Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Allergenkomponenter

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Ved diagnostikk av matallergi brukes oftest en kombinasjon av sykehistorie og laboratorietester. Laboratorietestene (prikktest og spesifikk IgE i serum) påviser hvorvidt personen som testes har allergiantistoffer (IgE) mot den aktuelle matvaren (er sensibilisert).

Sensibilisering kan imidlertid forekomme uten at personen har en klinisk allergi. Klinisk allergi påvises ved kostforsøk. Kostforsøk gjennomføres enten i form av eliminasjon og reintroduksjon av de(n) mistenkte matvaren(e) eller i form av kostprovokasjon i sykehus.

Kostforsøk kan medføre ubehag for den som testes, det innebærer risiko for alvorlig allergisk reaksjon, det er tidkrevende og er dermed også en kostbar diagnostisk metode.

Det er behov for nye diagnostiske metoder for å kunne skille mellom sensibilisering og klinisk allergi på en enklere måte. Det er også behov for tester som kan indikere hvorvidt det foreligger risiko for alvorlig allergisk reaksjon, som kan indikere terskelverdi og som kan gi informasjon om sannsynlighet for toleranseutvikling. 

 

Diagnostikk med allergenkomponenter

Ved de tradisjonelle allergitestene, det være seg prikktester eller måling av spesifikk IgE i serum, brukes allergenekstrakter. Allergenekstraktene inneholder mange forskjellige enkeltallergener fra allergenkilden (eks. inneholder peanøttekstraktet flere forskjellige peanøttallergener fra peanøtten).

Ved testing med de enkelte allergenkomponentene får man informasjon om eksakt hvilke(t) allergen(er) fra allergenkilden personen er sensibilisert mot. En får vite om personen er sensibilisert mot en eller flere allergener fra samme matvare, og man får vite hvilken proteingruppe allergenet tilhører (eks. profilin, lipid transfer protein o.s.v.), noe som igjen kan gi informasjon om hvorvidt det sannsynligvis foreligger primær sensibilisering eller om det er mer sannsynlig at den positive testen skyldes kryssensibilisering og evt. kryssallergi.

Mengde av hvert enkelt allergen (protein) som finnes i de tradisjonelle testene (ekstraktene) er ikke standardisert, og man kan dermed risikere å teste med et allergenekstrakt som inneholder lite av det allergenet som personen er sensibilisert mot. I slike tilfeller vil man kunne risikere å få et feilaktig negativt resultat. Hvilke(t) allergen(er) personen er sensibilisert mot, og muligens også hvorvidt det foreligger mono- eller polysensibilisering, d.v.s. sensibilisering mot en eller flere allergener, ser ut til å kunne ha betydning for alvorlighetsgrad av den allergiske reaksjonen for noen matallergier.

Hvilke(t) allergen(er) personen er sensibilisert mot ser også ut til å kunne si noe om sannsynlighet for toleranseutvikling ved enkelte matallergier.

De Allergenkomponentene som brukes til testing navngis med de første bokstavene i allergenkildens latinske slektsnavn. Prefikset ”r” står for rekombinant, som vil si at allergenet er bioteknologisk fremstilt, mens prefikset ”n” står for nativt. Eks.: Soya (Glycine max), hvor allergenkomponentene navngis rGly m 4, nGly m 5 og nGly m 6.   

 

Proteinfamilier

Allergenkomponentene kan deles inn i forskjellige proteinfamilier. Allergenkomponenter i samme proteinfamilie har relativt lik struktur, noe som kan forklare kryssensibilisering og kryssallergi. 

Patogenese-relatert protein 10 (PR-10): Sensibilisering skyldes ofte bjørkepollen, og eksponering overfor kryssreagerende matvarer gir oftest symptomer i form av oralt allergisyndrom. Disse allergenene er varme- og enzymlabile, og personer som er allergisk mot disse vil ofte tåle varmebehandlet mat. Eksempler på allergener i denne familien er Bet v 1 (bjørk), Cor a 1 (hasselnøtt), Ara h 8 (peanøtt) og Mal d 1 (eple).

 

Profiliner

Disse proteinene finnes i de fleste planter og pollen. De fører til stor grad av kryssensibilisering, og medfører derfor et stort antall positive allergitester. Profilinene er imidlertid sjelden årsak til allergiske symptomer, med unntak av noen få tilfeller hvor de kan være årsak til alvorlige allergiske reaksjoner. Eksempler på allergener i denne familien er Bet v 2 (bjørk) og Cor a 2 (hasselnøtt).

