnostikken gjøres nøyaktig, slik at de som har matallergi får riktig diett, samtidig som barn uten matallergi ikke får unødvendige kostrestriksjoner, da dette kan være uheldig både ernæringsmessig og psykososialt.

Det finnes en rekke alternative tester for diagnostisering av matallergi. Eksempler er IgG‐ og IgG 4 antistoffer, elektrodermal testing, leukocytt‐toxisitet, provokasjonnøytralisasjonstest og kinesologi. Ingen av disse er understøttet av vitenskapelige undersøkelser og de bør derfor ikke
brukes.

 

Behandling

Behandlingen består i å foreskrive en diett uten matvarene barnet er allergisk mot. Det er viktig med informasjon om hvordan matvarene unngås og hvilke alternativer som kan benyttes. Barn som har hatt alvorlige allergiske reaksjoner skal utstyres med EpiPen, antihistamin og evt.
systemiske steroider til bruk ved eventuelle uhell.

Det finnes ingen behandling som kurerer matallergi.

 

Prognose

Barn med allergi mot melk, egg, hvete og/eller soya har oftest en god prognose, mange utvikler toleranse i løpet av de første fem leveår.

Allergi mot fisk, skalldyr, nøtter og peanøtter varer oftest hele livet.

 

Forfattere:

- Overlege Helene Lindvik, Oslo Universitetssykehus

- Dr. med Ragnhild Halvorsen