Hopp til hovedinnhold

Hvilke rettigheter har matallergiske barn i barnehage og skole?

Barnehage og skole skal tilrettelegge for barn med matallergi, men hvilken tilrettelegging som kan forventes, avhenger av barnets alder og allergiens alvorlighetsgrad.

Sist oppdatert 21. mars, 2023

Barnehage og skole skal tilrettelegge 

Ifølge de nasjonale faglige retningslinjene mat og måltider i barnehagen og mat og måltider i skolen skal skolen eller barnehagen ta hensyn til barn med særlige behov knyttet til mat og måltider, inkludert matallergi og matintoleranser. Barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud til det allergiske barnet. Skolen skal tilstrebe at alle elever kan bli servert samme mat. 

Det betyr at barn har krav på tilrettelegging ved matallergi, men behovet skal dokumenteres med en grundig utredning av barnet. Hvilken tilrettelegging barnet har behov for er individuelt, og skal komme frem i legeerklæringen når barnet utredes. 

Foresatte har ansvar for å gi informasjon om hva barnet reagerer på, hvilke symptomer barnet kan få, graden av sensitivitet og hvordan en eventuell allergisk reaksjon skal behandles. Barnehagen eller skolen må sørge for at den har de nødvendige opplysningene skriftlig, sørge for opplæring av ansatte og sikre at det foreligger gode rutiner for å ivareta det allergiske barnet, uten at det går på bekostning av resten av barnegruppen.

For å sikre at det allergiske barnets helse og sikkerhet blir ivaretatt, er det viktig å etablere et godt samarbeid mellom foresatte, lege/helsesykepleier og skolens/barnehagens ansatte. Kommunikasjon er avgjørende for et godt resultat, og at alle parter skal føle seg trygge.  

Helsedirektoratets veileder for håndtering av nøtteallergi i barnehager og skoler, beskriver nærmere hva som kreves av den enkelte part. 

Praksisen som beskrives for håndtering av nøtteallergi gjelder også for andre matallergier.

Hvilken tilrettelegging kan du forvente?

Det er flere hensyn som skal ivaretas når man innfører tiltak, både når det gjelder det allergiske barnet, og resten av barnegruppen. Gjennom gode rutiner skal det tilstrebes at det allergiske barnet ikke får i seg mat det ikke tåler. Det er viktig at alle ansatte skal kunne forhindre, men også gjenkjenne og behandle allergiske reaksjoner hvis uhellet først er ute.

Er det fare for at et barn kan få anafylaktisk sjokk, også kalt allergisk sjokk, må foresatte sørge for at barnehagen eller skolen har adrenalinpenn tilgjengelig. Husk å følge med på utløpsdato og å fornye adrenalinpennen ved behov. Alle ansatte skal vite hvor adrenalinpennene oppbevares, og når og hvordan de skal brukes.

Eksempler på tiltak som kan gjøres i skolen/barnehagen er:

!

RAAO (Regionalt Senter for Astma Allergi og Overfølsomhet) har utviklet en rekke nyttige informasjonsfilmer som beskriver håndtering av matallergi barnehager og skoler. Se videoene her. 

Anbefaler ikke forbud mot matvarer 

Det er mye som tyder på at forbud mot enkelte matvarer i skolen eller barnehagen kan virke mot sin hensikt. Et forbud bør unngås så langt det er mulig, og med mindre det er strengt nødvendig. Barnets alder er en viktig faktor her.

i

Å fraråde forbud betyr ikke at allergien bagatelliseres. Det betyr at det stilles større krav til barnehagen eller skolen om at de skal kunne håndtere allergien på en god og trygg måte, uten at hele barnehagen eller skolen må holde seg borte fra matvaren.

Å tilrettelegge for barnets behov gir barnet større trygghet og mer mestring, fordi de ellers i samfunnet også kan møte på matvaren de er allergisk mot. 

I de få tilfellene hvor et totalforbud mot en matvare er absolutt nødvendig, må dette være dokumentert i legeerklæring fra en spesialist. I slike tilfeller bør forbudet begrenses så mye som mulig. Det betyr at matvaren for eksempel kan forbys på det allergiske barnets avdeling, men ikke nødvendigvis i hele barnehagen eller skolen. Håndtering av alvorlig allergi kan også løses ved å sette inn styrkede personalressurser.