 

Lipid transfer proteiner (LTP)

Dette er varme- og enzymstabile proteiner som finnes i  bl.a. frukt. Sensibilisering mot LTP er vanlig sør i Europa, men forekommer relativt sjelden i vår befolkning. IgE mot LTP skyldes ofte primær sensibilisering mot fersken eller annen frukt og kan gi alvorlige allergiske reaksjoner. Eksempler på allergener i denne familien er Pru p 3 (fersken), Ara h 9 (peanøtt), Cor a 8 (hasselnøtt).

 

Lagringsproteiner

Disse proteinene finnes i bl.a. nøtter og frø. De er varme- og enzymstabile, noe som medfører at personer med allergi mot disse også reagerer på varmebehandlet mat (f.eks. kokt). Eksempler på allergener i denne familien er Ara h 1, Ara h 2, Ara h 3 (peanøtt), Cor a 9 (hasselnøtt), Gly m 5, Gly m 6 (soya).

Peanøtt

Peanøttallergi forekommer hyppig hos både barn og voksne. Den kan ofte føre til alvorlige allergiske reaksjoner, og allergien er oftest varig. Studier har imidlertid vist at mange barn er sensibilisert mot peanøtt (har positiv prikktest eller spesifikk IgE mot peanøtt) uten å ha en klinisk peanøttallergi. Ved å bruke allergenkomponenter i diagnostikken kan vi komme nærmere en klinisk diagnose.

Sensibilisering mot bestemte allergenkomponenter ser ut til å ha betydning for alvorlighetsgrad av allergiske symptomer. Dersom personen er sensibilisert mot Ara h 1, Ara h 2, og/eller Ara h 3 tyder det på primær sensibilisering mot peanøtt, og det er stor sannsynlighet for at personen har en alvorlig peanøttallergi. Ara h 8 er homolog med Bet v 1 som er hovedallergenet i bjørk.

Sensibilisering mot Ara h 8 tyder på kryssensibilisering p.g.a. bjørkepollenallergi, og ved monosensibilisering mot denne allergenkomponenten forekommer ofte milde allergiske reaksjoner (oralt allergi syndrom).

Ara h 9 er et lipid transfer protein (LTP), og sensibilisering mot denne skyldes gjerne kryssensibilisering p.g.a. ferskenallergi. Sensibilisering mot Ara h 9 kan gi alvorlige allergiske reaksjoner.

 

Hasselnøtt

Hasselnøttallergenet Cor a 1 er en Bet v 1 homolog. Sensibilisering mot Cor a 1er oftest en kryssensibilisering mot bjørk og er vanlig i vår befolkning. Personer som er monosensibilisert mot Cor a 1 har ofte milde allergiske reaksjoner, gjerne i form av oralt allergisyndrom.

Hasselnøttallergenet Cor a 8 er et LTP, og personer som er sensibilisert mot denne risikerer en alvorlig reaksjon, men kan få både milde og alvorlige allergiske reaksjoner ved hasselnøtteksponering.

 

Egg

De viktigste allergenene i eggehvite er Gal d 1 (ovomucoid), Gal d 2 (ovalbumin), Gal d 3 (conalbumin) og Gal d 4 (lysozym). Høy IgE mot ovomucoid er assosiert med allergi mot varmebehandlet egg, med varig eggallergi og med alvorlig eggallergi.

Lav IgE mot ovomucoid er assosiert med toleranse mot varmebehandlet egg, med toleranseutvikling og milde allergiske reaksjoner. IgE mot ovomucoid > 10,8 kUA/l taler for sannsynlig eggallergi, allergi mot både rått og varmebehandlet egg, mens IgE mot ovomucoid < 1,2 kUA/l taler for sannsynlig toleranse for varmebehandlet egg.

IgE mot ovomucoid kan således være et nyttig diagnostisk hjelpemiddel, og blant annet benyttes når en skal bestemme hvilke pasienter som bør gjennomføre kostprovokasjon. 

 

Melk

De fleste barn med kumelkallergi er sensibilisert mot flere kumelkallergener (polysensibilisert). Det er stor variasjon i sensibiliseringen mot forskjellige kumelkproteiner hos forskjellige barn.

Majorallergenene i melk er Bos d 8 (kasein), Bos d 5 (beta-laktoblobulin), og Bos d 4 (alfa-laktoblobulin). Sensibilisering mot kasein ser ut til å kunne ha betydning for varighet av kumelkallergien, for reaksjon også mot varmebehandlet melk, og indikere større risiko for alvorlig allergisk reaksjon.  

 

Hvete

Positiv IgE mot hvete kan være tegn på at pasienten har en IgE-mediert hveteallergi, men det kan også skyldes kryssensibiliering på grunn av gresspollenallergi og ikke klinisk hveteallergi. IgE mot Tri a 19 (omega 5 gliadin) er assosiert med klinisk hveteallergi, og også med hveteindusert anstrengelsesutløst anafylaksi.

