Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Spirometri

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Spirometri er en pustetest som måler lungefunksjon. Testen er til hjelp for å stille diagnose ved mistanke om lungesykdommer som astma og kols.

Fakta om spirometri

Undersøkelsen utføres med et instrument kalt spirometer. Utredningen er enkel og gjør ikke vondt. Personen skal ta et så dypt åndedrag som mulig og gjøre en maksimal utpusting gjennom et munnstykke som er koblet til spirometeret. Deretter regner en datamaskin ut luftvolumet. Hele prosedyren tar kun ti minutter.

Spirometri er den eneste metoden som avdekker kols på et tidlig stadium.


Slik fungerer et spirometer

Spirometeret måler hvor mye luftvolum, målt i liter, en person maksimalt kan puste ut etter en maksimal innpusting (vitalkapasitet). Instrumentet måler også hvor mye volum personen kan blåse ut det første sekundet etter full inhalasjon (forsert ekspiratorisk volum første sekund, FEV1).

Forholdet mellom FEV1 og totalt volum (VC eller FVC) kalles FEV1%. Verdiene sammenlignes med hva man kan forvente av en frisk person av samme kjønn, alder og høyde.

Et nøyaktig resultat krever trening og erfaring hos helsearbeiderne som utfører testen. De fleste fastleger har et spirometer, men det er ikke alltid like naturlig for en lege å tenke på kols med mindre pasienten har åpenbare symptomer.


Hva er normale lungeverdier?

Hos en frisk mann er det totale lungevolumet omkring seks liter og hos en kvinne rundt fire liter, men de individuelle variasjonene er store. Hos en person med kols er både det maksimale luftvolumet som pustes ut (vitalkapasitet), og det volumet som pustes ut under det første sekundet, redusert.

Normalt blåser man ut 75–80 prosent av sin vitalkapasitet det første sekundet (FEV1%), men personer med kols blåser ut langsommere. Grensen for diagnostisering av kols ligger ved FEV1% mindre enn 70. For personer over 65 år er grensen for FEV1 % mindre enn 65.

Jo mindre luft som raskt kan blåses ut, jo alvorligere er tilstanden. Avhengig av hvor lav FEV1 er, får pasienten en diagnose klassifisert etter alvorlighetsgraden; mild, moderat, alvorlig eller svært alvorlig kols.