Hvert år blir de minste barna alvorlig syke av RS-virus. For de fleste går infeksjonen over av seg selv, men for de minste spedbarna kan RS-virus føre til pustevansker, sykehusinnleggelse og stor belastning for både barnet, familien og helsetjenesten. Hvert år legges rundt 1 000 barn under ett år inn på sykehus med RSV-sykdom i Norge. Det viser hvor alvorlig sykdomsbyrden er, både for barna, familiene og helsetjenesten.
Alvorlig RSV-infeksjon kan også få konsekvenser utover den akutte sykdomsfasen. Barn som opplever alvorlig RSV-infeksjon, særlig før seks måneders alder, har økt risiko for å utvikle gjentatt astmatisk bronkitt eller astma senere i barneårene. RSV er også en av de vanligste triggerne for det som kalles infeksjonsutløst astma eller forkjølelsesastma hos små barn. Dette understreker hvor viktig forebygging er, både for å redusere akutt sykdom og for å forebygge senere luftveisplager.
Dette er ikke en ny eller ukjent utfordring. Det finnes forebyggende tiltak. Folkehelseinstituttet har anbefalt at beskyttelse mot RS-virus for spedbarn innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Beskyttelsen kan gis enten gjennom vaksine til gravide i svangerskapet eller gjennom et langtidsvirkende antistoff til barnet etter fødsel.
Likevel lar regjeringen saken bli liggende.
Norges Astma- og Allergiforbund er svært kritisk til at regjeringen ikke følger opp i revidert nasjonalbudsjett. Når fagmyndighetene allerede har gjort vurderingene, og når andre nordiske land har kommet lenger enn Norge, holder det ikke å vise til videre prosesser og senere budsjettvurderinger. Dette handler ikke lenger først og fremst om utredning. Det handler om politisk vilje.
I praksis betyr dagens situasjon at foreldre som ønsker å beskytte barnet sitt, selv må finne fram til informasjon og betale for vaksinen. Det gjør beskyttelse mot alvorlig luftveissykdom avhengig av foreldrenes økonomi, kunnskap og kapasitet. Slik bør ikke et viktig forebyggende helsetiltak organiseres.
Beskyttelse av spedbarn mot alvorlig RS-virus bør være offentlig finansiert og tilgjengelig for alle. Forebygging skal ikke være forbeholdt familier som har råd til å betale selv.
Saken er også et tydelig eksempel på avstanden mellom det regjeringen sier om forebygging og det regjeringen faktisk prioriterer. Det snakkes ofte om at helsetjenesten må bli mer bærekraftig, at sykdom må forebygges tidligere, og at presset på sykehusene må reduseres. Da er det vanskelig å forstå hvorfor et konkret forebyggende tiltak mot en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse blant de minste barna ikke prioriteres.
Revidert nasjonalbudsjett var en mulighet til å få dette på plass før neste RSV-sesong. Den muligheten bruker ikke regjeringen.
Det kan få konsekvenser. Folkehelseinstituttet har tidligere pekt på at det vil ta tid å etablere et program, blant annet på grunn av behov for anbud og nødvendige avklaringer. Jo lenger regjeringen venter, desto større er risikoen for at norske spedbarn også neste sesong står uten et offentlig og likeverdig tilbud.
Norges Astma- og Allergiforbund mener regjeringen må snu. Stortinget bør sørge for at forebyggende tiltak mot RS-virus for spedbarn kommer på plass senest innen RSV-sesongen 2026/2027.
Når kunnskapen finnes, tiltakene finnes og behovet er godt dokumentert, er det ikke godt nok å vente. Regjeringen må vise at forebygging betyr mer enn fine ord.