Lukt og helse

Lukt fra ulike kilder  

  • Lukt betyr forekomst i luften av kjemiske stoffer som fri gass eller på svevestøv.
  •  Luktesansen er meget mer følsom enn noe måleinstrument.
  • Mangel på lukt betyr ikke at luften er fri for kjemiske stoffer (mange av dem er luktløse i lave konsentrasjoner). 
  • Lukt av mugg betyr vekst av muggsopper.
  • Forverring av astma eller andre helseplager knyttet til spesielle lukter kan skyldes overfølsomhet for kilden til lukten, hyperreaktivitet, betinget refleks,  reaksjon sekundært til luktbetinget stress eller tilfeldig sammentreff.
  • Vedvarende vond lukt har lett for å redusere trivsel og livskvalitet og kan føre til stress og forsterke mange sykdommer gjennom dette. Det rapporteres mistrivsel, kvalme, hodepine, irriterte slimhinner og astma m.m
  • Det kan være vanskelig å finne kilden. 

 Lukt skyldes ett eller flere kjemiske stoffer som avgasser fra materialer, smuss og støv, mikroorganismer, dyr eller mennesker).

Det dreier seg mye om nedbryting fra organiske materialer som gir gasser i flyktig form.(se VOC, MVOC, volatile organic compounds).

Når luft med atomer av en luktende gass pustes inn gjennom nesen, fanges slike atomer opp av luktepitel som har mottakere (reseptorer) for slike atomer. Det sender impulser videre til hjernen gjennom spesielle nerver.

Illustrasjon av hvordan dette er bygget opp finner du i dokumentet "Aroma og smag - kemien bag" i det kjemiske leksikonet til Biosite  Les også: Du er fabelaktig

og om reseptorer.

Vi har ikke luktreseptorer for alle kjemiske stoffer. Det er genetisk bestemt og  individuelt.

Noen av oss kan lukte stoffer som andre ikke aner lukten av. Et eksempel på det er det kjemiske stoffet androsteron. (Androsteron er et feromon (se senere) som er særlig aktivt hos griser, men som også produseres i testiklene hos menn. Lukten minner om svette og gammel mannsurin). Nesten halvparten av menn i en befolkning kan ikke lukte det stoffet, mens over 90% av kvinner kan kjenne den  lukten.

Rene luktsstoffer har hver sin spesielle  lukt, mens blandingen av to forskjellige kan gi en helt annerledes

Luktterskel

Luktterskel = den laveste konsentrasjonen som et individ eller flere kan kjenne med luktesansen, og er gjerne bestemt av et antall mennesker med normalt god luktesans. Luktterskelen angis vanligvis som "ppm" (= engelsk: parts per million) dvs antall milliliter gass pr million milliliter luft. Det betyr at 1000 ppm er 0,1 volumprosent (vol%). Oppfattelsen av ulike lukter av forskjellig styrke er forskjellig fra individ til individ. Innenfor samme gruppe kan det  være både 10000 og 100000 gangers forskjell på lukteterskelen for noen stoffer.

Luktesansen er mye mer følsom enn noe instrument skapt av mennesker. For individer med lav lukteterskel kan lukter merkes og av og til karakteriseres og kanskje identifiseres lenge før det kan komme utslag på noe instrument. 

Lukter inne

Merkbar lukt er en indikasjon på for stor belastning av kjemiske stoffer i forhold til luftskiftet.

Luktende gasser setter seg i porøse materialer som tekstiler etc og frigjøres så igjen til inneluften ("sinkeffekt", dedpotvirkning). Hver gass avgis så til inneluften slik at det skapes likeverdig balanse mellom de aktuelle molekylene. Slik sekundær avgassing kan vare i meget lang tid.

Det er ofte styrken av lukten som betyr noe og ikke om det lukter vondt eller godt. For mennesker med overfølsomhet (hyperreaktivitet)i luftveiene kan lukt av blomster eller parfyme virke like uheldig som lukt av gammel svette, bonevoks eller maling.

Vanligvis vil én spesiell eller sterk lukt dominere og overdøve andre lukter.

At det lukter, behøver ikke bety at det er spesielt mye av kildestoffet i gassform i luften. Det kan bety at stoffet lukter sterkt også i lave konsentrasjoner, som for eksempel svovelforbindelser (H2S) og smørsyre.

