Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Gresspollenallergi

Merking av allergener i mat

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Ingredienser som er kjent for å gi allergi og overfølsomhetsreaksjoner må alltid oppgis dersom de forekommer i et produkt. Her ser du hvilke allergener det gjelder og hvordan de skal merkes.

Merking av matvarer skal inneholde informasjon som gjør forbruker i stand til å unngå det de ikke tåler.

For at de som er allergiske skal finne ut om maten inneholder ingredienser de ikke kan spise, skal de 14 vanligste allergifremkallende ingrediensene (allergener) alltid merkes dersom de inngår i et produkt eller en rett. Kravene er felles for EU og Norge, og gjelder for både emballert/ferdigpakket og ikke-emballert/ikke-ferdigpakket mat som omsettes.

Med innføringen av Matinformasjonsforordningen, gjeldende fra 13. desember 2014, ble det et krav at alle serveringssteder som selger ikke-ferdigpakket mat – slik som mat laget over disk, i restaurant, kantine, ved catering med videre – også skal kunne formidle til kunden om maten de selger inneholder noen av de 14 vanligste allergenene.

Kravene til merking finner du i Matinformasjonsforskriften. Se Artikkel 21 og vedlegg II for regler gjeldene for emballert mat og artikkel 9 nr. 1c jf. artikkel 44 nr. 1a og vedlegg II for ikke-emballert mat.

Bakgrunnen for dette lovverket er å ivareta forbrukers behov for trygge, helsevennlige produkter. Ukorrekt eller mangelfull informasjon om innholdet i maten, kan være helseskadelig for en person med allergi eller intoleranse. 

Merkingen gjelder følgende allergener og produkter fremstilt av disse:

  • Glutenholdig korn (hvete, rug, bygg, havre, spelt, kamut/egyptisk hvete eller hybrider av disse)
  • Skalldyr
  • Egg
  • Fisk
  • Peanøtter
  • Soya
  • Melk (herunder laktose)
  • Nøtter (mandel, hasselnøtt, valnøtt, cashewnøtt, pekannøtt, paranøtt, pistasjnøtt, macadamianøtt/australianøtt)
  • Selleri
  • Sennep
  • Sesamfrø
  • Svoveldioksid og sulfitt i konsentrasjoner på 10 mg/kg eller mer eller 10 mg/l, uttrykt som SO2
  • Lupin
  • Bløtdyr 

For embalert mat 

Det skal gå klart frem av ingredienslisten til en matvare hva som er allergenet. De merkepliktige allergenene skal utheves i ingredienslisten ved at de skrives med fet, kursiv eller understreket skrift. Det er også et minstekrav til skriftstørrelsen.

Det skal gå klart frem av ingredienslisten til en matvare hva som er allergenet. Type kornslag og nøtt skal angis i merkingen. Eksempelvis skal glutenholdig korn skal angis med betegnelsen på kornslaget, som for eksempel hvetemel og rugmel. Det er ikke nødvendig å skrive «glutenholdig korn» i tillegg. Det er selvsagt helt i orden at det også oppgis at produktet inneholder gluten, men det er ikke et krav.

Informasjon om allergenene i en ingrediensliste skal være tydelig og ikke til å misforstå. Her er noen flere eksempler:

  • Ordet «nøtter» er for lite spesifikt. I ingredienslisten skal hvert enkelt nøtteslag angis, for eksempel hasselnøtt.
  • Utenlandske uttrykk som for eksempel «tahini» kan ikke brukes uten en tydelig angivelse av allergenet, henholdsvis sesam.
  • Tilsetningsstoffer skal merkes med en klar angivelse av ingrediensen den er framstilt av, for eksempel E322 (soyalechitin).
  • Dersom en ingrediens er framstilt av en allergen råvare, skal denne ingrediensen fremgå i merkingen både med sin betegnelse og hvilken råvare den er framstilt fra, for eksempel kaseinhydrolysat (melk).
  • Når det gjelder soya er det viktig å merke seg at raffinert soyaolje og raffinert soyafett ikke anses som en allergen ingrediens og dermed er unntatt fra merkeplikten.

En produsent kan endre innholdet i produktet uten at emballasjen/produktets utseende endres. Det er imidlertid et krav at ingredienslisten alltid skal være oppdatert. Som forbruker er det derfor viktig at du leser ingredienslisten hver gang du kjøper et produkt.

Eksempel: Ingredienser: Myse (melk), soyalecitin, moreller, sukker, eggehvite, naturlige aromaer (mandler), salt.

For ikke-embalert mat

Serveringsbransjen skal ha informasjon om allergener lett tilgjengeligskriftlig, direkte for forbruker. Virksomheten må ha informasjonen tilgjengelig og de ansatte må kjenne til den. Kundene skal kunne lese informasjonen uten å måtte spørre betjeningen. Opplysningene kan for eksempel gis i menyen, på et skilt eller en plakat.

Også for serveringsbransjen gjelder kravet om at det skal gå klart frem hvilke allergen retten inneholder, jfr. vedlegg II av Matinformasjonsforskriften.

Å skrive at en rett inneholder «nøtter» eller «gluten» er for upresist. Det må framgå hva slags type nøtt og hvilke glutenholdige kornslag som er tilsatt maten. Dersom en rett inneholder melk, men ikke laktose, må det fortsatt fremgå at retten inneholder melk. For eksempel kan det da stå «inneholder laktosefri melk».

Spormerking

Enkelte produkter er merket med «kan inneholde spor av» etterfulgt av en eller flere ingredienser, for eksempel «Kan inneholde spor av egg». Dette skyldes at det kan forekomme forurensing av allergene ingredienser under produksjonen av mat.

I noen tilfeller er det umulig å unngå en slik forurensing, til tross for gode rengjøringsrutiner. Dersom bedriften i flere analyser finner spor av allergene ingredienser, hender det de merker med "kan inneholde spor av". Merkingen er frivillig, og skal kun brukes når det er nødvendig.

De aller fleste allergikere tåler en spormengde av det de er allergiske overfor. Den enkelte allergiker bør i samråd med legen sin avklare om allergien er så alvorlig at også produkter merket med «kan inneholde spor av» må unngås. Vær oppmerksom på at hva som er å regne som ‘et spor’ av kan variere. Spor av en nøtt kan for eksempel forekomme som både en bit av en nøtt eller som ørsmå rester av proteiner.

Norges Astma- og Allergiforbund har laget en oversikt med ordforklaringer og liste over matprodukter som inneholder de ulike merkepliktige allergenenene.

Merkepliktige allergener - NAAFs ordliste >>
Mattilsynets presiseringer av allergimerking >> 

No image

For serveringsbransjen

Matinformasjonsforskriften 13. desember 2014. Forskriften er viktig for serveringsbransjen, fordi den stiller krav til hva slags informasjon som skal gis til forbrukere for uemballert mat, dvs. mat som serveres over disk, i restaurant, kantine, på fly, catering med videre.

No image

For matindustrien

Målsetningen er å gi medarbeidere på ulike nivåer i matindustrien faglig informasjon og bakgrunn som vil gjøre det å lettere å gjennomføre en prosess for å produsere flere allergitrygge produkter.