Katt

(Ill.: Corel ©)

Hos katter finnes hovedallergenet (Fel d I) i både hud og hår, og særlig mye i spytt og talgkjertler samt i sekret fra noen kjertler rundt endetarmsåpningen. Allergenene i spyttet sprer katten ut over pelsen med slikkingen. De tørker lett inn og blir luftbåret støv. Det finnes overalt i støvet i hjem med katt. Allergenene kan holde seg svevende på bitte små partikler fra og kan lett pustes inn. Der det har vært holdt katt inne, kan det ta måneder og år før mengden av allergenholdig støv er lav nok til at sensitive allergikere tåler å oppholde seg der.

Katteallergener (og hundeallergener) er også meget utbredt i barnehager, skoler og hjem hvor det aldri har vært dyr. Mennesker med dyrekontakt bærer med seg dyreallergener i klærne og sprer disse. Forskere som har målt mengdene av slike allergener i støvet, har uttalt at ”det til en hver tid er omtrent en halv katt i de fleste skoler og barnehager”.

De mest aktive allergenene hos katt finnes i kattespyttet. Katten slikker til seg litt ”polish” fra noen kjertler i enden, og pusser pelsen med det. Slik spres hissige allergener i pelsen, og de tørker raskt inn, løsner og blir svevestøv.

Kattevask?

Det er vist at allergenstøvingen fra katter kan reduseres betydelig hvis katten vaskes 1 - 2 ganger i uken.

Ved svak eller moderat allergi mot katt kan da noen personer tåle å være i nærheten av katten. Normalt avskyr katter vann på pelsen. De fleste som prøver å vaske katter, opplever dette som en kamp mot en iltert klorende fiende, og vasking oppleves som nærmest dyreplageri av dem hvis kattene ikke er vennet til dette helt fra de var små.

Diagnosen “katteallergi” er vanligvis meget lett å stille  ut fra sykehistorien. Allergitesting både med hudtest (prikktest) og blodprøver med preparater fra katt er  meget pålitelig og treffsikker.