Lukten av noen stoffer varierer med konsentrasjonen av dem i luften. Stoffet skatol lukter som behagelig blomsterduft i lave konsentrasjoner, men lukter som avføring ved høye konsentrasjoner.

Menneskets luktesans tilvennes lukter temmelig fort. I løpet av noen få minutter inne i et rom med spesiell lukt merkes vanligvis ikke lukten lenger hvis det ikke dreier seg om meget sterk eller særlig ubehagelig lukt.

Noen ganger er lukten såpass karakteristisk at årsaken kan identifiseres med relativt stor sikkerhet - iallfall av øvede personer. Lukt av tobakksrøyk er det få som tar feil av. Mugg har også en karakteristisk lukt som de fleste kjenner igjen. Gamle melkerester i vannlåsen på utslagsvask kan lukte temmelig vondt og noe spesielt. Lukt av innendørs kompostering eller søppel som ikke tas ut tidsnok, kan være en plage for mange.

Andre lukter gjenkjennes bare av spesialister på området. Det gjelder for eksempel den søtlige, gressliknende  lukten av heksanol som ofte skyldes fuktighet under gulvbelegget.

For de fleste lukter er det ingen spesialister og ingen firma som kan være til særlig hjelp.

Lukt utenfra eller inneffra?

Noen lukter kommer gjennom uteluften og kan konsentreres opp inne, særlig ved å sette seg i tekstiler etc og så frigjøres igjen til inneluften ("sinkeffekt").

Andre lukter kommer fra grunnen under bygningen.

De fleste luktene kommer imidlertid fra et eller annet i selve bygningen. I noen tilfeller kan en da "snuse seg frem" til kilden - der lukten er sterkest. Det forutsetter at luktesansen er god (vanligvis ikke hos røykere), og at de som "snuser seg frem" tar hyppige pauser og puster i frisk, ren luft så luktesansen ikke sløves.

 Ved mistanke om mugglukt, kan det gjennomføres analyse av luftprøve. Utstyr og bruksanvisning får en da tilsendt fra laboratoriet. I Sverige er firmaet PEGASUS spesialister på dette.

Det er tvilsomt om noen kan fastslå hva det dreier seg om bare ved å lukte.

Hvis en vil prøve det, bør en ta noen luktende tøybiter eller materialprøver i et helt rent hermetikkglass (luktkammer), lukke det helt tett og oppbevare en ukes tid i værelsestemperatur uten å åpne før luktprøven gjennomføres.

Det er noen lukter som går igjen:

  • Lukt av tobakk - kan henge igjen i bl.a. tekstiler. Det finnes sannsynligvis tobakksforurenset svevestøv i rommet.
  • Lukt av parfyme - parfyme brukes unødvendig mye og skjulte kilder er ofte deodoranter, vaskemidler med mer - der det som oftest finnes parfymefrie alternativer. OBS blomsterduft er like ille.
  • Lukt av mugg - betyr at det er for mye muggsopper i nærheten, evt skjult bak møbler, bilder på veggen eller kanskje på baksiden av panel, under tapet, i isolasjonsmateriale e.l. En liknende lukt kan komme fra jordbakterier/fukt! 
  • Kloakklukt - på bad, i våtrom, i kjeller - skyldes vanligvis at sluk er blitt tørre. Rens dem og fyll på vann (se neste pkt) 
  • Råtten lukt - kan skyldes at det ligger noe og råtner i vannlåsen under vasker/ utslagsvasker /vanlig på skoler pga at melkekartonger skylles.
  • Det kan også være død mus, rotte som ligger og råtner i krypkjeller, bak panel eller andre hulrom. Det er noe som kan skje når det legges ut rottegift i området. Fjerning krever ofte at man bryter seg gjennom . 
  • Vonde lukter kommer ofte fra søppelposer inne som er uheldig plassert eller som ikke tømmes raskt nok etter at det er kastet luktende ting. I klasserom o.l. er det ofte noen som kaster matrester som gir vond lukt etter kort tid. 
  • Søt, litt kvalm lukt - kommer ofte fra gulvbelegg på grunn av reaksjon mellom gulvbelegget, lim og fuktig underlag

Det kommer mange henvendelser med spørsmål om "rare lukter" og "vonde lukter" innendørs. I tillegg til relativt vanlige årsaker som er nevnt ovenfor, er det funnet frem til årsaker som:

