Råd om vannskader

Årlig rapporteres det inn 50 - 70 000 vannskader fra privatkunder til forsikringsselskapene, i tillegg til et varierende antall vannskader som registreres som naturskade.

Er vannskade det samme som en fuktskade?

Ja og nei. Begge deler handler om at det er så mye vann til stede at det oppstår problemer. Med vannskader mener man vanligvis skader der vann plutselig og uventet lager skade i en bygning, for eksempel på grunn av lekkasje fra rør, unormalt store mengder vann utenfra, tilbakeslag fra avløp eller lignende. Fuktskader brukes heller når det er skader som utvikler seg over tid på grunn av byggfukt, fukt som trenger inn gjennom en utett dusjvegg, tak som ikke holder helt tett, og lignende.

Hva dekker forsikringen min?

Det kommer litt an på forsikringen din, men de fleste husforsikringer dekker plutselige og uforutsette skader, altså typiske vannskader. Fuktskader som skyldes feil i bygningskonstruksjoner, dårlig vedlikehold eller fuktbelastning fra bruk dekkes vanligvis ikke. Prinsippet er som med en bilforsikring – du er forsikret mot en kollisjon, men ikke mot rust på eksosanlegget.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge vannskader?

• Som huseier er det viktig å passe på at alt som er koblet til vann eller avløp er riktig installert, og at alle arbeider på vann- og avløpsledninger utføres av kvalifiserte fagfolk. Det samme gjelder arbeid på tak – spesielt flate tak – og våtrom.
• Hvis noe galt likevel skulle skje, er det viktig at sluk og overløp er åpne, slik at vann kan renne ut i avløp og ikke inn i vegger eller over til tilstøtende rom. I rom der det er vanntilkoblet utstyr, men ikke sluk, er det lurt å installere lekkasjevarsler. Velg helst en som kan stenge av vannet.
• I hytter og hus som står ubrukt, samt i noen kjellere i eldre hus, er det viktig å sørge for at temperaturen holder seg over frysepunktet alle steder der det er vannrør. Ved langvarig fravær er det lurt å stenge av vannet. 
• Sørg for at alle i husstanden vet hvordan de kan stenge av vannet ved rørbrudd! Det lekker fort 20 liter vann eller mer i minuttet ved et rørbrudd, så skaden blir mye større hvis man må vente med å stenge vannet til noen andre i husstanden kommer hjem, eller til rørleggeren har tid til å komme.
• I flomutsatte bygninger kan konsekvensene av en flom bli betydelig mindre hvis du unngår å ha kostbare gjenstander og installasjoner som ikke tåler vann i kjelleretasjer. Ordet flomutsatt får oss gjerne til å tenke på bilder fra de store flommene i Lågen og Glomma, men styrtregn kan gi kraftige problemer lokalt også mange andre steder, og kan komme brått. 

Hva er det første jeg gjør hvis jeg får en vannskade i boligen?

1. Aller først må du vurdere om skaden kan utsette deg selv eller andre for fare. Hvis du er midt i en flom er det viktigere å tenke på liv og helse enn å berge arvegodset. Ved mer dagligdagse skader er det ikke like mange risikomomenter, men tenk på at vann og sterkstrøm er en dårlig kombinasjon.
2. Når du har vurdert at det er trygt, gjør du det du kan for å stoppe vannet. Dette kan ofte løses ved å skru igjen stoppekrana!
3. Kontakt forsikringsselskapet ditt. De har oversikt over firmaer som utfører skadebegrensning og utbedring på stedet, og vil i mange tilfeller engasjere disse direkte.  Det kan også i noen tilfeller være aktuelt å få hjelp av brannvesenet lokalt til å pumpe ut vann.
4. Bidra til skadebegrensning så godt du kan, men tenk igjen på helse og sikkerhet. Beskytt deg mot direkte kontakt med avløpsvann eller flomvann, og ikke utsett deg for belastninger du ikke tåler.

Hvordan kan en vannskade utbedres uten at inneklimaet skades?

Det er utarbeidet en standard for skadeutbedring; "NS 3515 Vann- og fuktskader i bygninger. Skadebegrensning og sanering". Det anbefales at profesjonelle parter følger denne standarden. Det finnes også en anvisning i Byggforskserien som beskriver hva som bør gjøres. Både standarden og anvisningen krever betaling, så vi gjengir noen hovedpunkter her:

• Gjør klart hvem som tar ansvar for hva. Et saneringsfirma vil gjerne ta ansvaret for skadeutbedringen, men det er noen ting som du som huseier kan være nødt til å ta ansvaret for. I noen sjeldne tilfeller kan det være vanskelig for firmaet å være sikker på skadeårsak.  Da kan det være viktig for deg å få utført nødvendige undersøkelser, slik at det går an å forebygge nye skader. Det kan også hende at det er lurt av deg å benytte anledningen til å gjøre forbedringer av det som er skadet. Forsikringen dekker istandsetting til samme stand som før skaden, så hvis du ønsker noe annet, må du gjøre klare avtaler om hvem som utfører og hvem som betaler.
• Skaff oversikt over skadeomfang og tørkebehov. Hvor stort område er fuktet opp, og hvor langt inn i konstruksjonen har det blitt vått

Ikke gjør skaden større enn nødvendig!

