Forekomst og forløp av astma

Astma forekommer i alle aldre. Den kan begynne i tidlig spedbarnsalder, og mange debuterer med astma før 4-5-årsalder. Omtrent 50 % av disse blir imidlertid kvitt astmaplagene i og omkring pubertetsalderen, vanligvis etter 5-7 års alder.

Like hyppig eller hyppigere forekommer såkalt ”falsk astma” hos småbarn, en tilstand som likner , men ikke er astmasykdom.

Tall for forekomst oppgis forskjellig i mange publikasjoner. Ofte er det fordi det brukes ulike forutsetninger for ordet forekomst (prevalens). Livstidsforekomst (kumulativ prevalens) betyr hvor stor del (prosent) av befolkningen som får astma gjennom hele livet frem til en viss alder (15 år, 40 år, 70 år). Periodeforekomst angir gjerne hvor mange det er som har hatt symptomer på astma de siste 12 måneder. Punktforekomst gir tallet (i prosent av befolkningen) som har symptomer den ndagen eller den siste uke spørsmålet stilles.

Det er også en forvirrende sammenblanding av «astma» (asthma bronchiale) og «astmatiske sykdommer» (kronisk obstruktiv lungesykdom) i mye som skrives.

Dette er sykdommer med alarmerende høy forekomst i den norske befolkning og i de fleste industrialiserte land. 

Mange barn har astma

For barn i Norge er den kumulative prevalens («livstidsforekomst») ved 15- årsalder 9-10 %, noen steder opp til 12-13 %, noe avhengig av fødested og bosted. I mange andre land er det mange fler med astma.

En av de beste kildene for forekomst av astma er The International Study of Asthma and Allergy in Childhood (ISAAC 1 studien), der 56 land har deltatt. Undersøkelsen har sett på forekomsten av astmasymptomer hos 13-14 år gamle barn i en periode på ett år. Tall i prosent av antall jevnaldrende i landet

 Land

 Forekomst (%)

Storbritannia

32,2

Australia

29,4

Peru

26,0

Brasil

22,7

USA

21,7

Sør-Afrika

16,1

Kenya

13,9

Sverige

12,9

Fillipinene

12,3

Estland

10,9

Norge *)

Oslo

10-13

20,2

*) Tallene fra Norge er fra andre undersøkelser

En undersøkelse  av unge (19 – 29 år gamle) danske publisert i 2002 viste en livstidsforekomst på 17% og  aktuell astma på 9%. I mange andre industrielle land er det rapportert enda høyere forekomst.

For voksne i Norge angis kumulativ prevalens 5-7 % av den voksne befolkningen, men med den økning som er registrert hos barn og unge, vil dette få et etterslep med høyere tall om 10-15 år.

Når sammenliknbare undersøkelser vurderes, er det klart at astma har økt betydelig både i forekomst og til dels i sykelighet, bortsett fra at moderne medisiner mildner forløpet og øker livskvaliteten hos mange. Det kan være flere årsaker til økning av astma.

Forløpet av astma

Utsiktene (prognosen) for «helbredelse» er avhengig av alvorlighetsgraden av astma. Jo alvorligere astma, jo dårligere utsikter for bedring. Prognosen er også dårligere ved atopisk belastning og ved uheldige miljøfaktorer, spesielt kontakt med dyr ved atopisk allergi, dårlig innemiljø, fuktskadet bolig, egen tobakksrøyking og eksponering for passiv tobakksrøyking.

Noen barn med mild og moderat astma (grad 1 og 2) kan ”vokse av seg” astma hvis de behandles riktig. Gjennomsnittlig tar det 4-8 år, og bedringen kommer ofte i og omkring puberteten.  

Ca 25 % av dem som blir fri for symptomer i barne- og ungdomstiden, får tilbakefall i voksen alder. Risikoen er størst for dem som begynner å røyke. Alt i alt er det ca 50% av tilfeller av astma hos barn som går helt og varig over.

Hos voksne pleier astmasykdommen å vedvare når den først har etablert seg, men det hender at en og annen heldig blir symptomfri.

(Sist oppdatert 7. november 2005)