Penicillinallergi

Penicillin er det antibiotikum som brukes mest mot infeksjoner, og det er nok en av grunnene til at penicillinallergi ikke er helt sjelden. Diagnosen kan være vanskelig, og mange tar feil av dette. Resultatet er at det er mange som tror at de er allergiske mot penicillin uten å være det. I noen tilfeller er det allergi, men allergien er egentlig rettet mot andre stoffer enn selve penicillinet i tabletten eller miksturen.

Det er nå mange typer og varianter av penicillin på markedet. Noen rapporteres hyppigere enn de andre som årsak til allergiske reaksjoner, men det er alltid risiko for kryssreaksjoner mellom dem.

Forskjellige reaksjonsmåter

Allergiske reaksjoner mot penicillin kan involvere IgE og gi atopiske reaksjoner.  Det er de farligste. De kan gi alt fra elveblest og dype hevelser til allergisk sjokk. I noen slike tilfeller skal det uhyre små spormengder av stoffet for å utløse alvorlig reaksjon.

Det kan også dreie seg om andre immunologiske reaksjoner. I noen tilfeller reagerer allergener i penicillin på en for sterk og uheldig måte med IgG antistoffer. Sammen med store mengder av de spesifikke IgG antistoffene  ”klumper” de seg sammen (til immunkomplekser) som så setter i gang andre kjemiske reaksjoner som gir vevsforstyrrelser og vevsskade. Da kan det oppstå serumsyke.

En hyppigere reaksjonsform ytrer seg med ulike utslett i huden. Alminneligst er utslett som likner utslettet ved meslinger eller røde hunder, men de kan ta mange forskjellige former. Mekanismen bak dette er ikke sikkert kjent, men dreier seg sannsynligvis om reaksjoner med celler (lymfocytter, T-celler).

En uhyre sjelden reaksjonsform går ut over blodlegemene.

De vanligste reaksjonene

Penicillinallergi mistenkes aller oftest når det etter noen dagers behandling opptrer et utslett i huden. Er det elveblest, er det særlig grunn til å mistenke en allergisk reaksjon (atopi!), men utbruddet av akutt elveblest kan også skyldes noe annet som pasienten har fått i seg. Vanligere er småflekkete utslett som likner meslinger, røde hunder eller 3-dagers sykdommen hos barn.

Er det penicillinallergi?

De fleste febersykdommer hos barn og voksne skyldes virusinfeksjoner. Antibiotika som penicillin virker ikke på virus. Hos barn kan mange virusinfeksjoner gi høy feber. Ofte er det slik at legen har tilsett et barn på grunn av høy feber uten at det finnes noen sikker diagnose. Da kan noen leger uheldigvis gi penicillin «for sikkerhets skyld”» I løpet av de neste 2-3 døgnene får barnet så et småprikket utslett.

 Er det penicillinallergi? Nei, vanligvis ikke. Vanligvis kommer utslettet av selve virusinfeksjonen, eller det kan være varmeutslett eller lignende på grunn av sengeleiet. Dette er imidlertid ikke lett å avgjøre.

Diagnosen

Sykehistorien og observasjonene er til god hjelp ved IgE-avhengig (atopisk) penicillinallergi. Opptrer det elveblest, dype hevelser, uttalt kløe eller antydninger til allergisk sjokk (anafylaktoide reaksjoner), skal behandlingen straks avbrytes og tilstanden betraktes som sannsynlig penicillinallergi inntil det motsatte er bevist. Innleggelse for observasjon kan bli nødvendig.

Denne typen penicillinallergi kan bekreftes med spesiell hudtesting og med tilsvarende blodprøve for spesifikke IgE antistoffer mot penicillin. Slik testing utføres av spesialister i allergi. Dessverre er disse testene ikke helt pålitelige. Slår de positivt ut, er det penicillinallergi, men negative tester sier oss ikke noe,

Gir undersøkelsen mistanke om serumsykdom, bør videre undersøkelser foregå i sykehus. Noen kompliserte spesialtester i blodet (serum) kan hjelpe på diagnosen.

Kommer det småprikkete eller flekkete utslett eller litt mage og tarmbesvær i løpet av eller like etter penicillinbruk, skal det ikke kalles penicillinallergi. Plagene har høyst sannsynlig andre årsaker, selv om bruk av antibiotika naturlig kan gi løs mage og kolikk fordi antibiotika forstyrrer bakteriebalansen i tarmen.

Opptrer det ellers urovekkende symptomer under behandlingen, vil legen vurdere videre overvåking og undersøkelse i sykehus.

Litteratur:

K.Aas: Allergi i allmennpraksis. Cappelen Akademisk Forlag 1999. ISBN 82-456-0742-8.