  • råtten maling = både "naturmaling" og vanlig, vannbasert maling med for lite konserveringsmiddel i forhold til lagringen
  • avgassing fra grunnen under bygget = manglende isolering mot grunn som har vært forurenset
  • avgassing/lukt fra byggematerialet = feilproduserte eller feilbehandlede/fuktskadede sponplater; bruk av spesielt impregnert materiale (f.eks. jernbanesviller
  • stank (smørsyre?) fra en sofa
  • lukt fra fjern industri eller søppelforbrenning
  • røyklukt = tidligere brannskadet materiale med ufullstendig rehabilitering

Lukters virkning på mennesker

Luktterskelen for mange av stoffene som gir lukt, er så lav at konsentrasjonen av de kjemiske stoffene som gir lukten, ikke er helseskadelig i seg selv for de fleste av oss. De kan dog forverre tilstanden ved hyperreaktivitet i luftveiene (astma og neseplager), og kan ellers virke indirekte gjennom de nervereflekser lukten utløser (se betinget refleks senere).

Mennesker med astma eller neseplager på grunn av hyperreaktivitet i luftveiene, kan bli syke selv om gasskonsentrasjonen er ganske lav. Det gjelder like meget for lukter som de fleste oppfatter som gode (parfyme, blomsterduft, lukt av røkelse osv), og for gasser som ingen lukter. 

For mennesker med astma og hyperreaktivitet i luftveiene er det vist at gasser utløser reaksjoner i egenskap av irritanter  ad kjemisk vei, men hos noen pasienter utløses astmareaksjonen også som en betinget refleks (via nervus trigeminus) av lukten. Følsomheten (luktterskelen) for dette er imidlertid ikke godt undersøkt.

Reaksjoner på ozon illustrerer noe av dette. Lukt av ozon (som lukten f.eks. av høyfjellsol) later til å ha en luktterskel rundt 0,01 - 0,001 ppm. Kjemisk irritanteffekt på astma ble eksperimentelt  oppnådd med en times eksponering for 0,2 ppm. Det kom samtidig objektive tegn på inflammasjon i luftveiene (Newson m.fl. 2000).

Arousal (Vekking. Pirring.

Forskjellige lukter som knyttes  med spesielle opplevelser, kan føles vond eller god avhengig av hva slags opplevelser det har dreid seg om. Dette kan ha mer eller mindre psykologiske sider, men kan også initialt dreie seg om ganske rene biokjemiske og nevrokjemiske fenomener som er uavhengig av personens psyke. 

Noen lukter kan ha spesiell betydning som varsel om fare for noen mennesker. Mange som har  vært utsatt for boligbrann, for eksempel, vil være spesielt vare for den minste antydning av røyklukt inne. Det kan sette dem i en stress- situasjon. Stresset kan så bidra til eller utløse forverring av  sykdommer som astma, hodepine, migreneanfall, hjertesmerter (angina) m.m. Hos noen dreier det seg om refleksbetinget forverring av sykdom (se betinget refleks) 

Det er mulig at det er dette som ligger under ulike symptomer som rapporteres ved multippel kjemisk overfølsomhet (MCS).

En egen "arousal" er av seksuell art, den som skyldes spesielle hormonliknende stoffene som utskilles som lukt, feromoner.

Feromoner er duftstoffer som skilles ut i svette, spytt og urin hos mange dyrearter for å tilkalle og stimulere kjønnsdriften hos partnere av det motsatte kjønn. Dette forsøkes etterlignet i parfymer for begge kjønn.

  Betinget refleks

For noen mennesker kan lukt også utløse sykdomsforverring gjennom betinget refleks. Kroppen kan ubevisst øve inn en betinget refleks hvis en plage (f.eks. hodepine, astma , kvalme) oppstår gang på gang samtidig som personen kjenner en spesiell lukt. Det er en like naturlig reaksjon som når du (på grunn av en betinget refleks) får spytt i munnen ved duft av stekt bacon eller kotelett når du er sulten.

Etter hvert kan en slik betinget refleks gi kroppslige reaksjoner ved svake lukter og lukter som likner den opprinneligeo

Kvalme, brekninger, nedsatt appetitt

Mange mennesker kan oppleve vedvarende vond lukt så ubehagelig at det går ut over helsen og føre til store problemer på mer indirekte vis. Lukt har stor virkning på smaken av maten. Vond lukt kan gi kvalme og brekninger hos noen. Det fører til ubehag, dårligere trivsel

Ergrelser og stress

Du skal glede deg til å komme hjem når du har vært borte, men gleden ødelegges om det lukter for vondt hjemme. Det er ikke bare det at den vonde lukten er ubehagelig; det er ergerlig at den er der uten at du kan gjøre noe med den. Slik kan vedvarende vond lukt føre til dårligere humør og til stress. Stress kan gi muskelstramninger med muskelsmerter og hodepine og stress.