• Det er ofte nødvendig å åpne konstruksjoner. Man vet gjerne ikke på forhånd om det har oppstått muggvekst eller andre skader i disse konstruksjonene, og byggestøv er i alle tilfeller ikke særlig sunt. Det er derfor lurt å begrense spredning av støv så godt som mulig før konstruksjoner åpnes. Tøm rommene det skal arbeides i for gjenstander som gjør senere rengjøring vanskelig, og steng av mot tilstøtende rom eller områder.
• Hvis du skal frakte skadde materialer ut gjennom uskadde områder, bør de helst pakkes inn først. Asbest og andre miljøskadelige materialer må emballeres forsvarlig og leveres til mottak for spesialavfall.
• En avtrekksvifte som lager undertrykk i området som det jobbes i er en god ekstra sikring mot spredning av støv. Hvis ventilasjonsanlegg stanses, er det viktig å forsegle ventiler og kanaler.

Fjern vann og start uttørking

• Pump ut og tørk opp fritt vann. Hvis det har vært avløpsvann eller flomvann på avveie, må det vaskes grundig med såpe og eventuelt et desinfiserende rengjøringsmiddel. Les og følg bruksanvisninger, og bruk det beskyttelsesutstyret som trengs, med tanke på at verken rengjøringsmidler eller smittestoffer i vannet er noe du skal ha i deg.
• Tørking ved at vann skal transporteres gjennom tette lag tar lang, ofte altfor lang, tid. Det er derfor oftest nødvendig å åpne opp konstruksjoner der det har trengt inn vann, slik at de indre delene av konstruksjonen kan tørke mot innelufta.
• En lukket konstruksjon kan inneholde ting man ikke er forberedt på, slik som gamle muggskader, musereir, asbest og annet. Dette bør du ikke puste inn. Bruk støvmaske, hansker og arbeidsklær når det åpnes. Sørg for å ha muligheter for å vaske deg etter arbeidet.
• Vurder om det er noen materialer som enten er så skadet eller bruker så lang tid på uttørking av de heller bør fjernes. Materialer som er angrepet av muggsopp bør som hovedregel kastes. Dette vil som regel være synlig i form av misfarging eller lukt, men det er ikke alltid veldig iøynefallende. Dokumenter skader med bilder.
• Når konstruksjonen er åpnet, kan det være tilstrekkelig med vanlig god ventilasjon og eventuelt litt varme i rommet for å få til uttørking, men en avfukter kan bidra til at prosessen går fortere.
• Et profesjonelt saneringsfirma vil ha utstyr som gjør det mulig å blåse avfuktet luft gjennom en konstruksjon uten å avdekke. Dette krever planlegging og riktig utstyr slik at man er sikker på at hele det oppfuktede området blir ventilert med den avfuktede lufta. Det må så å si alltid bores hull i konstruksjonen for å få til denne formen for tørking, men det er mye mindre av overflatene som blir berørt.  Det er ekstra viktig at tørkeprosesser dokumenteres med målinger når man ikke har fysisk tilgang til det oppfuktede området. Hvis det ikke er rom for at luft kan bevege seg, vil ikke disse metodene virke, og konstruksjonen må åpnes.
• Varme kan øke hastigheten på fukttransport, men fjerner ikke i seg selv fukt. Det er derfor viktig å sørge for god tilførsel av tørr luft før man eventuelt setter i gang oppvarming. Høy temperatur og høy fuktighet er en oppskrift på rask muggvekst.

Gjør rent!

Som allerede nevnt: Byggestøv, og i verste fall muggsopp og andre mikroorganismer, er ikke noe du bør utsette deg for. Det er derfor viktig å gjøre flater godt rene for støv etter avdekking.

Dokumenter!

• Ta bilder av tørket og rengjort konstruksjon.
• Mål fukt! I alt unntatt helt enkle skadetilfeller bør det måles fukt før og etter uttørking, og resultatene dokumenteres i form av en liten måleprotokoll.

Bygg opp til tidligere standard – eller?

Her kan det jo være aktuelt å benytte anledningen til å gjøre endringer eller oppgraderinger, men husk at dette i så fall er noe du gjør på egen regning og risiko.

Må alt som har vært vått kastes?

Nei. Det som må kastes er materialer som avgir skadelige gasser eller partikler. Hvis materialer har vært våte så lenge at det begynner å vokse mugg på dem – det kan ta fra én til tre uker – er det oftest grunn til å kaste det. Men muggvekst som sitter i overflaten kan det være mulig å skrubbe bort, selv om det er en ganske møysommelig jobb. Porøse materialer som har sugd til seg kloakkvann er det også liten grunn til å beholde. Men rent vann gjør som regel liten eller ingen skade, hvis du kommer raskt i gang med effektiv uttørking. Det viktigste er å få det overflatetørt i løpet av noen få dager, det er på overflaten det oppstår mugg- og bakterievekst først.

Bør jeg si ja til tilbud om kontantoppgjør?

Det må du selv vurdere. Det viktige er ikke hvem som utbedrer skaden eller betaler regningen, men at det gjøres riktig. Hvis du ikke har tid til å følge opp skadeutbedringen, eller lar deg friste til å spare penger ved å slurve med viktige punkter – for eksempel med uttørking som kan ta irriterende lang tid – er det sannsynligvis bedre at du enten lar forsikringen ta styringen, eller setter bort hele jobben til noen som kan utføre faglig riktig utbedring. Etterspør i så fall om arbeidet utføres etter NS 3515.

I denne videoen kan du lære mer om NS 3515, og nytteverdien den har for boligen og helsen din hvis en vannskade har skjedd.