For å stille en astmadiagnose hos voksne (og barn over 6 år) må legen måle lungekapasitet ved hjelp av en lungefunksjonstest, kalt spirometri. Spirometri er en undersøkelse som måler to forskjellige egenskaper ved lungene: Mengde (volum) luft som pustes ut og strømningshastigheten til denne luften (flow). Til sammen gir måling av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. Spirometri kalles derfor en lungefunksjonsundersøkelse. Denne undersøkelsen er en av de viktigste metodene man har for å undersøke lungefunksjonen og brukes svært mye hos blant astma-pasienter, som ofte har trange luftveier med redusert luftstrøm (obstruksjon).
Det er også viktig at legen lytter til pasientens sykehistorie med tanke på symptomer og plager, hvordan disse har artet seg og hvor lenge de har vart. Det kan også være relevant for legen å vite om det er flere i familien med astma, atopisk eksem eller allergi, fordi astma er delvis arvelig betinget. Når man stiller en astmadiagnose er det også avgjørende for tilstrekkelig behandling at du sammen med legen finner ut hva som trigger din astma, slik at dette kan tas hensyn til i din behandlingsplan.
For å finne ut om du har anstrengelsesutløst astma går du gjennom en lungefunksjonstest/spirometri mens du er i ro, for deretter å gjøre tilsvarende test mens du anstrenger deg, for eksempel ved løping i trapper eller på tredemølle. Hvis testen etter anstrengelsen viser et dårligere resultat enn før anstrengelsen, kan det bety at du har anstrengelsesutløst astma. Får du astmasymptomer bare når du er ute i kuldegrader bør testen utføres på en kald dag eller ved bruk av kald luft.
Det er også mulig å gjennomføre en slik lungefunksjonstest for å diagnostisere yrkesrelatert astma. Da må du eksponeres for de stoffene/partiklene du utsettes for på arbeidsplassen og gjennomføre lungefunksjonstest før og etter, for å se om lungekapasiteten endres.
Dersom legen ikke klarer å fastslå en diagnose på grunnlag av en lungefunksjonstest er det også viktig å være klar over at det finnes noen differensialdiagnoser til astma, altså andre lungesykdommer som kan minne om/forveksles med astma. Det kan for eksempel være Eilo, kols eller kronisk bronkitt.