Det kan derfor være viktig å teste på IgE mot Tri a 19 både ved mistanke om klinisk hveteallergi og ved mistanke om hveteindusert anstrengelsesutløst anafylaksi. Det er viktig å teste for Tri a 19 også i tilfeller der spesifikk IgE mot hvete er negativ.

 

Fisk

Fiskeallergenene (parvalbuminene) Gad c 1 og Cyp c 1 er major allergener i fisk og IgE mot disse representerer sensibilisering mot fisk. Det er stor grad av kryssallergi mellom Gad c 1 og Cyp c 1, og begge er derfor nyttige i diagnostikk av fiskeallergi.

 

Soya

Ved primær sensibilisering mot soya kan en påvise sensibilisering mot soyaallergenene Gly m 5 og Gly m 6. Soyaallergenet Gly m 4 er en Bet v 1 homolog. IgE antistoffer mot Gly m 4 skyldes kryssensibilisering som følge av en primær sensibilisering mot bjørkepollen.

Kliniske matvareallergiske reaksjoner som følge av sensibilisering mot Bet v 1 gir oftest milde allergiske symptomer i form av oralt allergi syndrom. Men, sensibilisering mot Gly m 4 er også assosiert med alvorlig soyaallergiske reaksjoner hos personer med bjørkepollenallergi.

Det er viktig å teste for IgE mot Gly m 4, i tillegg til IgE mot soyaekstrakt, ved mistanke om soyaallergi hos bjørkepollenallergiske personer. Dette spesielt om spesifikk IgE mot soyaekstrakt og/eller prikktest på soyaekstrakt er negativ.

Personer sensibilisert mot Gly m 4 kan ha negativ spesifikk IgE og prikktest på soyaekstrakt p.g.a. lavt innhold av Gly m 4 i ekstraktene. 

 

Kiwi

Allergi mot kiwi kan skyldes primær allergi på grunn av sensibilisering mot kiwi og det kan skyldes kryssallergi bl.a. på grunn av bjørkepollenallergi. Act d 1 og Act d 2 er stabile proteiner, noe som kan forklare at sensibilisering mot disse proteinene kan gi alvorlig kiwiallergi.

Act d 8 er en Bet v 1-homolog, og IgE mot Act d 8 kan dermed påvises hos enkelte personer med bjørkepollenallergi. Det gir ofte milde, lokale allergiske symptomer. Act d 8 er underrepresentert i ekstrakter, og en allergitest på kiwi kan dermed bli falsk negativ. Det kan derfor være nyttig å teste for IgE mot Act d 8 i tilfeller hvor en mistenker kiwiallergi og samtidig finner negativ IgE mot kiwi.   

 

Fersken

Allergi mot fersken er relativt vanlig i middelhavslandene, mye sjeldnere i Nord-Europa. De fleste personene med ferskenallergi har primær ferskenallergi, og er sensibilisert mot Pru p 3 (LTP). Sensibilisering mot Pru p 3 kan gi alvorlig ferskenallergi, og kryssallergi mot LTP i andre typer frukt og grønnsaker. Nivået av IgE mot Pru p 3 er vist å være korrelert med alvorlighetsgraden av ferskenallergi hos barn.

 

Tolke resultatet

Legen som rekvirerer testene må kunne tolke dem, informere pasienten om hva de enkelte testresultatene betyr og hvordan pasienten skal forholde seg til resultatene. I og med en del av testene indikerer sensibilisering og ikke klinisk allergi, medfører bruk av testene uten nødvendig kompetanse en risiko for overdiagnostisering av matallergi.

I noen tilfeller kan også feilaktig tolkning medføre at pasienten ikke unngår matvarer som gir allergiske reaksjoner. Analyse av IgE mot allergenkomponenter er relativt dyrt, og også av den grunn er det viktig å kun rekvirere de prøvene man har nytte av i diagnostikken av hver enkelt pasient.

 

 

 

Referanser

1. Borres M. ”Användning av Allergenkomponenter öppnar för en ny era.” Allergi i Praxsis 3/2010.

2. Borres M. Ebisawa M, Eigenmann P.A. ”Use of allergen components begins a new era in pediatric allergology”. Pediatric Allergy and Immunologi 2011.

3. Sastre J. ” Molecular diagnosis in allergy”. Clinical and Experimental Allergy 2010.

4. Novembre E et al. Correlation of anti-pru p 3 IgE levels with severity of peach allergy reactions in children. Ann Allergy Asthma Immunol. 2012.