Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Forebygging

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Sped- og småbarnsforeldre er opptatt av hva de kan gjøre for at barnet ikke skal utvikle matallergi. Mange er usikre på hva som er best for barnet.

Også blant helsepersonell er det usikkerhet omkring disse spørsmålene.

 

Svangerskapet

Det er ingen holdepunkter for at diett hos mor under graviditeten vil forebygge allergisk sykdom hos barnet. Nyere data tyder på at inntak av fisk i svangerskapet kan være gunstig ved at det reduserer risiko for at barnet utvikler eksem og astma.

Røyking frarådes alltid, både mor selv og i hennes omgivelser.

 

Mors kosthold i ammeperioden

Ammeperioden er den perioden barnet ernæres på morsmelk helt eller delvis. Mor anbefales å spise et normalt sunt kosthold uten spesielle restriksjoner så lenge barnet ikke har noen symptomer på allergi.

Dersom barnet utvikler allergi i ammeperioden og reagerer når mor spiser for eksempel egg eller kumelk, bør mor unngå å spise disse matvarene, da biter av allergene proteiner kan gå over i morsmelken og gi symptomer hos barnet.

Kostendringer bør gjøres i samråd med helsepersonell med ernæringskompetanse. Dersom mor har et melkefritt kosthold, bør hun ta kalsiumtilskudd, eller bruke kalsiumberikede melkeerstatninger.

 

Vil diett hos mor eller barn forebygge senere allergiutvikling?

Det er ingen holdepunkter for at diett hos mor i ammeperioden forebygger allergiutvikling hos barnet. Helsedirektoratet anbefaler fullamming til barnet er 6 måneder gammelt.

Fra et allergiforebyggende ståsted, kan små smaksporsjoner med fordel introduseres allerede fra 4 måneders alder. Både de svenske og finske myndigheter anbefaler nå dette. European Food Safety Authority (EFSA) sier også at dette er trygt.

Nyere forskning viser at det er gunstig å begynne med så mange nye matvarer som mulig i løpet av ammeperioden, dvs. før 1 års alder.

Det er ingen dokumentasjon på at det å utsette introduksjon av allergener (egg, fisk, hvete, nøtter og lignende) har noen forebyggende effekt på allergiutvikling, heller ikke i høyrisikofamilier. Et barn har høy risiko for å utvikle allergi dersom én eller begge foreldre, og/eller søsken har allergi.

Introduser én og én ny matvare i små mengder (1 teskje) og øk gradvis mengden. Nye matvarer til spedbarn gir ofte endringer i fordøyelsen. Dette er normalt. Ved vedvarende mage-/ tarmplager må dette selvsagt tas opp med lege eller helsesøster.

Alle barn kan og bør få tran.

 

Barnets kosthold

Dersom amming ikke er mulig, eller barnet trenger ekstra tilskudd de første 4 måneder, er det nødvendig med morsmelkserstatning. I anbefalinger for spedbarnsernæring fra Helsedirektoratet anbefales det at barn under ett år får morsmelkerstaning, (NAN, NAN HA og Collet) istedenfor vanlig kumelk.

Dersom morsmelkserstatning skal benyttes til spedbarn i høyrisikofamilier uten symptomer på allergi anbefales det at man velger et delvis hydrolysert produkt (NAN HA) (ref.1)

Barn som har påvist kumelksallergi skal benytte en fullstendig hydrolysert melkeerstatning fra apotek, (f.eks Nutramigen, Althera eller Profylac).

 

Når og hvordan begynne med glutenholdig grøt?

Gluten finnes i kornslag som hvete (inkludert spelt), rug og bygg. Havre er ofte forurenset med hvete og kan derfor inneholde gluten. Det finnes havre som er naturlig fri for gluten. Mais, ris og hirse inneholder ikke gluten.

Introduksjon av gluten bør skje gradvis og mens mor fortsatt ammer.

Introduksjon av gluten anbefales innført tidligst i uke 17 og senest uke 26. Varier mellom de ulike kornsalgene det første året slik at barnet ikke bare får hveteprodukter.

 

Referanser:

1) Szajewska H and Horvath A 2010 - meta-analysis of the evidence for a partially hydrolyzed whey formula for the prevention of allergic diseases.

 

Forfattere:

- Klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas

- Dr. med Ragnhild Halvorsen

- Fagsjef matallergi Helle Stordrange Grøttum