Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Laboratorietester

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Prikktest og blodprøver.

Prikktest

Prikktest brukes ved spørsmål om/utredning av IgE‐mediert matallergi. Ved prikktest påvises spesifikke IgE‐antistoffer bundet til mastceller i huden.

 

Gjennomføring

Prikktesten gjøres ved at allergener ”prikkes” inn i huden med en standardisert lansett. En kan bruke standardiserte ekstrakter eller naturlige matvarer. Ekstraktenes kvalitet har betydning for resultatet.

Enkelte allergener ødelegges i løpet av få minutter p.g.a. oksidasjon, noe som gjør standardiserte ekstrakter vanskelige å lage. I slike tilfeller er det nyttig å bruke naturlige matvarer til prikktesten, for eksempel en del frukt og grønnsaker.

Det er viktig å være oppmerksom på kryssensibilisering mellom matvarer. Det forekommer relativt hyppig for en del matvarer, for eksempel mellom belgfrukter. Det er viktig å være klar over at kryssensibilisering forekommer hyppigere enn klinisk kryssallergi.

Prikktest kan utføres på barn i alle aldre, det er ingen nedre aldersgrense.

 

Kontraindikasjon

Det er ikke mulig å gjøre prikktest dersom barnet har eksem på teststedet eller har dermografisme. Antihistaminer må seponeres i forkant, da det ellers vil kunne påvirke resultatet av testen. Systemiske steroider vil kunne påvirke prikktestresultatet, mens bruk av leukotrienantagonister ikke har betydning for resultatet.

 

Tolkning

Prikktesten er positiv når mean diameter på vablen er større eller lik 3 mm, etter at størrelsen på negativ kontroll er trukket fra. Positiv prikktest viser at barnet er sensibilisert, det vil si har dannet spesifikke IgE‐antistoffer, mot den aktuelle matvaren.

Positiv prikktest er imidlertid ikke ensbetydende med at barnet vil reagere allergisk mot den aktuelle matvaren.

For en del matvarer sier prikkteststørrelsen noe om sannsynligheten for at barnet vil reagere allergisk på matvaren. Men den sier ikke noe om terskelverdien (mengden av matvaren som skal til for å utløse en reaksjon), og heller ikke noe om pasienten vil reagere med milde lokale symptomer eller med alvorlig anafylaktisk reaksjon.

Positiv prediktiv verdi er lav, det vil si mange har positiv prikktest uten at de har en klinisk allergi. Testen har imidlertid en høy negativ prediktiv
verdi, forutsatt at det dreier seg om en IgE‐mediert allergi. Det vil si at negativ prikktest er nyttig med tanke på å utelukke en IgE‐mediert reaksjon.

Det har vært gjort flere studier hvor en har sett på sammenhengen mellom prikkteststørrelse og sannsynlighet for klinisk allergisk reaksjon ved kostprovokasjon. Et eksempel er Sporik et al., som i sin studie fant at alle barn med prikkteststørrelser ≥ 7 mm for egg, og ≥ 8 mm for kumelk og peanøtt hadde positiv kostprovokasjon på den aktuelle matvaren.

Resultatene varierer noe mellom forskjellige studier. Det skyldes at resultatene påvirkes av både pasientpopulasjon og av hvilke ekstrakter som benyttes til prikktesten. Bruk av slike cut‐off verdier i diagnostikken vil imidlertid kunne redusere behovet for kostprovokasjoner.

 

Blodprøver

Total IgE

Normalverdiene for total IgE varierer betydelig med alder, og er lavere hos de minste barna sammenliknet med de eldre. Total IgE kan ikke brukes til å påvise eller avkrefte allergisk sykdom, men er et uttrykk for atopisk disposisjon.

 

Spesifikke IgEantistoffer

Analysering av spesifikke IgE‐antistoffer i serum brukes ved spørsmål om IgE‐mediert matallergi. Påvisning av spesifikke IgE‐antistoffer i serum gir hovedsakelig samme informasjon som en positiv prikktest.

 

Gjennomføring

Undersøkelsen påvirkes ikke av antihistaminer. Den kan utføres tross hud med aktivt eksem eller dermografisme, som i enkelte tilfeller er til hinder for diagnostisering ved hjelp av prikktest.

 

Tolkning

Påvisning av spesifikke IgE antistoffer mot en matvare er ikke ensbetydende med at barnet er allergisk mot matvaren. For en del matvarer vil nivået av spesifikk IgE antistoff kunne si noe om sannsynligheten for at barnet vil reagere allergisk på matvaren. Men, det sier ikke noe om terskelverdien (mengden av matvaren som skal til for å utløse en reaksjon).

For enkelte matvarer har man sett en sammenheng mellom nivå av spesifikk IgE og alvorlighetsgrad av allergisk reaksjon. Men, nivået kan likevel ikke brukes til å forutsi hvordan den enkelte pasient vil reagere på matvaren.

Sannsynlighet for klinisk allergisk sykdom ved forskjellig nivå av spesifikk IgE har vært studert for forskjellige matvarer og i forskjellige pasientpopulasjoner.

Sampson og medarbeidere fant at bestemte nivåer av spesifikk IgE for forskjellige matvareallergener kunne brukes til å forutsi klinisk allergi eller toleranse. De fant at personer med spesifikk IgE på egg 6 kU/l, melk 32 kU/l, peanøtt 15 kU/l, fisk 20 kU/l hadde 95 % sannsynlighet for å reagere allergisk ved kostprovokasjon.

Andre tilsvarende studier har funnet litt andre verdier. I tillegg til at
resultatene avhenger av valg av pasientpopulasjon, så avhenger de også av hvilke analyser som brukes. En kan dermed ikke nødvendigvis overføre tall fra studier til egen pasientpopulasjon.

Og, det er bare for enkelte matvarer at man har funnet cut‐off verdier som gir 95 % sannsynlighet for positiv kostprovokasjon.

Nivå av spesifikk IgE kan være en hjelp i vurderingen m.h.t. å velge ut hvilke pasienter som bør utredes videre med kostprovokasjon, og hvilke som har så høy sannsynlighet for matallergi at kostforsøk ikke bør gjennomføres.

En negativ spesifikk IgE undersøkelse vil i de aller fleste tilfellene kunne utelukke en IgE‐mediert matvareallergi. Både prikktest og spesifikk IgE vil kunne være positive også etter at barnet har utviklet toleranse for matvaren.

 

Forfattere:

- Overlege Helene Lindvik, Oslo Universitetssykehus

- Dr. med Ragnhild Halvorsen