Hvilke rettigheter har matallergiske barn i barnehage og skole?

Barnehage og skole skal tilrettelegge 

Ifølge de nasjonale faglige retningslinjene mat og måltider i barnehagen og mat og måltider i skolen skal skolen eller barnehagen ta hensyn til barn med særlige behov knyttet til mat og måltider, inkludert matallergi og matintoleranser. Barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud til det allergiske barnet. Skolen skal tilstrebe at alle elever kan bli servert samme mat. 

Det betyr at barn har krav på tilrettelegging ved matallergi, men behovet skal dokumenteres med en grundig utredning av barnet. Hvilken tilrettelegging barnet har behov for er individuelt, og skal komme frem i legeerklæringen når barnet utredes. 

Foresatte har ansvar for å informere om barnets matallergi, og for å fortløpende informere om endringer i diagnosen. Barnets legeerklæring gir viktig informasjon om hva barnet reagerer på, hvilke symptomer barnet kan få, graden av sensitivitet og hvordan en eventuell allergisk reaksjon skal behandles. Barnehagen eller skolen må sørge for at den har de nødvendige opplysningene skriftlig, sørge for opplæring av ansatte og sikre at det foreligger gode rutiner for å ivareta det allergiske barnet. Hvis barnet har behov for tilrettelegging og individuelle tiltak, beskrives dette i barnets legeerklæring.

For å sikre at det allergiske barnets helse og sikkerhet blir ivaretatt, er det viktig å etablere et godt samarbeid mellom foresatte, helsesykepleier og skolens/barnehagen. Kommunikasjon er avgjørende for et godt resultat, og at alle parter skal føle seg trygge.  

Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for håndtering av matallergi i barnehager og skoler gir råd om fornuftige og trygge tiltak for håndtering av matallergi. Målet med rådene er færrest mulig restriksjoner for barnet, og at de tiltakene som settes inn støtter opp under barnets utvikling, og etter hvert mestring, av sin egen matallergi.

Hvilken tilrettelegging kan du forvente?

Det er flere hensyn som skal ivaretas når man innfører tiltak, både når det gjelder det allergiske barnet, og resten av barnegruppen. Gjennom gode rutiner skal det tilstrebes at det allergiske barnet ikke får i seg mat det ikke tåler. Det er viktig at alle ansatte kan forebygge, men også gjenkjenne og behandle allergiske reaksjoner hvis uhellet først er ute. Barnehager og skoler skal ha skriftlige rutiner for dette, og for håndtering av akutte, allergiske reaksjoner.   

Barn med alvorlig allergi, og som bruker adrenalinpenn til behandling, skal ha to adrenalinpenner tilgjengelig i barnehage/skole. Disse skal oppbevares på et fast sted, og være med på turer og utflukter. Foresatte har ansvar for at barnehagen eller skolen har adrenalinpenn tilgjengelig. Husk å følge med på utløpsdato og å fornye adrenalinpennen ved behov. Alle ansatte skal vite hvor adrenalinpennene oppbevares, og gis opplæring slik at de kan behandle alvorlige allergiske reaksjoner. 

Eksempler på tiltak som kan gjøres i skolen/barnehagen er:

• Når det serveres mat i barnehagen eller på skolen, bør det tilstrebes at alle barn får servert den samme maten, så langt det lar seg gjøre. Dette kan for eksempel gjøres ved at det lages en mindre porsjon av samme matrett tilpasset det allergiske barnet. 
• I barnehagen: Det allergiske barnet kan gjerne plasseres på enden av bordet, sammen med en voksen som kan observere og følge med i spisesituasjonen for å sikre at barnet ikke kommer i kontakt med mat det ikke tåler, eller at barna bytter mat. Barnet bør ikke plasseres på eget bord eller i et eget rom, av hensyn til det psykososiale.
• Hender bør vaskes både før og etter et måltid for å hindre at svært allergiske barn kommer i kontakt med mat de ikke tåler.
• Godt renhold er spesielt viktig der småbarn oppholder seg. De ansatte bør derfor fjerne matsøl på møbler og gulv, og vaske spiseområdet etter måltidet.
• Bestikk og redskaper bør skylles i kaldt vann før de settes i oppvaskmaskin.

Anbefaler ikke forbud mot matvarer 

Det er mye som tyder på at forbud mot enkelte matvarer i skolen eller barnehagen kan virke mot sin hensikt. Et forbud bør unngås så langt det er mulig, og med mindre det er strengt nødvendig. Barnets alder er en viktig faktor her.

Å tilrettelegge for barnets behov gir barnet større trygghet og mer mestring, fordi de ellers i samfunnet også kan møte på matvaren de er allergisk mot. 

For å begrense muligheten for at barnet får i seg mat det ikke tåler, kan de aller minste barnehagebarna ha behov for individuelle tiltak rundt måltidene. Mye kan løses med gode rutiner og styrkede personalressurser, men i spesielle tilfeller kan det være nødvendig med et lokalt forbud mot enkelte matvarer ved småbarnets base/avdeling. I slike tilfeller bør forbudet begrenses så mye som mulig. Det betyr at matvaren for eksempel kan forbys på det allergiske barnets avdeling, men ikke nødvendigvis i hele barnehagen eller skolen. Individuelle tiltak er basert på vurdering av lege med allergologisk kompetanse, og beskrives i barnets legeerklæring.

I dette webinaret snakker Ingvild Gaare-Olstad ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) på Oslo Universitetssykehus om matallergi, og hvordan man tilrettelegger for det allergiske barnet i skole og barnehage.