Vond lukt ute

Vanskeligere er det når den vonde lukten kommer utenfra  for eksempel fra industri eller søppeldeponier. Alle bygninger må jo ha tilførsel av friskluft, og det er ikke til å unngå at vonde lukter utenfra kommer inn. Der kan de også sette seg i tekstiler med mer. Avhengig av vind og værforhold kan slike vonde lukter spre seg over store områder, selv om de som bor nærmest plages mest.

Ved stank fra industri kan produsenten pålegges tiltak som fjerner eller demper vond lukt. Det finnes vanligvis tekniske løsninger på det problemet.

Søppelfyllinger og -deponier kan meget lett føre til intens vond lukt . Der skjer det ofte forråtnelse i områder med lite oksygen, og da dannes det lett illeluktende kjemiske stoffer (merkaptaner) fra forskjellige organiske materialer. Dette kan til dels være avhengig av værforhold med variasjoner fra dag til dag.

Brann i søppelfyllinger forekommer også som en kilde til meget vonde lukter. Lukten kan sette seg bl.a. i porøst isolasjonsmateriale i veggene (f.eks glassvatt). Det er eksempler på at slik lukt har satt seg så til de grader i hus i nedslagsområdet, at huset måtte rives fordi det ikke var beboelig lenger.

Dette er problemer som kommunene må takle, selv om det ikke er lett å finne løsninger.  Beboerne har imidlertid krav på å beskyttes mot vedvarende vond lukt i uteluften. Kommunens etat for helse, miljø og sikkerhet ( HMS) skal hjelpe kommunen til å skape et godt miljø for beboerne. Et miljø som lukter vondt, er et dårlig miljø.

Det skal mye til å hindre den vonde lukten i å komme inn. Vanlige filtre i ventilasjonssystem fjerner ikke gasser (lukt). Da må man ty til spesielle kullfiltre som dog både er kostbare og har begrenset kapasitet. Såkalte "luktfjernere" er ikke tilrådelige selv om de kan dempe eller endre vondlukten noe. Slike midler forurenser luften enda mer.

Luktfjernere

Det markedsføres en rekke forskjellige "luktfjernere". Det dreier seg om ulike blanninger av kjemiske stoffer bl.a.til å dusje ("spraye") i inneluft. Prinsippet er helt forkastelig: å behandle kjemisk forurensning (lukt) med å tilføye enda fler kjemiske stoffer. De luktende stoffene blir endret, ikke fjernet. Det er også betenkelig at innholdet av slike produkter ikke er tilstrekkelig deklarert.

Noen kjemiske stoffer som brukes i luktfjernere på toaletter og i toalettskålen kan være lett kreftfremkallende. Andre luktdempende stoffer er ikke så ille, men kan muligtens føre til noen problemer. Det gjelder f.eks. produkter som inneholder kathon. Kathon er et konserveringsmiddel. Det binder seg til støv og an pustes inn med svevestøvet. Kathon kan gi kontaktallergisk eksem selv ved lave konsentrasjoner.

I noen produkter brukes cyclodextrin som er et ufarlig polypeptid femstilt av mais, bakterier e.l. Cyclodextrin har den spesielle evnen at det kan innkapsle andre molekyler, og det er vel her effekten på lukt finnes. Ellers brukes det mye i kosttilskudd for sportsfolk og sies å kunne stimulere produksjonen av testosteron.

 


 

Litteratur:

 (Arousal):Yerkes, R.M. & Dodson, J.D. "The Relationship of Strength of Stimulus to Rapidity of Habit Formation. Journal of Comparative Neurology and Psychology. 1908, 18, 459-482.Respirology. 2004 Aug;9(3):363-8.

(Stress og astma):.Oh YM, Kim YS, Yoo SH, Kim SK, Kim DS (2004):.Association between stress and asthma symptoms: a population-based study.

Se resyme.  

 

 

 

(Sist oppdatrt 13. januar 2010)

 

Kjell Aas©